I norsk har substantivene tre grammatiske kjønn: hankjønn (maskulinum), hunkjønn (femininum) og intetkjønn (nøytrum). Ubestemt artikkel I entall har substantiv ofte en artikkel foran: Kjønn Artikkel Eksempler Hankjønn: en en mann, en hane, en bil, en stol, en klem, en vase Hunkjønn: ei eller en ei/en dame, ei/en…
I norsk har substantivene tre grammatiske kjønn:
hankjønn (maskulinum), hunkjønn (femininum) og intetkjønn (nøytrum).
Ubestemt artikkel
I entall har substantiv ofte en artikkel foran:
| Kjønn | Artikkel | Eksempler |
|---|
| Hankjønn: | en | en mann, en hane, en bil, en stol, en klem, en vase |
| Hunkjønn: | ei eller en | ei/en dame, ei/en høne, ei/en vogn, ei/en seng, ei/en lampe |
| Intetkjønn: | et | et barn, et menneske, et dyr, et tog, et bord, et bilde |
💡 Vi kan bruke ei eller en i hunkjønnsord. I skrift er artikkelen en mest brukt. Ei brukes mest i muntlig språk og er mest vanlig i konkrete, hverdagslige ord.
Hvilket kjønn er ordene?
Noen ganger forteller endelsen hvilket kjønn et substantiv er:
Hankjønn
| Endelse | Eksempler |
|---|
| -sjon | en stasjon, en nasjon |
| -else | en begynnelse, en oppdragelse |
| -dom | en ungdom, en barndom |
| -er (personer) | en lærer, en baker |
| -ør | en ingeniør, en direktør |
| -log | en biolog, en filolog |
Intetkjønn
| Endelse | Eksempler |
|---|
| -tek | et bibliotek, et apotek |
| -em | et problem, et system |
| -um | et studium, et visum |
| -eri | et bakeri, et tyveri |
| -gram | et program, et diagram |
| -ment | et dokument, et argument |
Men som oftest er det ikke mulig å vite hvilket kjønn et substantiv er. Da må vi lære artikkelen sammen med ordene.