Matematikk 1P · Grafiske framstillinger og regneark

Grafiske framstillinger og regneark – oppgaver med trinnvis løsning

Oppgaver med trinnvis løsning, vanlige feil, sensorpunkt, grafer, GeoGebra og Python-kontroll.

📘 GeoGebra & Python-guide
Fag
Matematikk 1P
Kapittel
Grafiske framstillinger og regneark
Antall oppgaver
38
Nivå
VG1 · LK20

Grafiske framstillinger og regneark

28 oppgaver med stegvis løsning, vanlig feil, GeoGebra CAS og Python-kontroll.

Lønnsutregninger, celleadresser og SUMMER 7 oppgaver

Oppgave 1 · LettLønnsutregninger, celleadresser og SUMMER

Regnearkformel for lønn

Oppgave:

I et regneark står antall timer i celle B2=19B2=19 og timelønn i celle C2=210C2=210. Hva skal formelen i D2D2 være, og hva blir lønnen?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Tolk cellene

B2=19,C2=210B2=19,\quad C2=210

Cellene inneholder tallene vi skal bruke.

Steg 2 — Velg formel

D2=B2C2D2=B2\cdot C2

Lønn er timer ganget med timelønn.

Steg 3 — Sett inn tall

D2=19210D2=19\cdot 210

Regnearkformelen gjør samme beregning som vanlig regning.

Vanlig feil: I regneark skal formelen bruke celleadresser hvis den skal kunne kopieres.

Steg 4 — Regn produktet

19210=399019\cdot 210=3990

Dette gir bruttolønn.

Steg 5 — Skriv regnearksyntaks

=B2C2=B2*C2

I regneark starter formler ofte med likhetstegn.

Steg 6 — Kontroller enhet

3990 kr3990\text{ kr}

Lønn oppgis i kroner.

Tolkning

Formelen er `=B2*C2`, og lønnen blir 39903990 kr.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
19*210
39903990

Kontroll i Python

Python-kontroll

timer=19
timelonn=210
print(timer*timelonn)
Fasit: Formel: `=B2*C2`. Lønn: 39903990 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Bruk celleadresser når regnearkformler skal kunne kopieres.

Vanlige feil

Å skrive tall direkte i stedet for cellereferanser.

Dette ser sensor etter

Riktig formel og korrekt beregnet verdi.

For høy måloppnåelse

Forklar hvorfor celleadresser gjør formelen fleksibel.

Oppgave 2 · LettLønnsutregninger, celleadresser og SUMMER

Regnearkformel for lønn

Oppgave:

I et regneark står antall timer i celle B2=12B2=12 og timelønn i celle C2=220C2=220. Hva skal formelen i D2D2 være, og hva blir lønnen?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Tolk cellene

B2=12,C2=220B2=12,\quad C2=220

Cellene inneholder tallene vi skal bruke.

Steg 2 — Velg formel

D2=B2C2D2=B2\cdot C2

Lønn er timer ganget med timelønn.

Steg 3 — Sett inn tall

D2=12220D2=12\cdot 220

Regnearkformelen gjør samme beregning som vanlig regning.

Vanlig feil: I regneark skal formelen bruke celleadresser hvis den skal kunne kopieres.

Steg 4 — Regn produktet

12220=264012\cdot 220=2640

Dette gir bruttolønn.

Steg 5 — Skriv regnearksyntaks

=B2C2=B2*C2

I regneark starter formler ofte med likhetstegn.

Steg 6 — Kontroller enhet

2640 kr2640\text{ kr}

Lønn oppgis i kroner.

Tolkning

Formelen er `=B2*C2`, og lønnen blir 26402640 kr.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
12*220
26402640

Kontroll i Python

Python-kontroll

timer=12
timelonn=220
print(timer*timelonn)
Fasit: Formel: `=B2*C2`. Lønn: 26402640 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Bruk celleadresser når regnearkformler skal kunne kopieres.

Vanlige feil

Å skrive tall direkte i stedet for cellereferanser.

Dette ser sensor etter

Riktig formel og korrekt beregnet verdi.

For høy måloppnåelse

Forklar hvorfor celleadresser gjør formelen fleksibel.

Oppgave 3 · LettLønnsutregninger, celleadresser og SUMMER

Regnearkformel for lønn

Oppgave:

I et regneark står antall timer i celle B2=13B2=13 og timelønn i celle C2=180C2=180. Hva skal formelen i D2D2 være, og hva blir lønnen?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Tolk cellene

B2=13,C2=180B2=13,\quad C2=180

Cellene inneholder tallene vi skal bruke.

Steg 2 — Velg formel

D2=B2C2D2=B2\cdot C2

Lønn er timer ganget med timelønn.

Steg 3 — Sett inn tall

D2=13180D2=13\cdot 180

Regnearkformelen gjør samme beregning som vanlig regning.

Vanlig feil: I regneark skal formelen bruke celleadresser hvis den skal kunne kopieres.

Steg 4 — Regn produktet

13180=234013\cdot 180=2340

Dette gir bruttolønn.

Steg 5 — Skriv regnearksyntaks

=B2C2=B2*C2

I regneark starter formler ofte med likhetstegn.

Steg 6 — Kontroller enhet

2340 kr2340\text{ kr}

Lønn oppgis i kroner.

Tolkning

Formelen er `=B2*C2`, og lønnen blir 23402340 kr.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
13*180
23402340

Kontroll i Python

Python-kontroll

timer=13
timelonn=180
print(timer*timelonn)
Fasit: Formel: `=B2*C2`. Lønn: 23402340 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Bruk celleadresser når regnearkformler skal kunne kopieres.

Vanlige feil

Å skrive tall direkte i stedet for cellereferanser.

Dette ser sensor etter

Riktig formel og korrekt beregnet verdi.

For høy måloppnåelse

Forklar hvorfor celleadresser gjør formelen fleksibel.

Oppgave 4 · LettLønnsutregninger, celleadresser og SUMMER

Regnearkformel for lønn

Oppgave:

I et regneark står antall timer i celle B2=14B2=14 og timelønn i celle C2=190C2=190. Hva skal formelen i D2D2 være, og hva blir lønnen?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Tolk cellene

B2=14,C2=190B2=14,\quad C2=190

Cellene inneholder tallene vi skal bruke.

Steg 2 — Velg formel

D2=B2C2D2=B2\cdot C2

Lønn er timer ganget med timelønn.

Steg 3 — Sett inn tall

D2=14190D2=14\cdot 190

Regnearkformelen gjør samme beregning som vanlig regning.

Vanlig feil: I regneark skal formelen bruke celleadresser hvis den skal kunne kopieres.

Steg 4 — Regn produktet

14190=266014\cdot 190=2660

Dette gir bruttolønn.

Steg 5 — Skriv regnearksyntaks

=B2C2=B2*C2

I regneark starter formler ofte med likhetstegn.

Steg 6 — Kontroller enhet

2660 kr2660\text{ kr}

Lønn oppgis i kroner.

Tolkning

Formelen er `=B2*C2`, og lønnen blir 26602660 kr.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
14*190
26602660

Kontroll i Python

Python-kontroll

timer=14
timelonn=190
print(timer*timelonn)
Fasit: Formel: `=B2*C2`. Lønn: 26602660 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Bruk celleadresser når regnearkformler skal kunne kopieres.

Vanlige feil

Å skrive tall direkte i stedet for cellereferanser.

Dette ser sensor etter

Riktig formel og korrekt beregnet verdi.

For høy måloppnåelse

Forklar hvorfor celleadresser gjør formelen fleksibel.

Oppgave 5 · MiddelsLønnsutregninger, celleadresser og SUMMER

Regnearkformel for lønn

Oppgave:

I et regneark står antall timer i celle B2=15B2=15 og timelønn i celle C2=200C2=200. Hva skal formelen i D2D2 være, og hva blir lønnen?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Tolk cellene

B2=15,C2=200B2=15,\quad C2=200

Cellene inneholder tallene vi skal bruke.

Steg 2 — Velg formel

D2=B2C2D2=B2\cdot C2

Lønn er timer ganget med timelønn.

Steg 3 — Sett inn tall

D2=15200D2=15\cdot 200

Regnearkformelen gjør samme beregning som vanlig regning.

Vanlig feil: I regneark skal formelen bruke celleadresser hvis den skal kunne kopieres.

Steg 4 — Regn produktet

15200=300015\cdot 200=3000

Dette gir bruttolønn.

Steg 5 — Skriv regnearksyntaks

=B2C2=B2*C2

I regneark starter formler ofte med likhetstegn.

Steg 6 — Kontroller enhet

3000 kr3000\text{ kr}

Lønn oppgis i kroner.

Tolkning

Formelen er `=B2*C2`, og lønnen blir 30003000 kr.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
15*200
30003000

Kontroll i Python

Python-kontroll

timer=15
timelonn=200
print(timer*timelonn)
Fasit: Formel: `=B2*C2`. Lønn: 30003000 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Bruk celleadresser når regnearkformler skal kunne kopieres.

Vanlige feil

Å skrive tall direkte i stedet for cellereferanser.

Dette ser sensor etter

Riktig formel og korrekt beregnet verdi.

For høy måloppnåelse

Forklar hvorfor celleadresser gjør formelen fleksibel.

Oppgave 6 · MiddelsLønnsutregninger, celleadresser og SUMMER

Regnearkformel for lønn

Oppgave:

I et regneark står antall timer i celle B2=16B2=16 og timelønn i celle C2=210C2=210. Hva skal formelen i D2D2 være, og hva blir lønnen?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Tolk cellene

B2=16,C2=210B2=16,\quad C2=210

Cellene inneholder tallene vi skal bruke.

Steg 2 — Velg formel

D2=B2C2D2=B2\cdot C2

Lønn er timer ganget med timelønn.

Steg 3 — Sett inn tall

D2=16210D2=16\cdot 210

Regnearkformelen gjør samme beregning som vanlig regning.

Vanlig feil: I regneark skal formelen bruke celleadresser hvis den skal kunne kopieres.

