Ordstilling i leddsetninger

Ordstillingen i leddsetninger er FAST og kan ikke variere. Rekkefølgen er alltid: subjunksjon → subjekt → setningsadverbial → verb(ene). Setningsadverbialer som «ikke» kommer FORAN verbet, i motsetning til i helsetninger.

Helsetning vs. leddsetning:

• Han kommer ikke. → ...fordi han ikke kommer.
• Hun har alltid likt musikk. → ...fordi hun alltid har likt musikk.
• Vi kan aldri vite. → ...at vi aldri kan vite.

Med «som»:

• Det er moren min som kommer der.
• Den mannen som ofte kommer til oss, er ikke min far.
• Hun tenkte på alt som faktisk kunne gå galt.

Skjulte «som»-setninger:

✓ Hun tenkte ofte på det (som) de alltid måtte huske å gjøre.

✗ Hun tenkte ofte på det de måtte alltid huske å gjøre.

Setningsadverbialer:

aldri, alltid, bare, dessverre, gjerne, heldigvis, heller, ikke, kanskje, neppe, nok, ofte, også, sannsynligvis, sikkert, sjelden, snart, vanligvis, virkelig, visst, vel

Noen kan stå først i helsetning:

• Dessverre var det ikke mer mat igjen.
• Kanskje blir det ikke flere kamper.
• Ofte føler han seg ensom.

Den viktigste forskjellen mellom hel- og leddsetninger er plasseringen av setningsadverbialer:

• Helsetning: Han spiser IKKE. (adverbial etter verb)
• Leddsetning: ...fordi han IKKE spiser. (adverbial før verb)

Med to verb:
• Helsetning: Han skal IKKE spise.
• Leddsetning: ...fordi han IKKE skal spise.

Dette gjelder ALLE setningsadverbialer: ikke, alltid, aldri, bare, også, ofte, sjelden, gjerne, heller, nok, vel, visst, jo, heldigvis, dessverre, kanskje, sannsynligvis, vanligvis osv.

Skjulte som-setninger: Der du kan sette inn «som» og det gir mening, skal du bruke leddsetningsordstilling:
✓ Hun likte ikke tanken på det (som) hun ikke kjente.
✗ Hun likte ikke tanken på det hun kjente ikke.