Ledningsevne og kjemisk binding

Hensikt

Å bruke ledningsevne til å bestemme hvilken bindingstype et stoff har.

Bakgrunn

Strøm krever bevegelige ladninger. Metaller leder som fast stoff (frie elektroner). Salter leder når de er løst eller smeltet (bevegelige ioner), men ikke som fast stoff. Molekylforbindelser leder som regel ikke.

utforske og gjøre rede for sammenhenger mellom kjemiske bindinger og egenskaper.

Sikkerhet (HMS)

Lav spenning. Tørk elektrodene mellom hver prøve for å unngå forurensning.

Utstyr

• Enkel ledningsevne-tester (batteri + lyspære eller multimeter + to elektroder)
• prøver: en metallbit
• salt (fast + saltløsning)
• sukker (fast + sukkerløsning)
• destillert vann

Framgangsmåte – steg for steg

1. Test metallbiten direkte.
2. Test fast salt, deretter saltløsning.
3. Test fast sukker, deretter sukkerløsning.
4. Test destillert vann som kontroll.
5. Noter for hver prøve om kretsen leder.

Forventet resultat – modellsvar

Metall leder som fast stoff → metallbinding. Salt leder bare som løsning → ionebinding. Sukker leder verken fast eller løst → molekyl-/kovalent forbindelse. Destillert vann leder nesten ikke.

Feilkilder

Urene elektroder, forurenset «destillert» vann, dårlig kontakt, for svakt batteri.

Sensortips

Skriv konklusjonen som observasjon → frie ladninger → bindingstype for hver prøve.

Relaterte sider