Bøyning med mer og mest

Adjektiv som slutter på -isk, -ete, partisipper brukt som adjektiv, og mange adjektiv av fremmed opprinnelse, gradbøyes med «mer» i komparativ og «mest» i superlativ.

praktisk – mer praktisk – mest praktisk

spennende – mer spennende – mest spennende

berømt – mer berømt – mest berømt

kjent – mer kjent – mest kjent

aktiv – mer aktiv – mest aktiv

nervøs – mer nervøs – mest nervøs

smittsom – mer smittsom – mest smittsom

Superlativ bestemt form: den mest praktiske ordningen

Valgfri bøyning: mer åpen/åpnere

Absolutt komparativ/superlativ: en eldre dame, en yngre mann (uten sammenligning)

I norsk grammatikk gradbøyer vi adjektiv for å vise om en egenskap er sterkere eller svakere. Noen adjektiv følger et fast mønster hvor vi legger til -ere i komparativ og -est i superlativ (f.eks. stor – større – størst).

Men for en spesiell gruppe adjektiv bruker vi «mer» før adjektivet i komparativ og «mest» før adjektivet i superlativ. Dette gjelder spesielt for:

• Adjektiv som slutter på -isk (f.eks. praktisk, typisk)
• Adjektiv som slutter på -ete (f.eks. spraglete, fuktighetsgivende)
• Partisipper som brukes som adjektiv (f.eks. spennende, berømt, kjent)
• Mange adjektiv av fremmed opprinnelse (f.eks. nervøs, aktiv)

Superlativ bestemt form: Når adjektivet i superlativ står sammen med en bestemt artikkel (den, det, de), bruker vi bestemt form av adjektivet. For adjektiv som gradbøyes med «mest», blir det «den mest [adjektiv]e» (f.eks. den mest praktiske løsningen).

Valgfri bøyning: Enkelte adjektiv har valgfri bøyning, der både endingen (-ere/-est) og «mer/mest» er akseptert (f.eks. mer åpen eller åpnere).

Absolutt komparativ/superlativ: Noen ganger brukes komparativ eller superlativ uten at det direkte sammenlignes med noe. Dette uttrykker en relativt høy grad av egenskapen, men ikke nødvendigvis den høyeste (f.eks. en eldre dame betyr ikke nødvendigvis den eldste dama i verden, men en dame som er relativt gammel).

Her er en oversikt: