Mange mennesker blir usikre når sykdom eller skade oppstår utenfor fastlegens åpningstid. Det kan starte med noe lite: et barn som våkner med høy feber, en eldre forelder som virker mer forvirret enn vanlig, en smerte i magen som ikke slipper taket, et fall på isen, en infeksjon som plutselig kjennes mer alvorlig.

I slike øyeblikk er det lett å kjenne kroppen reagere før tankene rekker å sortere situasjonen. Man blir redd for å overdrive, men også redd for å vente for lenge.

Nettopp derfor er det viktig å forstå hva legevakten faktisk er til for. Legevakten er ikke ment å erstatte fastlegen ved vanlige, stabile helseplager. Samtidig er den heller ikke bare for dramatiske nødsituasjoner. Den ligger i et mellomrom: når du trenger medisinsk vurdering raskt, og det ikke kan vente til fastlegen er tilgjengelig.

De tre nivåene: fastlege, 116 117 og 113

I Norge ringer du legevakten på 116 117. Dersom det står om liv og helse, skal du ringe 113.

Fastlegen er riktig når problemet kan vente til vanlig åpningstid. Legevakten er riktig når du trenger hjelp samme dag eller samme kveld, og fastlegen ikke er tilgjengelig. 113 er riktig når det kan være akutt fare for liv, pust, sirkulasjon eller bevissthet.

Hvis noen ikke får puste normalt, har sterke brystsmerter, plutselig lammelse, problemer med å snakke, er bevisstløs, har store blødninger, alvorlige skader eller virker kritisk syk, skal du ikke sitte og vurdere lenge. Da ringer du 113. Mange nøler fordi de ikke vil være til bry. Men i akutte situasjoner er nøling farligere enn å ringe.

Når legevakten er riktig valg

Legevakten bør kontaktes når tilstanden haster, men ikke virker umiddelbart livstruende. Det kan gjelde høy feber med tydelig nedsatt allmenntilstand, smerter som er sterke eller uvanlige, mistanke om brudd, sår som kan trenge behandling, akutt forverring av astma, diabetes eller annen kronisk sykdom.

Det kan også gjelde urinveisplager med feber, dehydrering, kraftig oppkast eller diaré, infeksjoner som utvikler seg raskt, eller psykisk krise der personen trenger hjelp før neste virkedag.

Dette betyr ikke at alle slike symptomer automatisk krever oppmøte. Ofte vil legevakten gi råd på telefon først. Derfor bør du ringe før du drar, med mindre situasjonen er akutt nok til 113.

Barn og febervurdering

Barn skaper ofte ekstra usikkerhet. Feber hos barn er vanlig, men barnets allmenntilstand er ofte viktigere enn tallet på termometeret alene.

Et barn som drikker, har kontakt, reagerer normalt og kvikner litt til etter febernedsettende, kan ofte observeres hjemme. Et barn som er slapt, vanskelig å få kontakt med, puster tungt, har stiv nakke, utslett som ikke blekner ved trykk, tegn til dehydrering, vedvarende smerter eller virker alvorlig sykt, bør vurderes raskt.

Ved alvorlige pustevansker, blålig hud, bevissthetspåvirkning eller kramper skal du ringe 113. Foreldre kjenner ofte barnets normale uttrykk. Når noe føles tydelig annerledes, bør den magefølelsen tas på alvor.

Eldre og stille sykdomstegn

Eldre mennesker kan vise sykdom mer stille. En urinveisinfeksjon, lungebetennelse eller dehydrering kan hos eldre vise seg som forvirring, falltendens, slapphet eller plutselig funksjonsfall mer enn tydelige smerter.

Derfor bør pårørende være oppmerksomme når en eldre person plutselig blir annerledes. Hvis personen virker akutt forvirret, svært slapp, har tung pust, brystsmerter, tegn på hjerneslag eller fall med mulig alvorlig skade, må hjelpen komme raskt.

Brystsmerter og hjerneslag

Brystsmerter er et område der man ikke bør være for forsiktig med å søke hjelp. Trykkende smerter i brystet, smerter som stråler til arm, rygg, kjeve eller mage, tung pust, kaldsvette, kvalme eller sterk sykdomsfølelse kan være tegn på alvorlig tilstand.

Ring 113 ved mistanke om hjerteinfarkt. Ikke kjør selv. Det samme gjelder plutselige symptomer på hjerneslag: skjevt smil, lammelse i arm eller bein, talevansker, synsforstyrrelser, kraftig svimmelhet eller plutselig forvirring. Ved slike tegn teller tiden.

Pustevansker og magesmerter

Pustevansker må vurderes alvorlig. Lett hoste eller forkjølelse kan ofte vente, men tung pust, piping som ikke bedres med vanlig medisin, blå lepper, vansker med å snakke i hele setninger, rask forverring eller pustebesvær hos barn bør føre til rask kontakt.

Magesmerter kan være ufarlige, men også alvorlige. Kontakt legevakt ved sterke eller økende magesmerter, smerter sammen med feber og redusert allmenntilstand, vedvarende oppkast, blod i avføring eller oppkast, mistanke om blindtarmbetennelse, sterke smerter hos gravide.

Mange prøver å tolke magesmerter som noe de har hatt før. Det kan være riktig, men endring er viktig. Ny smerte, annerledes smerte eller smerte som utvikler seg raskt, bør ikke bagatelliseres.

Skader og fall

Skader er et annet vanlig legevakttema. Mindre skrubbsår, lette forstuinger og små kutt kan ofte håndteres hjemme eller hos fastlege.

Ring legevakten ved mistanke om brudd, større kutt som spriker, sår som ikke slutter å blø, bittskader, hodeskade med kvalme, oppkast, forvirring eller søvnighet, øyeskader, brannskader som er store eller sitter på utsatte steder.

Ved alvorlig ulykke, bevisstløshet, store blødninger, nakkeskade, alvorlige brannskader eller stor skadeenergi ringer du 113.

Akutt psykisk krise

Psykisk helse hører også hjemme i vurderingen. Mange tror legevakten bare gjelder kroppslige symptomer, men akutte psykiske kriser kan også kreve hjelp. …