Perfektum partisipp

Perfektum partisipp er en verbform som brukes i flere sammenhenger i norsk grammatikk.

Hovedverb i presens perfektum og preteritum perfektum:

• Jeg har vasket bilen. (Presens perfektum)
• Vi har bodd her lenge. (Presens perfektum)
• De hadde gått da jeg kom. (Preteritum perfektum)

I passiv:

• Vinduene ble reparert.
• Middagen er spist.

Som adjektiv:

• En lukket dør.
• Den stengte butikken.
• Barna var slitne.

Presens partisipp (til forskjell fra perfektum partisipp):

• Ei smilende jente. (Som adjektiv)
• Han snakket undrende. (Som adverb)

Perfektum partisipp er en sentral verbform som ofte forvirrer, spesielt fordi den har flere bruksområder og noen ganger bøyes, andre ganger ikke.

1. Hovedverb i sammensatte tidder (presens perfektum og preteritum perfektum)

Når perfektum partisipp brukes som hovedverb i presens perfektum (har + partisipp) eller preteritum perfektum (hadde + partisipp), bøyes det ikke etter subjektet. Formen er da alltid den samme.

• Jeg har spist.
• Du har spist.
• Vi har spist.

2. I passivsetninger

Perfektum partisipp brukes også i passivkonstruksjoner, ofte med "bli" eller "være".

Her bøyes heller ikke partisippet (foruten når det brukes som adjektiv, se neste punkt).

3. Som adjektiv

Når perfektum partisipp fungerer som et adjektiv, beskriver det et substantiv og bøyes da som et adjektiv.

• En lukket dør (hankjønn entall)
• Ei lukket dør (hunkjønn entall)
• Et lukket vindu (intetkjønn entall)
• De lukkede dørene (flertall)
• Den lukkede døren (bestemt form entall)

Reglene for bøying er de samme som for "vanlige" adjektiver.

4. Forskjellen mellom perfektum partisipp og presens partisipp

Det er viktig å skille mellom perfektum partisipp og presens partisipp (dannet av infinitiv + -(e)nde).

Presens partisipp beskriver en pågående handling og bøyes ikke.