ifingo – modellbesvarelser, oppgaver og AI-leksehjelp for VGS

ifingo samler over 15 000 læringsressurser – modellbesvarelser, eksempeloppgaver og eksamenssett med fasit i 34 fag for VG1–VG3 – matematikk, norsk, realfag og samfunnsfag – pluss AI-leksehjelp som forklarer steg for steg. Alt pensum, ett sted, etter LK20.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-08-21

Ofte stilte spørsmål

Har ifingo modellbesvarelser med karakter?

Ja. ifingo har modellbesvarelser med karakter i 34 fag – essay, fagartikkel, analyser, kortsvar og fullstendige eksamenssett med fasit, pluss AI-leksehjelp som forklarer oppbygningen.

Hvilke oppgaver og maler finnes på ifingo?

ifingo har eksempeloppgaver, skrivemaler og disposisjoner for essay, fagartikkel, novelleanalyse, diktanalyse, retorisk analyse og kortsvar – pluss eksamenssett med løsningsforslag. Alt i tråd med LK20.

Er ifingo gratis?

Du kan begynne gratis og lese et utvalg modellbesvarelser og ressurser. Full tilgang koster 99 kr/måned uten bindingstid.

Hvilke fag dekker ifingo?

34 fag for VG1–VG3, blant annet norsk, engelsk, matematikk, kjemi, fysikk, biologi, historie, geografi, samfunnskunnskap, religion og psykologi.

Kan jeg bruke ifingo på eksamensdagen?

Ja. Innholdet fungerer offline, så modellbesvarelser, sammendrag og begrepsordbøker er tilgjengelig uten internett.

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo

Mer om tillegg

Mer om tillegg – Leksjon om sammenbinding av setninger (B2-nivå) I norsk grammatikk refererer "tillegg" til en ordgruppe eller setningsdel som gir ekstra informasjon om et substantiv, et pronomen eller et adjektiv. Tillegg er ikke en nødvendig del av setningen for at den skal være grammatisk korrekt, men de beriker…

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-08-21

Mer om tillegg – Leksjon om sammenbinding av setninger (B2-nivå)

I norsk grammatikk refererer "tillegg" til en ordgruppe eller setningsdel som gir ekstra informasjon om et substantiv, et pronomen eller et adjektiv. Tillegg er ikke en nødvendig del av setningen for at den skal være grammatisk korrekt, men de beriker setningen og gjør den mer presis og informativ. Vi deler tillegg inn i ulike typer basert på hvilken informasjon de gir og hvordan de er plassert i setningen.

Typer tillegg:

  • Preposisjonsuttrykk som tillegg: Dette er den vanligste formen for tillegg, der en preposisjon (f.eks. i, på, under, etter, med) innleder en substantivfrase som beskriver eller avgrenser et annet ord i setningen. Eksempel: Boken på bordet er min.
  • Adjektiviske tillegg: Et adjektiv eller en adjektivfrase som beskriver et substantiv. Eksempel: En gammel og slitt bil.
  • Substantiviske tillegg (i apposisjon): Et substantiv eller en substantivfrase som står i direkte tilknytning til et annet substantiv og gir ytterligere informasjon om det. Eksempel: Per, min bror, bor i Oslo.
  • Bisats som tillegg: En leddsetning som fungerer som et tillegg, ofte introdusert av et relativpronomen (som, der, som), en subjunksjon (når, da, fordi) eller på annen måte innordnes i hovedsetningen. Eksempel: Huset, som ligger ved sjøen, er til salgs.

Plassering av tillegg:

Plasseringen av tillegg kan variere. De kan stå foran eller bak ordet de beskriver, avhengig av typen tillegg og hvilken informasjon man ønsker å fremheve. …

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo