Pugg de viktigste begrepene i naturfag med flashcards — trykk for å snu, sjekk deg selv, og bli trygg før prøven og eksamen.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-08-30
En presis, testbar påstand du kan bekrefte eller avkrefte med et forsøk.
En godt underbygd forklaring som er testet mange ganger og støttes av mye data. I naturvitenskap er en teori noe av det sikreste vi har — ikke en gjetning.
Størrelsen du endrer selv i et forsøk for å se hva som skjer.
Størrelsen du måler — den som kan endre seg som følge av den uavhengige.
Et forsøk der du holder alt likt bortsett fra én variabel, slik at du vet hva som forårsaker endringen.
Å vurdere om en kilde er til å stole på: hvem står bak, når ble den laget, og hva er hensikten.
Noe som gjør måleresultatet mindre nøyaktig. Systematiske feil drar alltid samme vei; tilfeldige feil spriker rundt riktig verdi.
En forenklet framstilling av virkeligheten som gjør et fenomen lettere å forstå eller regne på. En modell er aldri helt lik virkeligheten.
Teorien om at universet startet for ca. 13,8 milliarder år siden fra en ekstremt tett og varm tilstand, og har utvidet seg siden.
Kroppens viktigste energikilde, bygd av sukkerenheter. Gir ca. 17 kJ (4 kcal) per gram.
Byggesteiner for celler, muskler og enzymer. Satt sammen av aminosyrer.
Energilager og byggestein i cellemembraner. Mest energitett: ca. 38 kJ (9 kcal) per gram.
Stoffer kroppen trenger i små mengder for å fungere. De fleste må vi få i oss gjennom maten.
Uorganiske stoffer som jern, kalsium og natrium — nødvendige for bl.a. skjelett, blod og nervesystem.
Et protein som setter fart på kjemiske reaksjoner i kroppen uten selv å bli brukt opp.
Hvor mye energi et næringsstoff gir, målt i kilojoule (kJ) eller kilokalorier (kcal)).
Prosessen der maten brytes ned til små molekyler kroppen kan ta opp i blodet.
Forholdet mellom energien du får i deg og energien du bruker. Overskudd lagres; underskudd gir vekttap.
Energien kroppen bruker i hvile bare for å holde deg i live — puste, pumpe blod, holde varmen.
Sykdom som henger sammen med levevaner, som type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom.
Kroppsmasseindeks: forholdstallet vekt/høyde² (kg/m²). Gir en grov pekepinn på vekt, men sier ikke alt.
Fett som ofte er fast ved romtemperatur (smør). Mye av det øker risikoen for hjerte- og karsykdom.
Fett som ofte er flytende (olje). Regnes som gunstigere for hjerte- og karhelsen.
Summen av vaner som kosthold, aktivitet, søvn og rusbruk som påvirker helsen din.
Avstanden mellom to bølgetopper. Kort bølgelengde betyr høy frekvens og mer energi.
Antall svingninger per sekund, målt i hertz (Hz).
Hele spekteret av EM-stråling, fra radiobølger (lang bølgelengde) til gammastråling (kort).
Stråling med nok energi til å slå løs elektroner og skade celler — som UV, røntgen og gamma.
Når en bølge kastes tilbake fra en overflate.
Når en bølge skifter retning fordi farten endres i et nytt medium.
Hvor stort bølgeutslaget er — henger sammen med styrke/lydstyrke.
Når ustabile atomkjerner sender ut stråling og blir mer stabile.
En heliumkjerne (2 protoner + 2 nøytroner). Stoppes av et papirark, men er skadelig innvendig.
Et elektron som sendes ut når et nøytron blir til et proton. Stoppes av aluminium.
Energirik EM-stråling uten ladning eller masse. Krever bly eller tykk betong for å stoppes.
Tiden det tar før halvparten av kjernene i et radioaktivt stoff er brutt ned.
Atomer av samme grunnstoff med ulikt antall nøytroner.
Tiltak for å redusere stråledose: avstand, tid og skjerming.
Et mål på hvor mye energi fra stråling kroppen tar opp, målt i sievert (Sv).
Molekylet som lagrer arveinformasjonen, bygd som en dobbel spiral av basepar.
En bit av DNA-et som koder for en egenskap, ofte gjennom et protein.
Tett pakket DNA. Mennesket har 46 kromosomer (23 par).
En variant av et gen — for eksempel brun eller blå øyenfarge.
En allel som viser seg selv med bare én kopi.
En allel som må være i dobbel kopi for å vise seg.
En endring i DNA-et. Kan være skadelig, nøytral eller nyttig — og er råstoffet for evolusjon.
De individene som er best tilpasset miljøet, overlever og får flest avkom.
Endring i arvelige egenskaper i en bestand over mange generasjoner.
Å bruke levende organismer eller deler av dem til å lage produkter eller tjenester.
Genmodifisert organisme: et individ der arvestoffet er endret med genteknologi.
Å behandle sykdom ved å endre eller erstatte gener.
En metode for å kopiere opp små mengder DNA til millioner av kopier.
En metode som sorterer DNA-biter etter størrelse ved hjelp av elektrisk spenning.
Et unikt mønster av DNA — «genetisk fingeravtrykk» — som brukes til å identifisere personer.
En presis metode for å redigere gener, ofte kalt en «gensaks».
Å lage en genetisk identisk kopi av en organisme, celle eller gen.
Utvikling som dekker dagens behov uten å ødelegge for framtidige generasjoner.
Et samfunn av organismer og miljøet de lever i, som påvirker hverandre.
Rekkefølgen energi og stoff flyter i, fra produsent til toppforbruker.
Når miljøgifter hoper seg opp i stadig høyere konsentrasjon oppover næringskjeden.
Hvordan karbon flyttes mellom luft, hav, jord og levende organismer.
En gass som holder på varme i atmosfæren, som CO₂ og metan.
Et mål på hvor mye natur en person eller et land bruker.
Variasjonen av arter, gener og økosystemer i naturen.
Den minste byggesteinen i et grunnstoff, med en kjerne (protoner + nøytroner) og elektroner rundt.
Et atom som har fått ladning fordi det har gitt fra seg eller tatt opp elektroner.
Bindingen mellom positive og negative ioner, som i salt (NaCl).
Binding der to atomer deler elektronpar, som i vann.
Binding der metallatomer deler en «sjø» av frie elektroner — derfor leder metaller strøm.
Et molekyl med ujevn ladningsfordeling, som vann. Huskeregel: «likt løser likt».
Oversikten over alle grunnstoffene, ordnet etter protontall og egenskaper.
To eller flere atomer bundet sammen.
Kjemien til karbonforbindelser.
En forbindelse som bare består av karbon og hydrogen.
Mettet hydrokarbon med bare enkeltbindinger, som metan og etan.
Umettet hydrokarbon med minst én dobbeltbinding.
En atomgruppe som gir molekylet bestemte egenskaper, som –OH i alkoholer.
Organisk forbindelse med en –OH-gruppe.
Organisk syre med en –COOH-gruppe, som eddiksyre.
Forbindelser med samme molekylformel, men ulik struktur.