Adverbial

Adverbialet gir tilleggsinformasjon om handlingen. Det kan fortelle om:

• Sted (hvor?) – i Oslo, hjemme, ute
• Tid (når?) – i morgen, nå, i dag
• Måte (hvordan?) – fort, med buss, høyt
• Grunn (hvorfor?) – fordi det regner, på grunn av været

Ulike typer adverbialer

Type	Eksempel	Adverbial
Sted	Vi bor i Oslo.	i Oslo
Sted	Hun trener på treningssenteret.	på treningssenteret
Tid	Han kommer i morgen.	i morgen
Tid	Nå er det vinter.	nå
Måte	De snakker høyt.	høyt
Måte	Kommer dere med buss?	med buss
Grunn	Hun er lei seg fordi det regner.	fordi det regner
Grunn	Derfor er de litt trøtte.	derfor

Setningsadverbialer

Noen adverbialer kan forandre betydningen av hele setningen. Vi kaller disse setningsadverbialer. De står etter den første delen av verbalet:

Helsetning	→	Med setningsadverbial
Vi vil lage pizza.	→	Vi vil ikke lage pizza.
Han har trent ute.	→	Han har aldri trent ute.
De kommer snart.	→	De kommer kanskje snart.
Hun har lest boka.	→	Hun har dessverre ikke lest boka.

Setningsadverbialer som ikke, alltid, aldri, kanskje og dessverre har en spesiell plass i setningen:

• I helsetninger: etter den første delen av verbalet
• I leddsetninger: foran verbalet

Eksempel: «Vi har ikke spist» (helsetning) vs. «... fordi vi ikke har spist» (leddsetning).

Tips: Flere adverbialer kan stå sammen. Norsk er fleksibelt, men en vanlig rekkefølge er tid–måte–sted: «Vi reiste i går (tid) med tog (måte) til Oslo (sted).»