Mer om tid Når vi snakker om tid på norsk, bruker vi ofte spesifikke ord og uttrykk for å angi når noe skjer. Disse kan knytte sammen setninger og gi en mer presis betydning av tidsforløpet. Tidsadverb og konjunksjoner: Før og etter : Disse brukes for å vise rekkefølgen av hendelser. Mens : Brukes for samtidige…
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-03
Når vi snakker om tid på norsk, bruker vi ofte spesifikke ord og uttrykk for å angi når noe skjer. Disse kan knytte sammen setninger og gi en mer presis betydning av tidsforløpet.
| Preposisjon | Bruk | Eksempel |
|---|---|---|
| I | Tidsperiode, varighet | Jeg har bodd her i fem år. |
| På | Tidspunkt, dag, årstid | Vi møtes på mandag. |
| Om | Fremtid, gjentakende hendelser | Han kommer om en time. |
Han ankom før møtet startet, slik at han kunne forberede seg.
Vi spiste middag etter at barna hadde lagt seg for kvelden.
Hun leste en bok mens han så på TV i stuen.
Da jeg var ung, pleide jeg å leke ute hele dagen.
Vi skal reise til Spania når sommeren kommer, i juli.
Jeg har jobbet med dette prosjektet siden tidlig i morges.
Vi skal studere grammatikk til vi kan det helt perfekt.
De har bodd i denne byen i ti år nå, uten å flytte.
Festen starter på lørdag kveld, rundt klokken åtte.
Jeg ser frem til å møte deg om noen dager, senest torsdag.
Vi bruker tidsuttrykk som "før", "etter", "mens", "da" og "når" for å vise tidspunktet for når noe skjer. Preposisjoner som "i", "på" og "om" hjelper oss å spesifisere tidsperioder eller tidspunkter.
Vanlig feil: «mens» (samtidig), «etter at» (etterpå), «før» (tidligere) – pass på tidsforholdet.