Sammenbinding – tid

Tidskonjunksjoner og tidsadverbialer

Vi bruker tidskonjunksjoner for å binde sammen setninger og uttrykke når noe skjer. De innleder en tidsubordnet bisetning.

Vi bruker tidsadverbialer for å vise når eller hvor ofte noe skjer.

Konjunksjon/adverbial	Betydning	Eksempel
når	Generelt, gjentagende, samtidig, eller i fremtid	Jeg blir glad når solen skinner.
da	Én gang i fortiden	Da jeg var barn, lekte jeg mye ute.
mens	Samtidig handling over tid	Hun leste en bok mens han lagde middag.
før	Hendelse 1 skjer før hendelse 2	Vask hendene før du spiser.
etter at	Hendelse 1 skjer etter hendelse 2	Vi dro hjem etter at festen var slutt.
til	Angir tidsaspektet for en handling fram til et visst tidspunkt	Jeg venter til du kommer.
siden	Fra et tidspunkt og framover	Jeg har bodd her siden 2010.
først	Marker rekkefølge av hendelser, at noe skjer innledningsvis	Først spiser vi, så ser vi film.
deretter/etterpå	Marker rekkefølge av hendelser, at noe skjer senere	Hun ryddet rommet, deretter gikk hun ut.
alltid	Hver gang, konstant	Han er alltid blid.
ofte	Mange ganger, jevnlig	Vi spiser ute ofte.
sjeldent	Få ganger, nesten aldri	Jeg drar på kino sjeldent.
aldri	Ikke på noe tidspunkt	Han kommer aldri for sent.

1. Når det regner, tar jeg alltid med paraply.

2. Jeg var veldig glad da jeg fikk den nye jobben.

3. Han hørte på musikk mens han jogget i parken.

4. Husk å låse døren før du går ut.

5. Vi gikk en tur etter at middagen var ferdig.

6. Hun ventet til bussen kom, selv om det snødde.

7. Jeg har bodd i Oslo siden jeg var student.

8. Først skal vi spise lunsj, deretter drar vi på shopping.

9. Barna leker alltid ute i godt vær.

10. Han er aldri sur, uansett hva som skjer.

Tidskonjunksjoner og tidsadverbialer hjelper oss å fortelle når handler skjer, enten i forhold til hverandre eller i tid generelt.

Vanlig feil: «da» om én gang i fortid, «når» om noe gjentatt eller i fremtid: «Da jeg var liten…» vs «Når jeg blir stor…».