Thor Heyerdahl seilte over Stillehavet på balsakflåten Kon-Tiki i 1947 for å bevise at polynesierne kunne ha kommet fra Sør-Amerika.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-06
Thor Heyerdahl (1914–2002) var en norsk etnograf, eventyrer og zoolog, mest kjent for sin banebrytende Kon-Tiki-ekspedisjon i 1947. Hans arbeid utfordret mange etablerte vitenskapelige teorier om folkevandring og tidlige sjøfartsruter.
Hovedmålet med Kon-Tiki-ekspedisjonen var å bevise at det var teknologisk mulig for oldtidens søramerikanere å ha seilt over Stillehavet og befolket Polynesia. På den tiden var den rådende teorien at Polynesia ble befolket fra Asia. Heyerdahl mente imidlertid at vind- og havstrømmene gjorde en slik reise fra Sør-Amerika mer sannsynlig.
Flåten, som fikk navnet Kon-Tiki etter en inkagud, ble bygget av balsatre og andre naturlige materialer, nøyaktig slik man trodde inkaene ville ha gjort det. Med et mannskap på seks, inkludert Heyerdahl selv, la flåten ut fra Callao i Peru. Etter 101 dager og en seilas på over 8 000 kilometer, strandet Kon-Tiki på Raroia-atollen i Fransk Polynesia. Dette beviste at en slik reise var gjennomførbar med primitiv teknologi.
Selv om Heyerdahls teorier om Polynesias befolkningshistorie ikke fullt ut er akseptert av det vitenskapelige miljøet i dag (DNA-forskning peker mot asiatisk opprinnelse), er hans ekspedisjoner anerkjent som enestående bragder innen utforskning og et viktig bidrag til forståelsen av tidlig sjøfart. Kon-Tiki-ekspedisjonen inspirerte millioner og viste menneskets vilje til å utfordre det ukjente. Filmen om Kon-Tiki vant Oscar for beste dokumentar i 1951, og flåten kan i dag ses på Kon-Tiki Museet i Oslo.