Radioaktiv nedbrytning (terningsimulering)

Å modellere eksponentiell nedbrytning og begrepet halveringstid med terninger — og se koblingen til programmering.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-12

ProblemstillingVariablerRådataKonklusjon

En terning er ikke en radioaktiv kjerne. Den brukes som en stokastisk modell: hver gjenværende terning har samme sannsynlighet, 1/6, for å bli fjernet i hver runde. For mange terninger følger forventningsverdien en eksponentiell kurve, mens hvert enkelt forsøk får tilfeldige avvik.

Hensikt og problemstilling

Hvordan endrer antallet gjenværende terninger seg når hver terning har 1/6 sannsynlighet for å «henfalle» per runde, og hvor godt følger resultatene den teoretiske modellen Nr = N0(5/6)r?

Hypotese og prediksjon

Vi forventer at omtrent 5/6 av terningene overlever hver runde i gjennomsnitt. Den teoretiske halveringstiden for modellen er ln(0,5)/ln(5/6) ≈ 3,80 runder, men en enkelt endelig serie trenger ikke passere N0/2 nøyaktig etter 3,80 runder.

Variabler

  • Uavhengig variabel: rundenummer, som representerer like tidsintervaller i modellen.
  • Avhengig variabel: antall terninger som fortsatt er igjen etter hver runde.
  • Kontrollvariabler: samme startantall i serier som skal sammenlignes, samme type terninger, samme henfallskriterium (6), samme kastemåte og samme telleprosedyre.

Selve henfallet er tilfeldig. Tilfeldig variasjon mellom serier er derfor en del av fenomenet modellen skal vise, ikke automatisk en målefeil.

HMS og risikovurdering

Ingen radioaktiv kilde brukes

Forsøket bruker bare terninger og innebærer ingen eksponering for ioniserende stråling. Hold terningene på brett eller bord slik at de ikke havner på gulvet og blir en snublefare. Følg vanlige klasseromsrutiner.

Utstyr

  • Mange like, vanlige sekssidige terninger
  • Stort brett eller beholder for kast
  • Tabellark
  • Ruteark eller regneark
  • Kalkulator ved behov
Ikke bytt til mynter uten å endre modellen

En mynt med ett «henfallsside»-utfall gir 1/2 henfallssannsynlighet per runde og dermed en annen halveringstid. Hvis utstyret endres, må sannsynligheten og teorikurven endres samtidig.

Framgangsmåte – steg for steg

  1. Tell og noter startantallet N0. Bruk samme startantall i serier som skal sammenlignes.
  2. Kast alle gjenværende terninger på brettet.
  3. Fjern alle terninger som viser 6. Disse representerer kjerner som har henfalt i denne tidsrunden.
  4. Tell og noter antallet som er igjen. Dette er N1 etter første runde.
  5. Kast bare de gjenværende terningene igjen, fjern nye seksere og noter N2, N3 og videre.
  6. Fortsett til ingen terninger er igjen, eller til den avtalte maksimumsrunden er nådd. Ikke fyll inn manglende verdier som om de var målt.
  7. Gjenta forsøket i flere uavhengige serier, eller la flere grupper kjøre samme oppsett, slik at tilfeldig variasjon kan sammenlignes.
Hver runde er ett modellert tidsintervall. Bare terningene som fortsatt er igjen, kastes på nytt.

Observasjoner og rådata

Registrer de faktiske tellingene før du lager teorikurven.

Runde rSerie A: NrSerie B: NrSerie C: NrMerknad
0Start
1
2
3
4
5
6
7
8+Fortsett ved behov

En serie kan nå null tidligere enn en annen. Det er forventet i en endelig stokastisk simulering.

Databehandling og tolkning

  1. Beregn forventet antall for hver runde med Nforventet = N0(5/6)r.
  2. Plott målt Nr og forventningskurven i samme koordinatsystem.
  3. Hvis dere har flere serier, beregn gjennomsnittlig Nr for hver runde. Gjennomsnittet bør normalt ligge nærmere teorikurven enn én tilfeldig serie.
  4. Sammenlign tidspunktet der hver serie passerer halvparten av startantallet med den teoretiske modellverdien 3,80 runder. Dette er en diskret simulering, så en målt «halveringsrunde» blir grovere enn den kontinuerlige teoriverdien.
Den glatte kurven representerer forventningsverdien for en stor populasjon, ikke et løfte om nøyaktig resultat i hver tilfeldig serie.Kobling til ekte radioaktivitet

For en radioaktiv isotop beskrives forventet antall ikke-henfalte kjerner kontinuerlig som N(t)=N0e−λt, med T1/2=ln(2)/λ. I terningsmodellen er én runde bare et valgt tidssteg, og 1/6 er en kunstig modellert henfallssannsynlighet.

