Eiendomsord (possessiver)

Eiendomsord (Possessiver)

• Bilen min er rød. (Min bil er rød.)
• Huset vårt er stort. (Vårt hus er stort.)
• Dette er hennes bok.
• Han vasker sin bil.
• De elsker sine barn.

Eiendomsord (possessiver) forteller hvem som eier noe. På norsk er det viktig å bøye eiendomsordene etter kjønn og tall på det substantivet de viser til. De vanligste eiendomsordene er min/mi/mitt/mine, din/di/ditt/dine, hans, hennes, vår/vårt/våre og deres.

Bøying av eiendomsord:

Plassering av eiendomsord:

Eiendomsord kan stå foran substantivet (f.eks. "min bil") eller etter substantivet. Når eiendomsordet står etter substantivet, må substantivet stå i bestemt form (f.eks. "bilen min", "boka mi", "huset mitt", "bøkene mine"). Dette er den vanligste konstruksjonen i dagligtale.

Uforanderlige eiendomsord:

Eiendomsordene hans, hennes og deres bøyes ikke etter kjønn eller tall på substantivet de viser til. De er alltid like.

• Boken hans er interessant.
• Bilen hennes er ny.
• Huset deres er stort.

Refleksivt eiendomsord: sin/si/sitt/sine

Sin/si/sitt/sine brukes når eiendomsordet refererer tilbake til subjektet i setningen (subjektet eier).

• Han vasker sin bil. (Subjektet "han" eier bilen.)
• Hun leser sine bøker. (Subjektet "hun" eier bøkene.)

Viktig!: Sin/si/sitt/sine kan ikke stå i subjektet av en setning.

• Riktig: Bilen hennes er blå.
• Feil: Sin bil er blå.