Setningsadverb

Setningsadverb

Setningsadverb er ord som endrer betydningen av hele setningen. De gir informasjon om talerens holdning, grad av sikkerhet, eller andre nyanser ved utsagnet.

Eksempler:

• Ikke, aldri, ofte, alltid:
  • Jeg ikke forstår. (feil) → Jeg forstår ikke.
  • Hun går aldri dit.
  • Vi spiser ofte ute.
• Sikkerhet (sikkert, antakelig, visst, nok, vel, kanskje, neppe, sikkert ikke):
  • Han kommer sikkert i morgen.
  • Det er antakelig sant.
  • Hun har vel rett.
• Innhold (heldigvis, dessverre, jo, faktisk, gjerne, selvfølgelig):
  • Heldigvis kom bussen.
  • Vi kan dessverre ikke komme.
  • Jeg vil gjerne ha en kopp kaffe.
• Også:
  • Han kan også snakke tysk.
  • Jeg kommer heller ikke. (negativ form av også)

Forklaring

Plassering av setningsadverb

I helsetninger:

I helsetninger står setningsadverbet som regel etter verbalet.

Subjekt	Verbal	Setningsadverb	Resten av setningen
Jeg	har	ikke	tid.
Han	spiser	aldri	frokost.
De	er	heldigvis	ferdig.

I leddsetninger:

I leddsetninger står setningsadverbet som regel foran verbalet.

Konjunksjon/Subjunksjon	Subjekt	Setningsadverb	Verbal	Resten av setningen
fordi	jeg	ikke	har	tid.
selv om	han	aldri	spiser	frokost.
at	de	heldigvis	er	ferdig.

Spesielle tilfeller

• Godt/gjerne: Disse adverbene brukes ofte i faste uttrykk og kan gradbøyes:
  • Liker godt → liker bedre → liker best
  • Vil gjerne → vil heller → vil helst
• Kanskje: Når "kanskje" innleder en setning, får verbalet andreplassen, som i en vanlig helsetning. Alternativt kan "kanskje" stå etter verbalet i leddsetningsstruktur, spesielt hvis det er en bisetning.
  • Kanskje kommer han i morgen.
  • Jeg vet at han kanskje kommer i morgen.
• Også / Heller ikke: "Også" står i midtfeltet. "Heller ikke" er den negative formen av "også" og brukes på samme måte.
  • Jeg kommer også.
  • Jeg kommer heller ikke.

Vanlig feil: Setningsadverb («ikke», «alltid», «kanskje») står etter første verb i helsetning, men foran verbet i leddsetning.