Eiendomsord – min, din, hans, hennes

Eiendomsord (possessiver) viser hvem som eier noe. De fleste bøyes etter kjønnet og tallet på substantivet de står til – ikke etter eieren.

Eier	Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn	Flertall
jeg	min	mi	mitt	mine
du	din	di	ditt	dine
vi	vår	vår	vårt	våre
refleksiv	sin	si	sitt	sine

«hans», «hennes» og «deres» bøyes ikke.

min / mi / mitt / mine

• min bil (hankjønn)
• mi bok (hunkjønn)
• mitt hus (intetkjønn)
• mine venner (flertall)

din / di / ditt / dine

• din stol
• di klokke
• ditt barn
• dine bøker

Uforanderlige: hans, hennes, deres

• hans bil (his car)
• hennes bok (her book)
• deres hus (their house)

Refleksiv: sin / si / sitt / sine

• Han liker bilen sin. (his own car)
• Hun leser boka si. (her own book)

Vanlig feil: «Han vasker bilen sin» = sin egen bil. «Han vasker bilen hans» = en annen manns bil.

Eiendomsord forteller hvem som eier noe. De bøyes etter kjønnet og tallet til substantivet, ikke etter eieren: «min bil» (hankjønn), «mi bok» (hunkjønn), «mitt hus» (intetkjønn), «mine biler» (flertall).

«hans», «hennes» og «deres» er uforanderlige. sin/si/sitt/sine brukes når subjektet eier objektet i samme setning.

Tips: Eiendomsordet kan også stå etter substantivet i bestemt form: «bilen min», «boka mi» – svært vanlig i muntlig norsk.