Mer om ingen og ingenting

B2 Norsk grammatikk: Mer om "ingen" og "ingenting"

Ingen av dem kom på festen. (Ingen av personene kom)

Jeg har ingen søsken. (Jeg har null søsken)

Jeg spiste ingenting til frokost i dag. (Jeg spiste null ting)

Har du noen spørsmål? – Nei, jeg har ingen spørsmål. (Ikke + noen = ingen)

Jeg så ingen film i går. (Ikke + noen film = ingen film)

Jeg har ikke noe penger. (Ikke et pengebeløp – men mer vanlig å si: "Jeg har ingen penger")

Jeg har ikke noen venner her. (Ikke + en venn – men mer vanlig å si: "Jeg har ingen venner her")

De har ikke noe ledig rom. (Ikke et ledig rom)

Det er viktig at du ikke spiser noe før operasjonen. (Leddsetning, her kan vi ikke bruke "ingenting")

Han har intet å tape. (Formelt, betyr det samme som "ingenting" eller "ikke noe")

Boka er å finne på bordet. Dens innhold er spennende. (Boka sin)

Huset er gammelt. Dets historie er lang. (Huset sin)

På nivå B1 lærte du om «ikke noen» og «ikke noe» som kan trekkes sammen til «ingen» og «ingenting». På B2-nivå ser vi nærmere på noen spesielle regler og bruksmåter.

1. Ingen/ingenting i stedet for "ikke noen" / "ikke noe":

«Ingen» brukes foran substantiver i entall og flertall når det betyr «ikke en» eller «ikke noen». «Ingenting» brukes når det betyr «ikke en ting».

2. «Ikke noe»/«ikke noen» mellom verb og objekt:

Når vi har et verb og et objekt, bruker vi ofte «ikke noe» eller «ikke noen» i stedet for «ingen» eller «ingenting». Dette er spesielt vanlig i uformell tale og når vi vil legge vekt på negasjonen.

• Feil: Jeg så ingen film.
• Riktig (og mer vanlig): Jeg så ikke noen film.

3. Ingen/ingenting i leddsetninger:

I leddsetninger kan vi vanligvis ikke bruke «ingen» eller «ingenting» som objekt. Da må vi bruke «ikke noe» eller «ikke noen».

• Feil: Det er viktig at du spiser ingenting.
• Riktig: Det er viktig at du ikke spiser noe.

4. Intet – en formell variant:

«Intet» er en formell intetkjønnsform av «ingen», og det betyr det samme som «ingenting» eller «ikke noe». Det brukes sjelden i dagligdags tale, men kan dukke opp i skriftlig språk eller i faste uttrykk.

5. Eiendomsordene «dens» og «dets»:

«Dens» og «dets» er eiendomsord som brukes for å referere til noe som eies av et substantiv, akkurat som «sin/si/sitt/sine» for personer. «Dens» brukes for hankjønn og hunkjønn, mens «dets» brukes for intetkjønn.