Verbene «å ha» og «å være»

«Å ha» og «å være» er de to viktigste verbene i norsk. Å ha = eie/besitte. Å være = tilstand, identitet eller sted. Begge er uregelmessige.

Verb	Presens	Preteritum	Perfektum
å ha	har	hadde	har hatt
å være	er	var	har vært

Å ha (har / hadde)

• Jeg har en bil.
• Hun har to barn.
• Har du tid?
• Jeg hadde en hund.

Å være (er / var)

• Jeg er student.
• Hun er norsk.
• Det er kaldt i dag.
• Han var trøtt.
• Vi var på ferie.

Tips: «Det er …» brukes om vær og tilstander: «Det er fint vær», «Det er mange folk her».

«Å ha» bøyes har – hadde – har hatt. «Å være» bøyes er – var – har vært. De brukes konstant:

• Eierskap: «Jeg har en bil.»
• Identitet: «Hun er student.»
• Sted: «Vi er i Norge.»
• Tilstand: «Det er kaldt.»

Merk: Begge verbene er uregelmessige og må pugges – men de er så vanlige at de sitter raskt.