Modale verb

Modale verb på norsk Modale verb er en gruppe verb som brukes sammen med et annet verb (hovedverbet) for å uttrykke noe om handlingen hovedverbet beskriver. De uttrykker ofte nødvendighet, mulighet, ønske, eller forpliktelse. På norsk er de vanligste modale verbene: skulle, ville, kunne, måtte, burde .

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-03

Modale verb på norsk

Modale verb er en gruppe verb som brukes sammen med et annet verb (hovedverbet) for å uttrykke noe om handlingen hovedverbet beskriver. De uttrykker ofte nødvendighet, mulighet, ønske, eller forpliktelse. På norsk er de vanligste modale verbene: skulle, ville, kunne, måtte, burde.

Eksempler:

Jeg skal reise til Bergen i morgen. (Bestemt)
Hun vil bli lege. (Ønske/regner med)
Vi kan snakke norsk. (Mulighet/evne)
Du må spise maten din. (Nødvendighet)
De bør studere mer. (Anbefaling)

Modale verb som hovedverb:

Jeg skal til byen. (Bestemt reise)
Jeg må på jobb. (Nødvendighet for å dra)
Jeg vil ha kaffe. (Ønske)

Bøyning av modale verb

Modale verb har en spesiell bøyning i norsk. De følger ikke de vanlige bøyningsmønstrene.

Infinitiv	Presens	Preteritum	Presens perfektum
å kunne	kan	kunne	har kunnet
å skulle	skal	skulle	(har skullet)
å burde	bør	burde	(har burdet)
å ville	vil	ville	har villet
å måtte	må	måtte	har måttet

Betydningen av modale verb:

Skal: Utgir bestemmelse eller fast fremtidig handling.
Vil: Utgir ønske eller at man regner med noe.
Kan: Utgir mulighet eller evne.
Må: Utgir nødvendighet eller plikt.
Bør: Utgir en anbefaling eller noe som er best. Vanlig feil: «å» etter modalverb. Etter kan, vil, skal, må og bør kommer hovedverbet uten «å»: «Du må gå nå».

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo