Substantiv – hankjønn, hunkjønn og intetkjønn

Et substantiv er et navn på noe – en person, et dyr, et sted, en ting eller en idé. På norsk har hvert substantiv et grammatisk kjønn: hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn.

Kjønnet bestemmer hvilken artikkel du bruker foran ordet (en, ei eller et), og hvordan ordet bøyes i bestemt form og flertall. Derfor lønner det seg å lære kjønnet samtidig som du lærer selve ordet.

Kjønn	Ubestemt artikkel	Eksempel
Hankjønn	en	en bil
Hunkjønn	ei (eller en)	ei jente / en jente
Intetkjønn	et	et hus

Hankjønn – «en»

• en mann (a man)
• en gutt (a boy)
• en bil (a car)
• en stol (a chair)
• en hund (a dog)
• en lærer (a teacher)

Hunkjønn – «ei» (mange kan også ta «en»)

• ei jente / en jente (a girl)
• ei bok / en bok (a book)
• ei dør / en dør (a door)
• ei klokke / en klokke (a clock)

Intetkjønn – «et»

• et hus (a house)
• et barn (a child)
• et eple (an apple)
• et vindu (a window)
• et bord (a table)

Legg merke til: «et bord» (intetkjønn) og «en stol» (hankjønn) er begge møbler, men har ulikt kjønn. Du kan ikke gjette kjønnet ut fra betydningen – du må lære det for hvert ord.

På norsk har alle substantiv et fast kjønn: hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn. Kjønnet er en egenskap ved selve ordet og endrer seg ikke. Det styrer to viktige ting: hvilken artikkel du bruker (en/ei/et), og hvordan ordet bøyes i bestemt form og flertall.

Hvordan lærer jeg kjønnet?

Det finnes ingen sikker regel for å vite kjønnet på forhånd. Det beste tipset er å lære substantivet sammen med artikkelen – si «et hus», ikke bare «hus». Da sitter kjønnet i minnet sammen med ordet.

Hva med «ei»?

For de fleste hunkjønnsord kan du bruke «en» i stedet for «ei» (en jente, en bok). «Ei» er likevel vanlig, særlig i muntlig norsk, så det er nyttig å kjenne igjen begge formene.

Vanlig feil: Mange sier «en hus» fordi «en» er den vanligste artikkelen. Riktig er «et hus», fordi «hus» er intetkjønn. Pugg kjønnet sammen med ordet, så unngår du feilen.