Infinitiv – grunnformen av verb

Infinitiv er grunnformen av verbet – den du finner i ordboka, for eksempel «å spise», «å lese», «å bo».

Infinitiv står ofte med «å» foran. Men etter modalverb (kan, vil, skal, må, bør) bruker vi infinitiv uten «å».

Infinitiv med «å»

• Jeg liker å lese. (I like to read)
• Hun prøver å snakke norsk. (tries to speak)
• Det er fint å bo i Norge. (nice to live)
• Han har lyst til å reise. (wants to travel)

Infinitiv uten «å» – etter modalverb

• Jeg kan svømme. (can swim)
• Du vil spise. (want to eat)
• Han skal jobbe. (is going to work)
• Vi må gå nå. (must go)

Riktig	Feil
Jeg kan lese.	Jeg kan å lese.
Hun vil reise.	Hun vil å reise.
Vi må dra.	Vi må å dra.

Huskeregel: Modalverb (kan, vil, skal, må, bør) tar verbet rett etter seg – uten «å».

Infinitiv er den grunnleggende formen av verbet – den du slår opp i ordboka. Den står ofte med «å» foran: «å lese», «å gå», «å snakke».

Når faller «å» bort?

Etter modalverbene kan, vil, skal, må og bør bruker vi infinitiv uten «å»: «Jeg kan lese», ikke «Jeg kan å lese».

Når beholder vi «å»?

Infinitiv beholder «å» etter mange vanlige uttrykk, for eksempel «har lyst til å», «prøver å», «liker å», «det er fint å».

Vanlig feil: Å sette «å» etter modalverb («Jeg vil å spise») er en av de vanligste feilene. Etter kan/vil/skal/må kommer verbet rett på.