ifingo samler over 15 000 læringsressurser – modellbesvarelser, eksempeloppgaver og eksamenssett med fasit i 34 fag for VG1–VG3 – matematikk, norsk, realfag og samfunnsfag – pluss AI-leksehjelp som forklarer steg for steg. Alt pensum, ett sted, etter LK20.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-08-21
Ja. ifingo har modellbesvarelser med karakter i 34 fag – essay, fagartikkel, analyser, kortsvar og fullstendige eksamenssett med fasit, pluss AI-leksehjelp som forklarer oppbygningen.
ifingo har eksempeloppgaver, skrivemaler og disposisjoner for essay, fagartikkel, novelleanalyse, diktanalyse, retorisk analyse og kortsvar – pluss eksamenssett med løsningsforslag. Alt i tråd med LK20.
Du kan begynne gratis og lese et utvalg modellbesvarelser og ressurser. Full tilgang koster 99 kr/måned uten bindingstid.
34 fag for VG1–VG3, blant annet norsk, engelsk, matematikk, kjemi, fysikk, biologi, historie, geografi, samfunnskunnskap, religion og psykologi.
Ja. Innholdet fungerer offline, så modellbesvarelser, sammendrag og begrepsordbøker er tilgjengelig uten internett.
En praktisk og grundig guide for deg som lurer på hvordan du kan få psykologhjelp, arbeidsrettet oppfølging eller psykisk helsestøtte gjennom NAV og helsetjenesten. Artikkelen forklarer forskjellen mellom NAV, fastlege, psykolog, kommunale tilbud og spesialisthelsetjenesten, og viser hvordan du går fram steg for steg.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-08-21
Mange som søker etter hvordan få psykolog hos NAV, gjør det i en situasjon der livet allerede føles tungt. Kanskje har man vært sykmeldt lenge. Kanskje klarer man ikke å møte opp på jobb. Kanskje står man utenfor arbeidslivet og kjenner at angst, depresjon, utmattelse eller uro gjør vanlige krav nesten umulige.
Da er det lett å håpe at NAV kan gi en rask vei til psykolog. Men systemet er litt mer sammensatt enn det. NAV er først og fremst en arbeids- og velferdsetat, ikke en vanlig behandlingsinstans.
Det betyr ikke at NAV ikke kan hjelpe. Det betyr at hjelpen ofte handler om arbeid, aktivitet, mestring, veiledning og tiltak, mens selve behandlingen ofte går gjennom fastlege, kommunehelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten.
Første steg er å avklare hva du egentlig trenger. Trenger du psykologbehandling for angst, depresjon, traumer eller andre psykiske plager? Da er fastlegen ofte riktig startpunkt.
Trenger du hjelp fordi psykiske helseplager gjør det vanskelig å komme i arbeid, beholde arbeid eller følge opp NAV-aktiviteter? Da bør du snakke med NAV-veilederen din.
Mange trenger begge deler samtidig. Det er helt vanlig. En person kan trenge behandling for å få det bedre, samtidig som NAV hjelper med arbeidsevnevurdering, tilrettelegging, tiltak eller gradvis tilbakeføring til jobb.
Forklar konkret hvordan du har det. Ikke bare si at du er stresset. Beskriv søvn, konsentrasjon, energi, angst, nedstemthet, panikk, isolasjon, arbeidsevne og hva du ikke lenger klarer i hverdagen.
Fastlegen kan vurdere om du bør henvises til psykolog, distriktspsykiatrisk senter, kommunalt psykisk helsetilbud eller andre tjenester.
Dersom plagene påvirker arbeid eller aktivitet, skriv kort og tydelig til NAV-veilederen din: "Jeg har psykiske helseplager som gjør det vanskelig å møte opp, søke jobb eller gjennomføre tiltak. Jeg ønsker å snakke om hvilken støtte NAV kan tilby, og om arbeidsrettet oppfølging eller rådgivning kan være aktuelt."
NAV kan i noen tilfeller vurdere arbeidsrettede tilbud for personer med psykiske helseutfordringer, for eksempel arbeidsrådgivning, jobbmestring, oppfølgingstiltak eller samarbeid mellom arbeid og helse.
Dette er ikke alltid det samme som vanlig psykologbehandling, men kan være svært viktig hvis målet er å fungere bedre i arbeid eller aktivitet.
NAV vurderer ofte behov ut fra hvordan helsen påvirker arbeidsevnen. Derfor kan legeerklæring, behandlingsnotat, sykmelding, tidligere utredninger eller en tydelig beskrivelse av funksjonsfall være nyttig.
Det viktigste er ikke å bruke dramatiske ord, men å være konkret. Hva skjer når du prøver å jobbe? Får du panikk? Klarer du ikke konsentrere deg? Blir du utmattet etter korte oppgaver? Unngår du mennesker? Slike beskrivelser hjelper både lege og NAV å forstå situasjonen.
Tilbud varierer mellom fylker og kommuner. Noen steder finnes arbeidsrettet behandling, jobbspesialist, Senter for jobbmestring eller andre tiltak. Andre steder er tilbudet mer begrenset.
Spør NAV-veilederen direkte: "Finnes det tiltak i mitt område for personer med psykiske helseplager som vil tilbake i jobb?"
Etter samtaler med NAV kan det være lurt å sende en kort melding som oppsummerer hva dere ble enige om. Da blir prosessen tydeligere.
Skriv for eksempel: "Takk for samtalen. Slik jeg forstår det, skal vi vurdere arbeidsrettet oppfølging på grunn av psykiske helseplager. Jeg kontakter fastlegen for dokumentasjon." Dette gjør det lettere å unngå misforståelser.
Mange blir frustrerte fordi de ber NAV om psykolog og får et uklart svar. Ofte skyldes det at NAV og helsetjenesten har ulike roller. Fastlegen vurderer behandling. NAV vurderer arbeid, aktivitet, ytelser og tiltak.
En svak formulering til NAV er: "Jeg trenger psykolog." En sterkere formulering er: "Psykiske helseplager gjør at jeg ikke klarer å stå i arbeid eller gjennomføre tiltak. Jeg ønsker vurdering av arbeidsrettet støtte, og jeg følger samtidig opp behandling via fastlege." Dette viser tydelig hvorfor NAV er relevant.
Det er også viktig å vite hva du gjør ved akutt krise. Hvis du står i fare for å skade deg selv, har selvmordstanker eller ikke klarer å være trygg, skal du ikke vente på NAV.
Da kontakter du legevakt, fastlege, akutteam eller nødnummer. NAV kan være viktig i langvarig oppfølging, men akutt psykisk helsehjelp hører hjemme i helsetjenesten.
Mange føler skam når de skal forklare psykiske plager til NAV. De er redde for å virke svake, late eller vanskelige. Men en god beskrivelse av psykisk helse handler ikke om å overbevise noen dramatisk. Det handler om å gjøre det usynlige synlig.
Angst kan se ut som unngåelse. Depresjon kan se ut som passivitet. Utmattelse kan se ut som manglende motivasjon. Derfor er konkret språk viktig. Forklar hva som faktisk skjer i kroppen og hverdagen. …