På norsk bruker vi bestemt form av et substantiv når informasjonen er kjent, og ubestemt form når informasjonen er ny.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-03
På norsk bruker vi bestemt form av et substantiv når informasjonen er kjent, og ubestemt form når informasjonen er ny.
Kjent informasjon (bestemt form):
- Norskkurset begynner på mandag. (Mottaker vet hvilket norskkurs det er snakk om)
- Bilen har krasjet. (Mottaker vet hvilken bil det er snakk om)
- Solen skinner. (Solen er alltid kjent)
Ny informasjon (ubestemt form):
- Jeg skal begynne på et norskkurs på mandag. (Mottaker får ny informasjon om at det finnes et norskkurs)
- Jeg trenger en ny bil. (Mottaker får ny informasjon om at jeg trenger en bil)
- Jeg så en katt i hagen. (Mottaker får ny informasjon om at det er en katt i hagen)
Valget mellom bestemt og ubestemt form av substantiver avhenger av om informasjonen du presenterer er kjent eller ny for samtalepartneren din. Dette er et viktig prinsipp i norsk grammatikk som hjelper til med å organisere informasjonen i en samtale.
- Bestemt form: Brukes når du snakker om noe spesifikt som både du og lytteren/leseren kjenner til fra før, eller som er unikt og lett identifiserbart. Dette kan være substantiert nevnt tidligere, noe som er en del av den generelle kunnskapen, eller noe som er tydelig ut fra konteksten.
- Ubestemt form: Brukes når du introduserer et substantiv for første gang, eller når du snakker om noe generelt og uspesifikt. Det indikerer at lytteren/leseren får ny informasjon om noe som ikke er referert til tidligere.
Tips: Første gang noe nevnes → ubestemt; når det er kjent → bestemt form.