Modale hjelpeverb – kan, vil, skal, må

Modalverb uttrykker evne (kan), ønske (vil), plan (skal) eller nødvendighet (må). De følges av infinitiv uten «å» og bøyes ikke etter person. Presens Preteritum Betydning kan kunne evne / tillatelse vil ville ønske skal skulle plan / fremtid må måtte nødvendighet

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-03

Modalverb uttrykker evne (kan), ønske (vil), plan (skal) eller nødvendighet (må). De følges av infinitiv uten «å» og bøyes ikke etter person.

PresensPreteritumBetydning
kankunneevne / tillatelse
vilvilleønske
skalskulleplan / fremtid
måmåttenødvendighet

kan (evne / tillatelse)

  • Jeg kan svømme.
  • Kan du hjelpe meg?

vil (ønske)

  • Jeg vil reise til Norge.
  • Vil du ha kaffe?

skal (plan / fremtid)

  • Vi skal reise i morgen.
  • Hva skal du gjøre?

må (nødvendighet)

  • Jeg må gå nå.
  • Vi må stå opp tidlig.
Vanlig feil: «Jeg kan å svømme.» Riktig er «Jeg kan svømme» – etter modalverb kommer verbet uten «å».

Modalverbene kan, vil, skal og må er blant de mest brukte i norsk. De modifiserer et hovedverb:

  • kan = evne eller tillatelse
  • vil = ønske eller vilje
  • skal = plan eller fremtid
  • må = nødvendighet eller tvang

Etter modalverb bruker vi alltid infinitiv uten «å». I preteritum: kunne, ville, skulle, måtte.

Tips: «vil» betyr ønske – ikke fremtid. «Jeg vil reise» = «I want to travel». For ren plan/fremtid bruker vi «skal».

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo