Når vi ønsker å legge ekstra trykk på subjektet for å framheve det , kan vi sette det inn i en det -setning: Vanlig setning → Utbryting Tom er syk. Det er Tom som er syk. (ikke Eva) Læreren fortalte det. Det var læreren som fortalte det. (ikke noen andre) Faren hennes er fra India. Det er faren hennes som er fra…
Når vi ønsker å legge ekstra trykk på subjektet for å framheve det, kan vi sette det inn i en det-setning:
| Vanlig setning | → Utbryting | |
|---|
| Tom er syk. | Det er Tom som er syk. | (ikke Eva) |
| Læreren fortalte det. | Det var læreren som fortalte det. | (ikke noen andre) |
| Faren hennes er fra India. | Det er faren hennes som er fra India. | (ikke mora) |
| Elevene skal pynte til festen. | Det er elevene som skal pynte til festen. | (ikke lærerne) |
| En trener sa det. | Det var en trener som sa det. | (ikke jeg) |
Vi bruker Det er når hovedverbet eller hjelpeverbet er i presens.
Vi bruker Det var når hovedverbet eller hjelpeverbet er i preteritum.
Objektet kan framheves
| Vanlig setning | → Utbryting | |
|---|
| Vi skal lese kapittel 7. | Det er kapittel 7 vi skal lese. | (ikke kapittel 8) |
| Han elsker deg. | Det er deg han elsker. | (ikke en annen) |
| Jeg mente det. | Det var det jeg mente. | (ikke noe annet) |
Adverbialer kan framheves
| Vanlig setning | → Utbryting |
|---|
| Vi flyttet på grunn av jobben. | Det var på grunn av jobben vi flyttet. |
| Jeg finner de beste tilbudene på nettet. | Det er på nettet jeg finner de beste tilbudene. |
| Hun skal ta prøven i neste uke. | Det er i neste uke hun skal ta prøven. |