Feilkilder og usikkerhet

  • Tilfeldige utslag er ikke i seg selv en feilkilde: variasjon i antall seksere er den stokastiske delen av modellen.
  • Feiltelling eller at fjernede terninger blir med igjen er derimot prosedyrefeil.
  • Terninger som er skjeve eller ikke ruller fritt kan avvike fra antakelsen om 1/6 sannsynlighet.
  • Små startpopulasjoner gir større relative statistiske svingninger og en mer hakkete kurve.
  • Hvis ulike grupper bruker ulike startantall eller henfallskriterier, kan seriene ikke sammenlignes direkte uten normalisering eller ny teori.

Reliabilitet og validitet

Reliabilitet

Gjentatte uavhengige serier, flere terninger og konsekvent telling gjør mønsteret mer stabilt. At seriene ikke blir identiske er forventet; reliabilitet handler her om at den statistiske tendensen kan gjenskapes.

Validitet

Modellen er god til å illustrere uavhengige hendelser med tilnærmet konstant henfallssannsynlighet og eksponentiell forventningsverdi. Den modellerer ikke selve kjernereaksjonen, strålingstype, energi, datterkjerner eller en bestemt isotops virkelige tidsskala.

Konklusjon

Skriv konklusjonen fra egne data. Vurder om antallet gjenværende terninger samlet følger en eksponentielt avtagende trend, hvordan enkeltseriene avviker tilfeldig fra forventningskurven, og hvor rimelig den observerte halveringen er sammenlignet med modellens teoretiske 3,80 runder. Skill mellom det datasettet viser og det teorimodellen forutsier.

Forbedring og gjentakelse

  • Bruk flere terninger for å redusere relative tilfeldige svingninger.
  • Kjør flere uavhengige serier og sammenlign både enkeltserier og gjennomsnitt.
  • Standardiser kastemåte og telleprosedyre mellom grupper.
  • Test eventuelt en annen kjent henfallssannsynlighet og beregn den nye forventningskurven før forsøket.
  • Lag en datamodell som simulerer hver kjerne uavhengig, og sammenlign mange simuleringer med den fysiske terningsmodellen.

Øvingsspørsmål

Hvorfor er halveringstiden omtrent 3,80 runder i denne modellen?

Svar: Fordi forventet andel som er igjen etter r runder er (5/6)r. Når denne settes lik 0,5, får vi r = ln(0,5)/ln(5/6) ≈ 3,80.

Hvorfor kan en serie nå null selv om en eksponentialfunksjon aldri blir nøyaktig null?

Svar: Den glatte eksponentialfunksjonen beskriver en forventningsverdi eller ideell kontinuerlig modell. Et endelig antall tilfeldige terninger er heltall og vil til slutt kunne bli null.

Er en uvanlig stor nedgang i én runde nødvendigvis en feilkilde?

Svar: Nei. Mange seksere i én runde kan oppstå tilfeldig selv med korrekt metode. Feilkilde betyr her for eksempel feiltelling, skjeve terninger eller avvik fra prosedyren.

Hva representerer én runde i forhold til ekte radioaktivitet?

Svar: Ett valgt tidsintervall i modellen. Det er ikke et bestemt antall sekunder uten at modellen eksplisitt kalibreres mot en bestemt henfallskonstant.

Sentrale begreper

  • Radioaktivt henfall – spontan omdanning av en ustabil atomkjerne.
  • Henfallskonstant λ – parameter som beskriver sannsynligheten per tidsenhet for henfall i en kontinuerlig eksponentialmodell.
  • Halveringstid – tiden det tar før forventet antall ikke-henfalte kjerner er redusert til halvparten.
  • Stokastisk – styrt av sannsynlighet slik at enkeltforløp varierer.
  • Forventningsverdi – gjennomsnittlig verdi vi forventer over mange tilsvarende forsøk.
  • Modell – forenklet representasjon som bare gjengir utvalgte sider av et virkelig fenomen.

Vil du sammenligne med programmering?

Simuler mange uavhengige kjerner digitalt og sammenlign gjennomsnittet med N0(5/6)r.

Se alle naturfag-forsøk

Relaterte sider

RadioaktivitetNaturvitenskapelig metodeAlle naturfag-forsøkNaturfag – oversikt

← Tilbake til ifingo