Norge har to offisielle skriftspråk: bokmål og nynorsk. Bokmål brukes av flertallet, mens nynorsk er basert på norske dialekter.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-06
Norge er et unikt land med to offisielle skriftspråk: bokmål og nynorsk. Dette kan virke forvirrende for mange, spesielt de som lærer norsk, men det er en viktig del av norsk kultur og identitet. Begge målformene har sin egen historie og sin plass i det norske samfunnet.
Bokmål er den mest brukte målformen i Norge. Rundt 85-90% av befolkningen bruker bokmål som sitt primære skriftspråk. Det har sine røtter i det danske skriftspråket som ble brukt i Norge under unionstiden med Danmark. Over tid har bokmålet utviklet seg til å inkludere mer norske ord og uttrykk, men det har fortsatt mange likheter med dansk. Bokmål er dominerende i de fleste byer og i Østlandsområdet.
Nynorsk, derimot, ble utviklet på 1800-tallet av Ivar Aasen. Han reiste rundt i Norge og samlet inn dialekter for å skape et skriftspråk basert på de norske folkemålene, uavhengig av dansk innflytelse. Målet var å gi Norge et eget, genuint norsk skriftspråk. Nynorsk er spesielt utbredt på Vestlandet og i deler av Midt-Norge. Selv om færre bruker nynorsk, er det et levende skriftspråk som brukes i skoler, media og offentlig forvaltning i mange kommuner. Alle offentlige etater er pålagt å betjene befolkningen på begge målformer.
Eksistensen av to skriftspråk reflekterer Norges historie og den sterke dialektvariasjonen i landet. Det handler om språklig mangfold og retten til å bruke sin egen målform. Begge målformene er likeverdige, og i skolen lærer elevene om begge, selv om de primært skriver på enten bokmål eller nynorsk. For utlendinger som lærer norsk, er det viktig å være klar over begge målformene, da man vil møte dem i ulike sammenhenger og regioner.