Mer om tillegg

Mer om tillegg – Leksjon om sammenbinding av setninger (B2-nivå) I norsk grammatikk refererer "tillegg" til en ordgruppe eller setningsdel som gir ekstra informasjon om et substantiv, et pronomen eller et adjektiv. Tillegg er ikke en nødvendig del av setningen for at den skal være grammatisk korrekt, men de beriker…

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-03

Mer om tillegg – Leksjon om sammenbinding av setninger (B2-nivå)

I norsk grammatikk refererer "tillegg" til en ordgruppe eller setningsdel som gir ekstra informasjon om et substantiv, et pronomen eller et adjektiv. Tillegg er ikke en nødvendig del av setningen for at den skal være grammatisk korrekt, men de beriker setningen og gjør den mer presis og informativ. Vi deler tillegg inn i ulike typer basert på hvilken informasjon de gir og hvordan de er plassert i setningen.

Typer tillegg:

  • Preposisjonsuttrykk som tillegg: Dette er den vanligste formen for tillegg, der en preposisjon (f.eks. i, på, under, etter, med) innleder en substantivfrase som beskriver eller avgrenser et annet ord i setningen. Eksempel: Boken på bordet er min.
  • Adjektiviske tillegg: Et adjektiv eller en adjektivfrase som beskriver et substantiv. Eksempel: En gammel og slitt bil.
  • Substantiviske tillegg (i apposisjon): Et substantiv eller en substantivfrase som står i direkte tilknytning til et annet substantiv og gir ytterligere informasjon om det. Eksempel: Per, min bror, bor i Oslo.
  • Bisats som tillegg: En leddsetning som fungerer som et tillegg, ofte introdusert av et relativpronomen (som, der, som), en subjunksjon (når, da, fordi) eller på annen måte innordnes i hovedsetningen. Eksempel: Huset, som ligger ved sjøen, er til salgs.

Plassering av tillegg:

Plasseringen av tillegg kan variere. De kan stå foran eller bak ordet de beskriver, avhengig av typen tillegg og hvilken informasjon man ønsker å fremheve.

Type TilleggEksempelForklaring
PreposisjonsuttrykkJenta med rødt hår leste en bok."Med rødt hår" beskriver "jenta".
Adjektivisk tilleggDe interessante bøkene var på tilbud."Interessante" beskriver "bøkene".
Substantivisk tilleggOslo, hovedstaden i Norge, er en vakker by."Hovedstaden i Norge" gir tilleggsinformasjon om "Oslo".
Bisats som tilleggMannen, som vi møtte i går, er en venn av familien."Som vi møtte i går" beskriver "mannen".

1. Den høye bygningen med de store vinduene er et nytt hotell. (Original: Den høye bygningen med de store vinduene er et nytt hotell.)

2. Bussen som kjørte forbi var full av turister. (Original: Bussen som kjørte forbi var full av turister.)

3. Kari, en dyktig student, fikk toppkarakter på eksamen. (Original: Kari, en dyktig student, fikk toppkarakter på eksamen.)

4. Været i går var uventet bra. (Original: Været i går var uventet bra.)

5. Den lille, røde bilen er min. (Original: Den lille, røde bilen er min.)

6. Per, som jobber som ingeniør, flytter snart til Bergen. (Original: Per, som jobber som ingeniør, flytter snart til Bergen.)

7. Jenta med den blå jakken venter på bussen. (Original: Jenta med den blå jakken venter på bussen.)

8. Romanen skrevet av Hamsun er en klassiker. (Original: Romanen skrevet av Hamsun er en klassiker.)

9. De glade barna som lekte i parken ropte høyt. (Original: De glade barna som lekte i parken ropte høyt.)

10. Filmen, en spennende thriller, holdt oss fanget til siste slutt. (Original: Filmen, en spennende thriller, holdt oss fanget til siste slutt.)

Tillegg er ord eller setningsdeler som gir ekstra informasjon om et substantiv, pronomen eller adjektiv. De er ikke strengt nødvendige, men gjør setningene mer detaljerte. Tillegg kan komme som preposisjonsuttrykk, adjektiver, andre substantiver (apposisjon) eller hele bisetninger.

Tips: Tillegg: «i tillegg», «dessuten», «både … og», «samt».

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo