Preteritum og presens perfektum er to fortidsformer i norsk som ofte forveksles. De brukes i ulike kontekster for å uttrykke handlinger som har skjedd.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-03
Preteritum og presens perfektum er to fortidsformer i norsk som ofte forveksles. De brukes i ulike kontekster for å uttrykke handlinger som har skjedd.
Valget mellom preteritum og presens perfektum avhenger av om du fokuserer på tidspunktet handlingen skjedde, eller konsekvensene av handlingen i nåtid.
| Tid | Fokus | Eksempel |
|---|---|---|
| Preteritum | Når handlingen skjedde (avsluttet i fortid) | Jeg reiste til Spania i fjor. |
| Presens Perfektum | Konsekvensen av handlingen i nåtid, eller handling som startet i fortiden og fortsetter inn i nåtiden | Jeg har reist mye i mitt liv. |
Preteritum brukes om handlinger som er avsluttet i fortiden, ofte med en spesifikk tidsangivelse (i går, forrige uke, i 1999). Fokus er på selve tidspunktet for hendelsen.
Presens perfektum brukes om handlinger som startet i fortiden og som fortsatt har relevans eller konsekvenser for nåtiden, eller for å snakke om erfaringer uten å spesifisere tidspunkt.
Vanlig feil: Med et konkret tidspunkt (i går) → preteritum. Uten tidspunkt / virkning nå → presens perfektum.