Enkel eller dobbel bestemmelse

I norsk grammatikk refererer "bestemmelse" til hvordan et substantiv er spesifisert. Vi skiller mellom enkel og dobbel bestemmelse.

Enkel bestemmelse:

• Den røde plass
• Det hvite hus
• Den norske kirke

Dobbel bestemmelse:

• Den gode maten
• Det store treet
• De nye bilene

Formelt skriftspråk (enkel bestemmelse, ubestemt substantiv):

• Det norske folk
• Den franske revolusjon

Dobbel bestemmelse er det vanligste i norsk og brukes når et substantiv er bestemt og har et adjektiv foran seg. Da bruker vi både en bestemt artikkel (den, det, de) og den bestemte formen av substantivet.

Eksempel:den gode maten (ikke *den gode mat).

Enkel bestemmelse brukes i følgende tilfeller:

• I visse faste uttrykk og egennavn, som f.eks. "Den røde plass" eller "Det hvite hus". Her fungerer den bestemte artikkelen som den eneste markeringen av bestemmelse. Substantivet står i ubestemt form.
• I formelt skriftspråk, spesielt med visse kollektive substantiver eller historiske hendelser, kan substantivet også stå i ubestemt form, selv om det er bestemt. Dette gir en litt mer formell eller arkaisk tone.