Indekser gjør tall fra forskjellige perioder sammenliknbare. Statistiske mål gjør store datamengder forståelige. I dette kapittelet kobles prisnivå, KPI, kroneverdi, reallønn og kjøpekraft til sentralmål, spredningsmål og digitale analyser.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-03
Indekser gjør tall fra forskjellige perioder sammenliknbare. Statistiske mål gjør store datamengder forståelige. I dette kapittelet kobles prisnivå, KPI, kroneverdi, reallønn og kjøpekraft til sentralmål, spredningsmål og digitale analyser.
KPI 2025=100 kroneverdi reallønn sentralmål spredningsmål Indeksserier viser endring over tid, mens statistiske mål beskriver nivå og variasjon i data. Offisiell forankringKapittelet dekker sammenhenger mellom prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn, samt valg av sentralmål og spredningsmål.
Aktualitetskontroll 2026Fra januar 2026 bruker SSB 2025=100. Eldre oppgaver med 2015=100 er fortsatt matematisk konsistente når én serie brukes gjennom hele beregningen.
KapittelprofilDu lærer å tolke pris- og lønnsutvikling, vurdere kjøpekraft og beskrive statistiske datasett med riktige mål og visualiseringer.
Læreplan og kilderKapittelet støtter to direkte kompetansemål i MAT05-04: å utforske sammenhenger mellom prisindeks, kroneverdi, reallønn, nominell lønn og brutto-/nettoinntekt, og å bruke og vurdere hensiktsmessige sentralmål og spredningsmål.
SSB endret KPI-basisåret fra 2015=100 til 2025=100 fra og med indeksen for januar 2026. Eldre lærebok- og eksamenstabeller med 2015=100 skal ikke «korrigeres» inne i oppgaven; de brukes som oppgitt. Ved arbeid med nye SSB-tabeller må du lese basisår og klassifisering i metadataene.
Faglig kontroll er gjort mot Utdanningsdirektoratets gjeldende læreplan MAT05-04 og SSBs informasjon om KPI og basisår. Tall i undervisningseksemplene er selvstendige, konstruerte øvingsdata med mindre en offisiell kilde uttrykkelig er angitt.
En indeks gjør tall fra ulike tidspunkter sammenliknbare ved å uttrykke dem i forhold til en valgt referanse. Basisperioden får vanligvis verdien 100, mens andre perioder viser hvor stor verdien er relativt til basisperioden.
Indeksen er ikke selve prisen, lønnen eller produksjonen. Den er et mål uten enhet. Det gjør at en prisserie i kroner og en produksjonsserie i tonn kan leses med samme språk: 120 betyr 20 prosent over basisnivået, mens 85 betyr 15 prosent under basisnivået.
indeks = verdi / basisverdi · 100Å trekke 100 fra en indeks gir bare prosentendringen fra basisperioden, ikke fra en vilkårlig tidligere periode.
Indeksverdier leses alltid relativt til basisnivået 100. Sveip sidelengs for å se hele tabellen.| År | Verdi | Indeks | Tolkning |
|---|---|---|---|
| Basisår | 250 | 100 | referansen |
| År 2 | 300 | 120 | 20 % over basis |
| År 3 | 212,50 | 85 | 15 % under basis |
Bruk figuren og tabellen til å forklare hvordan basisverdi henger sammen med enhetsløs. Skriv én matematisk setning og én praktisk tolkning.
Forslag til svarstrukturI delen «Indeks som forholdstall» starter du med å navngi referansen eller datasettet. Knytt deretter basisverdi til enhetsløs med riktig enhet, og avslutt med betydning og begrensning.
SensorblikkSensor ser etter at du navngir basisperioden og forklarer hva indeksverdien betyr i konteksten, ikke bare oppgir et tall.
Del 2Basisåret er den perioden som alle andre verdier sammenliknes med. Når basisåret endres, endres tallene i indeksserien, men den økonomiske utviklingen er den samme.
Det er derfor avgjørende å lese merkingen ved tabellen, for eksempel 2015=100 eller 2025=100. En indeks på 130 i en serie med 2015 som basis kan ikke sammenliknes direkte med 130 i en annen serie uten å kontrollere at grunnlaget og definisjonene er de samme.
indeks i basisåret = 100To tabeller kan ha identiske emnenavn, men forskjellige basisår eller varekurver. Sammenlikn ikke tallene før metadataene er kontrollert.
Flyten viser hvordan begrepene i seksjonen henger sammen. Sveip sidelengs for å se hele tabellen.| Serie | Basis | Indeks i 2024 | Hva må kontrolleres? |
|---|---|---|---|
| A | 2015=100 | 133,6 | samme definisjon |
| B | 2025=100 | 97,2 | annet basisår |
| C | 2020=100 | 118,4 | annet nivå |
Bruk figuren og tabellen til å forklare hvordan referanseperiode henger sammen med seriebrudd. Skriv én matematisk setning og én praktisk tolkning.
Forslag til svarstrukturI delen «Basisår og referanseperiode» starter du med å navngi referansen eller datasettet. Knytt deretter referanseperiode til seriebrudd med riktig enhet, og avslutt med betydning og begrensning.
SensorblikkEn god besvarelse skriver basisåret sammen med indeksverdien minst én gang og bruker deretter forholdet mellom indeksene.
Del 3Når verdien i en periode og basisverdien er kjent, finner du indeksen ved å dele den aktuelle verdien på basisverdien og gange med 100.
Metoden bygger på proporsjonalitet. Dersom den aktuelle verdien er dobbelt så stor som basisverdien, blir indeksen 200. Dersom den er tre firedeler av basisverdien, blir indeksen 75.
indeks = aktuell verdi / basisverdi · 100Ikke del basisverdien på den aktuelle verdien. Da får du det omvendte forholdet.
Forholdet 125/100 gir en faktor på 1,25. Sveip sidelengs for å se hele tabellen.| Basisverdi | Aktuell verdi | Beregning | Indeks |
|---|---|---|---|
| 400 | 500 | 500/400·100 | 125 |
| 80 | 68 | 68/80·100 | 85 |
| 1 250 | 1 437,50 | 1437,5/1250·100 | 115 |
Bruk figuren og tabellen til å forklare hvordan aktuell verdi henger sammen med prosentnivå. Skriv én matematisk setning og én praktisk tolkning.
Forslag til svarstrukturI delen «Beregne indeks fra verdi» starter du med å navngi referansen eller datasettet. Knytt deretter aktuell verdi til prosentnivå med riktig enhet, og avslutt med betydning og begrensning. …