Imperativsetninger

Imperativ brukes for å gi beskjeder, råd eller kommandoer. Vi bruker verbets stamme (infinitiv uten «å» og uten «-e»). Et verb i imperativ kan danne en setning alene.

Enkle imperativsetninger

• Vent!   Stopp!   Unnskyld!
• Kjør forsiktig!   Sov godt!
• Smak på denne kaka.   Kom hit!
• Tenk litt på det.   Vent her til jeg kommer tilbake.

Imperativ med «ikke»

Ikke står vanligvis foran verbalet:

• Ikke gå over gata på rødt lys.
• Ikke bli for kald.   Ikke vent for lenge.
• Ikke løp inne!   Ikke glem matpakka!

Høflige imperativsetninger

Vanlig imperativ	Høflig form
Vent her.	Vent på meg, er du snill.
Lukk døra.	Vær så snill å lukke døra.
Flytt bilen.	Vennligst flytt bilen.
Fyll ut skjemaet.	Vær så vennlig å fylle ut skjemaet.

💡 «Vær så snill å ...» står først i setningen. Når uttrykket ikke står først, kan vi ikke bruke imperativ: «Kan du være så snill å hjelpe meg?»

Imperativ er den enkleste verbformen i norsk. Den lages ved å fjerne «å» og «-e» fra infinitiv: å spise → spis!, å komme → kom!

Ofte bruker vi høflighetsuttrykk for å gjøre imperativen mildere. «Vær så snill» og «Vennligst» gjør setningen mer høflig.

Tips: Imperativ lages oftest av infinitiv uten -e: «å spise» → «Spis!», «å lese» → «Les!». Subjektet «du» er underforstått.