Øv på eksamensnære oppgaver med fullstendige modellsvar og sensortips. Prøv selv, åpne fasiten, og se nøyaktig hva sensor ser etter.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-08-30
En hypotese er en presis, testbar påstand du setter opp før et forsøk. En teori er en godt underbygd forklaring som er testet mange ganger og støttes av mye data. I dagligtale betyr «teori» en gjetning, men i naturvitenskap er en teori noe av det sikreste vi har. Sensor ser etter: at du bruker «testbar» og «underbygd», og får fram at en teori ikke er en gjetning.
Uavhengig variabel er mengden lys (den du endrer). Avhengig variabel er veksten (den du måler, f.eks. høyde etter to uker). For et rettferdig, kontrollert forsøk holder du alt annet likt — samme plantetype, jord, vann og temperatur — så bare lyset varierer. Sensor ser etter: riktig plassering av variablene og at du nevner å holde de andre faktorene konstante.
Systematiske feil drar målingene samme vei hver gang, f.eks. en vekt som viser 2 g for mye. Tilfeldige feil spriker rundt riktig verdi, f.eks. unøyaktig avlesing. Systematiske feil rettes ved å kalibrere; tilfeldige reduseres ved å måle flere ganger og regne gjennomsnitt. Sensor ser etter: et klart skille og riktig tiltak for hver (kalibrering vs. gjentatte målinger).
Fordi ikke alle kilder er like pålitelige. Du bør vurdere hvem som står bak (avsender og kompetanse), når det ble publisert (er det oppdatert?), og hensikten (informere eller selge/overbevise?). Gode kilder er f.eks. forskningsinstitusjoner og offentlige etater. Sensor ser etter: at du nevner avsender, aktualitet og hensikt konkret.
Karbohydrater ca. 17 kJ/g, proteiner ca. 17 kJ/g og fett ca. 38 kJ/g. Fett er mest energitett. Vitaminer, mineraler og vann gir ikke energi. Sensor ser etter: riktige tre næringsstoffer og at fett er mest energirikt.
Proteiner er byggesteiner for celler, muskler, enzymer og hormoner, og brukes til vekst og reparasjon. De er satt sammen av aminosyrer, og noen aminosyrer må vi få gjennom maten. Sensor ser etter: byggestein/vekst/reparasjon og at proteiner er bygd av aminosyrer.
Et enzym er et protein som setter fart på kjemiske reaksjoner uten selv å bli brukt opp. I fordøyelsen bryter enzymer ned store næringsmolekyler, som stivelse og protein, til små biter kroppen kan ta opp i blodet. Sensor ser etter: «fart på reaksjonen» og at maten brytes ned til molekyler som kan tas opp.
Karbohydrat: 30 × 17 = 510 kJ. Protein: 10 × 17 = 170 kJ. Fett: 15 × 38 = 570 kJ. Sum ≈ 510 + 170 + 570 = 1250 kJ. Sensor ser etter: riktig oppsett (mengde × energitetthet) og riktig sum med enhet (kJ).
Energibalanse er forholdet mellom energien du får i deg (mat og drikke) og energien du bruker (aktivitet pluss basalforbrenning). Balanse gir stabil vekt; overskudd lagres og gir vektøkning; underskudd gir vekttap. Sensor ser etter: inntak mot forbruk og konsekvensen av over- og underskudd.
Mye mettet fett kan øke nivået av «dårlig» kolesterol i blodet, som kan gi avleiringer i blodårene og øke risikoen for hjerte- og karsykdom. Å bytte noe mettet fett med umettet fett regnes som gunstigere. Sensor ser etter: koblingen mettet fett → kolesterol/blodårer → hjerte-kar, og at umettet er bedre.
En livsstilssykdom henger sammen med levevaner. Eksempler er type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom. Risikoen påvirkes av kosthold, fysisk aktivitet, røyking, alkohol og overvekt. Sensor ser etter: riktig definisjon, to gyldige eksempler og minst to risikofaktorer.
