Kjønn (genus)

I norsk har substantivene tre grammatiske kjønn:

hankjønn (maskulinum), hunkjønn (femininum) og intetkjønn (nøytrum).

Ubestemt artikkel

I entall har substantiv ofte en artikkel foran:

Kjønn	Artikkel	Eksempler
Hankjønn:	en	en mann, en hane, en bil, en stol, en klem, en vase
Hunkjønn:	ei eller en	ei/en dame, ei/en høne, ei/en vogn, ei/en seng, ei/en lampe
Intetkjønn:	et	et barn, et menneske, et dyr, et tog, et bord, et bilde

💡 Vi kan bruke ei eller en i hunkjønnsord. I skrift er artikkelen en mest brukt. Ei brukes mest i muntlig språk og er mest vanlig i konkrete, hverdagslige ord.

Hvilket kjønn er ordene?

Noen ganger forteller endelsen hvilket kjønn et substantiv er:

Hankjønn

Endelse	Eksempler
-sjon	en stasjon, en nasjon
-else	en begynnelse, en oppdragelse
-dom	en ungdom, en barndom
-er (personer)	en lærer, en baker
-ør	en ingeniør, en direktør
-log	en biolog, en filolog

Intetkjønn

Endelse	Eksempler
-tek	et bibliotek, et apotek
-em	et problem, et system
-um	et studium, et visum
-eri	et bakeri, et tyveri
-gram	et program, et diagram
-ment	et dokument, et argument

Men som oftest er det ikke mulig å vite hvilket kjønn et substantiv er. Da må vi lære artikkelen sammen med ordene.

1. Hankjønn: en mann, en gutt, en okse, en far, en sønn, en bror, en onkel
2. Hunkjønn: ei/en dame, ei/en jente, ei/en ku, ei/en mor, ei/en datter, ei/en søster, ei/en tante
3. en stasjon, en nasjon (-sjon = hankjønn)
4. en begynnelse, en oppdragelse (-else = hankjønn)
5. et bibliotek, et apotek (-tek = intetkjønn)
6. et problem, et system (-em = intetkjønn)
7. et studium, et visum (-um = intetkjønn)
8. et bakeri, et tyveri (-eri = intetkjønn)
9. et program, et diagram (-gram = intetkjønn)
10. et dokument, et argument (-ment = intetkjønn)

Norsk har tre kjønn. Hunkjønn kan også bruke hankjønnsartikkelen «en» i bokmål. Endelsen på ordet kan noen ganger hjelpe deg med å gjette riktig kjønn, men det finnes mange unntak – så det er best å lære artikkelen sammen med hvert ord.

Vanlig feil: Å gjette kjønn ut fra betydning. Kjønnet er fast og må pugges – «et bord», «en stol», selv om begge er møbler.