Preposisjoner er småord som i, på, til, av, med og for. De viser forhold mellom ting: hvor noe er, når noe skjer, eller hvem noe tilhører. Preposisjoner er det vanskeligste i norsk for dem som lærer språket, fordi de sjelden kan oversettes direkte.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-03
En preposisjon står foran et substantiv eller pronomen og viser forholdet til resten av setningen: «boka ligger på bordet», «jeg kommer fra Norge». De vanligste er i, på, til, fra, av, med, om, for, ved, under, over, mellom, uten, etter, før, gjennom og mot.
Etter en preposisjon står pronomenet alltid i objektsform: «til meg», ikke «til jeg».
I brukes om noe som er inni, og om land, byer og rom: i Norge, i Oslo, i huset, i januar. På brukes om overflater og institusjoner: på bordet, på skolen, på jobb, på mandag.
Noen steder tar på selv om de er byer eller øyer: på Hamar, på Island, på Voss. Det finnes ingen regel — dette må pugges.
I januar, i 2026, i to timer (varighet). På mandag, på morgenen, på tre dager (fullført tid). Om en time (framtid), om sommeren (hvert år). Fra mandag til fredag. Siden i fjor. Før middag, etter jobb.
Til viser retning mot et mål, fra et utgangspunkt, mot retning uten at målet nås, ved nærhet, hos hjemme hos en person, og gjennom fra én side til den andre.
Mange verb og adjektiv krever en bestemt preposisjon som må læres som helhet: glad i noen, glad for noe, flink til å, interessert i, redd for, tenke på, vente på, bestemme seg for, avhengig av.
«Mellom deg og jeg» skal være «mellom deg og meg». «På Norge» skal være «i Norge» — land tar i. «I skolen» skal være «på skolen» når du mener institusjonen. «Jeg venter deg» skal være «jeg venter på deg». «Glad for deg» om en person skal være «glad i deg».
Preposisjoner er det sensor merker raskest, fordi feil her høres unaturlig ut selv når setningen ellers er riktig. Den mest effektive måten å lære dem på er ikke å pugge lister, men å lære hele uttrykk: ikke «på» alene, men «på skolen».
En preposisjon er et småord som står foran et substantiv eller pronomen og viser forhold: i, på, til, fra, av, med, om, for.
I brukes om noe som er inni, og om land, byer og rom: i Norge, i huset. På brukes om overflater og institusjoner: på bordet, på skolen. Noen steder tar på uten regel: på Hamar, på Island.
Alltid objektsform: til meg, for deg, mellom deg og meg.
Lær hele uttrykk i stedet for enkeltord. Ikke «på» alene, men «på skolen». Skriv ned faste uttrykk og øv på dem som enheter.