Kort bølgelengde gir høy frekvens, og høy frekvens gir høy energi. Radiobølger har lang bølgelengde og lav energi; gammastråling har kort bølgelengde og høy energi. Sensor ser etter: riktig sammenheng (kort bølgelengde → høy frekvens → høy energi) med eksempel fra spekteret.
Ioniserende stråling har nok energi til å slå løs elektroner og skade celler, f.eks. UV, røntgen og gamma. Ikke-ioniserende stråling har lavere energi og kan ikke ionisere, f.eks. radiobølger, synlig lys og mikrobølger. Sensor ser etter: definisjonen via «slå løs elektroner» og riktige eksempler på hver side.
Brytning skjer når lys går fra ett medium til et annet, f.eks. fra luft til vann, og endrer fart. Fartsendringen gjør at lyset skifter retning i grenseflaten. Derfor ser en blyant «knekt» ut i et glass vann. Sensor ser etter: at fartsendring i nytt medium gir retningsendring, gjerne med eksempel.
Alfa er en heliumkjerne (2 protoner + 2 nøytroner), stoppes av et papirark. Beta er et elektron, stoppes av aluminium. Gamma er energirik elektromagnetisk stråling, krever bly eller tykk betong. Gjennomtrengningen øker fra alfa til beta til gamma. Sensor ser etter: riktig identitet og skjerming for hver, og riktig rekkefølge på gjennomtrengning.
Halveringstid er tiden det tar før halvparten av kjernene i et radioaktivt stoff er brutt ned. Etter én halveringstid er 50 % igjen, etter to 25 %, etter tre 12,5 %, og så videre. Sensor ser etter: riktig definisjon og at mengden halveres trinnvis (50 → 25 → 12,5 %).
24 dager er 3 halveringstider (24 ÷ 8 = 3). 80 g → 40 g (8 d) → 20 g (16 d) → 10 g (24 d). Det er 10 g igjen. Sensor ser etter: riktig antall halveringstider og riktig halvering tre ganger til 10 g.
Tre prinsipper: avstand (større avstand gir mindre dose), tid (kortere eksponering) og skjerming (sett materiale som bly mellom deg og kilden). Sensor ser etter: at du nevner avstand, tid og skjerming.
DNA er molekylet som lagrer arveinformasjonen. Et gen er en bit av DNA-et som koder for en egenskap. Kromosomer er tett pakket DNA — mennesket har 46 kromosomer (23 par). Sensor ser etter: riktig nivåhierarki (DNA → gen → kromosom) og tallet 46 / 23 par.
Krysningen Bb × Bb gir kombinasjonene BB, Bb, Bb og bb — altså 1 : 2 : 1. Andelen bb er 1 av 4 = 25 %. Forholdet dominant : recessiv fenotype blir 3 : 1. Sensor ser etter: riktig oppsett av krysningsskjema (Punnett) og riktig svar 25 % bb / 3 : 1.
Individer varierer i arvelige egenskaper på grunn av mutasjoner. De best tilpassede overlever og får flest avkom, og fører egenskapene videre. Over mange generasjoner endres egenskapene i bestanden — det er evolusjon. Sensor ser etter: kjeden variasjon → seleksjon → arv → endring over tid.
En mutasjon er en endring i DNA-et. De fleste er nøytrale, noen skadelige og noen nyttige. Mutasjoner skaper variasjonen som naturlig seleksjon virker på — uten variasjon, ingen evolusjon. Sensor ser etter: «endring i DNA» og at mutasjoner er kilden til variasjon.
En GMO (genmodifisert organisme) er et individ der arvestoffet er endret med genteknologi. Eksempel: planter som er gjort motstandsdyktige mot insekter eller tørke, eller bakterier som er endret til å lage insulin. Sensor ser etter: riktig definisjon og et relevant eksempel.
Gelelektroforese sorterer DNA-biter etter størrelse ved hjelp av elektrisk spenning: DNA er negativt ladd og vandrer mot pluss, og små biter vandrer lengst. Det brukes blant annet til DNA-profiler (identifikasjon) og til å analysere gener. Sensor ser etter: prinsippet (ladning og størrelse) og et bruksområde, f.eks. DNA-profil.
