Vanlig bøyning av adjektiv

Vanlig bøyning av adjektiv – lær regelen med klare eksempler og interaktive øvelser. Nivå A2.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-03

Vanlig bøyning av adjektiv (A2)

Eksempler:

Hankjønn/HunkjønnIntetkjønnFlertall
penpentpene
storstortstore
sunnsuntsunne
nynyttnye
blåblåttblå
frifrittfrie

På norsk bøyer vi adjektiv etter kjønn og tall på substantivet de beskriver.

Hovedregler:

  • Hankjønn/Hunkjønn: Adjektivet står i sin grunnform.
  • Intetkjønn: Adjektivet får vanligvis en -t endelse.
    • Unntak: Hvis adjektivet slutter på -ig eller -sk, får det ingen -t (f.eks., vanskelig bil/hus/biler, norsk mann/språk/menn).
    • Unntak: Adjektiver som slutter på en vokal får bare -tt hvis vokalen er kort (f.eks., nytt hus, fritt valg). Adjektiver som slutter på en lang vokal får ikke -tt, det holder med at den står slik (f.eks., blå bil → blått hus).
  • Flertall (alle kjønn): Adjektivet får vanligvis en -e endelse.
  • To like konsonanter: Hvis adjektivet allerede slutter på to like konsonanter, beholdes disse når det får -t i intetkjønn. (f.eks., sunn → sunt)
Vanlig feil: Å glemme -t i intetkjønn: «et stort hus», ikke «et stor hus».

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo