I norsk bøyer vi tallene én/ei/ett etter kjønn og bestemthet. Den gamle tellemåten lever fortsatt i dagligtale, spesielt for lavere tall. Husk at både sju og syv er korrekte skrivemåter for tallet 7.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-03
I norsk bøyer vi tallene én/ei/ett etter kjønn og bestemthet. Den gamle tellemåten lever fortsatt i dagligtale, spesielt for lavere tall. Husk at både sju og syv er korrekte skrivemåter for tallet 7.
Bøyning av én/ei/ett:
| Kjønn | Ubestemt form | Bestemt form (med trykk/fokus) |
|---|---|---|
| Hankjønn | en mann | én mann |
| Hunkjønn | ei dame | éi dame |
| Intetkjønn | et barn | étt barn |
Gammel tellemåte:
Eldre former av tiere:
Tallet én bøyes i hankjønn (en bror), hunkjønn (ei søster) og intetkjønn (et barn). Når vi vil legge trykk på tallet, bruker vi formene én (hankjønn), éi (hunkjønn) og étt (intetkjønn) for å understreke at det kun er snakk om ett av noe, og ikke for eksempel "flere".
Den gamle tellemåten betyr at vi sier entall først, deretter tier. For eksempel "en og femti" for 51. Dette er fortsatt vanlig i muntlig norsk, men i skriftlig form og i offisiell sammenheng bruker vi den "nye" tellemåten (femtien, nittiåtte etc.).
Noen av de eldre formene for tiere som tyve, tredve og førr er fortsatt i bruk, spesielt for de som er eldre, men de offisielle formene er nå tjue, tretti og førti.
Tips: Grunntall som «to» er ubøyd, men «begge» og ordenstall («første») brukes spesielt.