Har du bodd i Norge i under seks år, kan du følge en egen norsk-læreplan med egen eksamen og uten krav om sidemål. Her er hva som gjelder, hva som skiller den fra ordinær norsk, og hvordan du forbereder deg.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-03
Har du bodd i Norge i under seks år, kan du følge en egen norsk-læreplan med egen eksamen. Her er hva som gjelder, hva som skiller den fra ordinær norsk, og hvordan du forbereder deg.
Norsk for elever med kort botid er en egen læreplan i norskfaget for deg som har bodd kort tid i Norge. Den har fagkodene NOR1414 (studieforberedende) og NOR1415 (yrkesfag og påbygging), og den fører fram til samme vitnemål som ordinær norsk.
Hovedforskjellen er at læreplanen tar hensyn til at du fortsatt bygger opp norskspråket ditt samtidig som du skal jobbe faglig med tekst. Du skal fortsatt analysere, tolke, drøfte og skrive fagtekster — men vurderingen legger mer vekt på innhold, forståelse og faglig resonnement, og mindre vekt på formell språkriktighet enn i ordinær norsk.
Den viktigste praktiske forskjellen for de fleste: du har ikke krav om sidemål. Du skriver bare på ett skriftspråk, og du får én skriftlig karakter i stedet for to.
Hovedregelen er at du må ha kort botid i Norge — i praksis under seks år når du starter på videregående. Det er skolen din som avgjør om du oppfyller vilkårene, og reglene kan endre seg. Sjekk alltid med rådgiveren eller kontaktlæreren din før du planlegger ut fra denne siden.
| Spørsmål | Kort svar |
|---|---|
| Får jeg samme vitnemål? | Ja. Læreplanen gir generell studiekompetanse på lik linje med ordinær norsk. |
| Må jeg ha sidemål? | Nei. Du får én skriftlig karakter, ikke to. |
| Er det «lettere» norsk? | Nei. Kravene til faglig innhold er de samme. Det er språkvurderingen som er tilpasset. |
| Kan jeg bytte underveis? | Det avgjøres av skolen. Ta det opp tidlig, ikke rett før eksamen. |
| Gjelder det også privatister? | Ja, men du melder deg opp i egen fagkode. Sjekk fagkoden nøye ved oppmelding. |
Skriftlig eksamen har samme form som ordinær norsk: du får et tekstvedlegg og oppgaver som ber deg lese, analysere og skrive. Du møter både kortsvar og langsvar, og du skal kunne skrive i flere sjangre — særlig analyse, resonnerende tekst og fagartikkel.
Muntlig eksamen følger vanlig mønster med forberedelsesdel og framlegg, etterfulgt av faglig samtale. Her teller det mye at du kan forklare fagbegreper med egne ord og vise til teksten du har jobbet med.
Det du bør trene mest på:
Den vanligste feilen blant elever med kort botid er å skrive for komplisert. Mange prøver å bruke lange setninger og avanserte ord for å virke faglige, og mister kontrollen på både grammatikk og innhold.
Sensor belønner klarhet. Korte, tydelige setninger med riktig fagbegrep er alltid bedre enn lange setninger du ikke styrer. Skriv ett poeng per avsnitt, start avsnittet med en temasetning, og forklar alltid hva eksempelet ditt viser.
| I stedet for | Skriv heller |
|---|---|
| «Man kan si at forfatteren på mange måter kanskje prøver å belyse ...» | «Forfatteren viser ...» |
| «Dette er noe som gjør at leseren blir påvirket» | «Virkningen er at leseren ...» |
| «Teksten handler om mange ting» | «Teksten handler om utenforskap.» |
Du trenger ikke et stort generelt ordforråd for å gjøre det bra på norskeksamen. Du trenger et presist fagordforråd. Det er en kortere liste enn de fleste tror.
Prioriter disse: virkemiddel, virkning, tema, budskap, motiv, konflikt, synsvinkel, forteller, kontrast, gjentakelse, symbol, miljøskildring, personskildring, sakprosa, skjønnlitteratur, argument, påstand, belegg, motargument, kilde.
Lær hvert ord med en ferdig setning du kan gjenbruke. For eksempel: «Et sentralt virkemiddel er kontrasten mellom ... og ...» Da har du både ordet og en setningsstruktur som fungerer under tidspress.
Hvis du samtidig jobber med generell norsk, bør du bruke de to sammen. Nivådelt lesing og lytting bygger språket; norskfaget bygger fagspråket. På ifingo kan du gå fram og tilbake mellom dem.
| Periode | Fokus | Konkret arbeid |
|---|---|---|
| 8–6 uker før | Fagbegreper | Lær 20 fagord med ferdige setninger. Skriv ett kortsvar i uka. |
| 6–4 uker før | Kortsvar | Skriv to kortsvar i uka med påstand, tekstbelegg og virkning. Rett dem selv. |
| 4–2 uker før | Langsvar | Skriv innledning og to hoveddelsavsnitt. Tren på temasetninger. |
| 2–1 uke før | Tidspress | Skriv en hel oppgave på eksamenstid. Lag feilbank over det du gjentar. |
| Siste dagene | Repetisjon | Gå gjennom feilbanken og de faste formuleringene. Ikke lær noe nytt. |
Nei. Elever som følger læreplanen for kort botid har ikke krav om sidemål, og får én skriftlig karakter i norsk i stedet for to.
Ja. Læreplanen gir generell studiekompetanse på lik linje med ordinær norsk, forutsatt at du fullfører de øvrige fagene dine.
Nei. Kravene til faglig innhold, analyse og drøfting er de samme. Det som er tilpasset, er hvordan språket ditt vurderes, og at du slipper sidemål.