Genterapi og CRISPR kan behandle alvorlig arvelig sykdom, noe som er en klar fordel. Men å endre arvestoffet i kjønnsceller påvirker framtidige generasjoner og reiser spørsmål om «designerbabyer», samtykke og hvem som får tilgang. En god drøfting veier nytten mot risikoen og de etiske grensene. Sensor ser etter: at du viser både en fordel og en betenkelighet og konkluderer avveid.
Bærekraftig utvikling dekker dagens behov uten å ødelegge muligheten for framtidige generasjoner til å dekke sine. Den har tre dimensjoner som må balanseres: miljø, økonomi og sosiale forhold. Sensor ser etter: kjernedefinisjonen, gjerne med de tre dimensjonene.
Biomagnifisering er at miljøgifter hoper seg opp i stadig høyere konsentrasjon oppover næringskjeden, fordi giften er tungt nedbrytbar og lagres i kroppen. Eksempel: kvikksølv er lavt i småfisk, men høyt i rovfisk som spiser mange småfisk. Sensor ser etter: opphopning oppover kjeden, hvorfor (tungt nedbrytbar) og et eksempel.
CO₂ er en klimagass som slipper gjennom sollys, men holder tilbake varmestråling fra jorda — drivhuseffekten. Mer CO₂ forsterker effekten, og gjennomsnittstemperaturen stiger. Det gir klimaendringer som issmelting og mer ekstremvær. Sensor ser etter: mekanismen (slipper inn lys, holder på varme) → temperaturøkning → følger.
For eksempel: (1) fornybar energi som sol, vind og vann i stedet for fossil energi — det kutter CO₂-utslipp; (2) resirkulering og ombruk — det sparer ressurser og reduserer avfall. Andre gyldige svar: mindre kjøttforbruk og bedre kollektivtransport. Sensor ser etter: to konkrete tiltak med begrunnelse knyttet til utslipp eller ressurser.
I en ionebinding gir det ene atomet fra seg elektron(er) til det andre, og de motsatt ladde ionene holdes sammen, som i NaCl. I en kovalent binding deler to atomer elektronpar, som i H₂O. Ionebindinger er ofte mellom metall og ikke-metall; kovalente mellom ikke-metaller. Sensor ser etter: «gir/tar» mot «deler» elektroner og et eksempel på hver.
I vann er elektronene ujevnt fordelt — oksygen trekker mer på dem, så molekylet får en litt negativ og en litt positiv ende (polart). «Likt løser likt» betyr at polare stoffer løser andre polare eller ioniske stoffer (salt løses i vann), mens upolare stoffer som fett ikke løses i vann. Sensor ser etter: ujevn ladningsfordeling → polaritet, og riktig bruk av «likt løser likt».
Strøm krever frie ladninger. Ioneforbindelser leder strøm når de er smeltet eller løst i vann (frie ioner), men ikke i fast form. Metaller leder alltid (frie elektroner). Molekylforbindelser leder vanligvis ikke. Sensor ser etter: koblingen frie ladninger → ledningsevne, med riktig oppførsel for ioner, metall og molekyl.
Et alkan er et mettet hydrokarbon med bare enkeltbindinger, f.eks. metan (CH₄) og etan. Et alken er umettet og har minst én dobbeltbinding, f.eks. eten. Dobbeltbindingen gjør alkener mer reaktive. Sensor ser etter: mettet/enkeltbinding mot umettet/dobbeltbinding, med eksempel.
En funksjonell gruppe er en atomgruppe som gir molekylet bestemte egenskaper. Alkoholer har en –OH-gruppe, f.eks. etanol. Karboksylsyrer har en –COOH-gruppe, f.eks. eddiksyre (etansyre). Sensor ser etter: riktig definisjon og riktige grupper (–OH og –COOH) med eksempel.
Tilsett bromvann. Et umettet hydrokarbon med dobbeltbinding reagerer og avfarger bromvannet raskt (fra brunt/gult til fargeløst). Et mettet hydrokarbon avfarger ikke bromvannet uten lys og tid. Sensor ser etter: at umettet hydrokarbon avfarger bromvann på grunn av dobbeltbindingen.