Steg 4 — Regn produktet

16210=336016\cdot 210=3360

Dette gir bruttolønn.

Steg 5 — Skriv regnearksyntaks

=B2C2=B2*C2

I regneark starter formler ofte med likhetstegn.

Steg 6 — Kontroller enhet

3360 kr3360\text{ kr}

Lønn oppgis i kroner.

Tolkning

Formelen er `=B2*C2`, og lønnen blir 33603360 kr.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
16*210
33603360

Kontroll i Python

Python-kontroll

timer=16
timelonn=210
print(timer*timelonn)
Fasit: Formel: `=B2*C2`. Lønn: 33603360 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Bruk celleadresser når regnearkformler skal kunne kopieres.

Vanlige feil

Å skrive tall direkte i stedet for cellereferanser.

Dette ser sensor etter

Riktig formel og korrekt beregnet verdi.

For høy måloppnåelse

Forklar hvorfor celleadresser gjør formelen fleksibel.

Oppgave 7 · MiddelsLønnsutregninger, celleadresser og SUMMER

Regnearkformel for lønn

Oppgave:

I et regneark står antall timer i celle B2=17B2=17 og timelønn i celle C2=220C2=220. Hva skal formelen i D2D2 være, og hva blir lønnen?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Tolk cellene

B2=17,C2=220B2=17,\quad C2=220

Cellene inneholder tallene vi skal bruke.

Steg 2 — Velg formel

D2=B2C2D2=B2\cdot C2

Lønn er timer ganget med timelønn.

Steg 3 — Sett inn tall

D2=17220D2=17\cdot 220

Regnearkformelen gjør samme beregning som vanlig regning.

Vanlig feil: I regneark skal formelen bruke celleadresser hvis den skal kunne kopieres.

Steg 4 — Regn produktet

17220=374017\cdot 220=3740

Dette gir bruttolønn.

Steg 5 — Skriv regnearksyntaks

=B2C2=B2*C2

I regneark starter formler ofte med likhetstegn.

Steg 6 — Kontroller enhet

3740 kr3740\text{ kr}

Lønn oppgis i kroner.

Tolkning

Formelen er `=B2*C2`, og lønnen blir 37403740 kr.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
17*220
37403740

Kontroll i Python

Python-kontroll

timer=17
timelonn=220
print(timer*timelonn)
Fasit: Formel: `=B2*C2`. Lønn: 37403740 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Bruk celleadresser når regnearkformler skal kunne kopieres.

Vanlige feil

Å skrive tall direkte i stedet for cellereferanser.

Dette ser sensor etter

Riktig formel og korrekt beregnet verdi.

For høy måloppnåelse

Forklar hvorfor celleadresser gjør formelen fleksibel.

Kopiering av regnearkformler og HVIS 9 oppgaver

Oppgave 8 · MiddelsKopiering av regnearkformler og HVIS

Regnearkformel for lønn

Oppgave:

I et regneark står antall timer i celle B2=18B2=18 og timelønn i celle C2=180C2=180. Hva skal formelen i D2D2 være, og hva blir lønnen?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Tolk cellene

B2=18,C2=180B2=18,\quad C2=180

Cellene inneholder tallene vi skal bruke.

Steg 2 — Velg formel

D2=B2C2D2=B2\cdot C2

Lønn er timer ganget med timelønn.

Steg 3 — Sett inn tall

D2=18180D2=18\cdot 180

Regnearkformelen gjør samme beregning som vanlig regning.

Vanlig feil: I regneark skal formelen bruke celleadresser hvis den skal kunne kopieres.

Steg 4 — Regn produktet

18180=324018\cdot 180=3240

Dette gir bruttolønn.

Steg 5 — Skriv regnearksyntaks

=B2C2=B2*C2

I regneark starter formler ofte med likhetstegn.

Steg 6 — Kontroller enhet

3240 kr3240\text{ kr}

Lønn oppgis i kroner.

Tolkning

Formelen er `=B2*C2`, og lønnen blir 32403240 kr.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
18*180
32403240

Kontroll i Python

Python-kontroll

timer=18
timelonn=180
print(timer*timelonn)
Fasit: Formel: `=B2*C2`. Lønn: 32403240 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Bruk celleadresser når regnearkformler skal kunne kopieres.

Vanlige feil

Å skrive tall direkte i stedet for cellereferanser.

Dette ser sensor etter

Riktig formel og korrekt beregnet verdi.

For høy måloppnåelse

Forklar hvorfor celleadresser gjør formelen fleksibel.

Oppgave 9 · MiddelsKopiering av regnearkformler og HVIS

Regnearkformel for lønn

Oppgave:

I et regneark står antall timer i celle B2=19B2=19 og timelønn i celle C2=190C2=190. Hva skal formelen i D2D2 være, og hva blir lønnen?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Tolk cellene

B2=19,C2=190B2=19,\quad C2=190

Cellene inneholder tallene vi skal bruke.

Steg 2 — Velg formel

D2=B2C2D2=B2\cdot C2

Lønn er timer ganget med timelønn.

Steg 3 — Sett inn tall

D2=19190D2=19\cdot 190

Regnearkformelen gjør samme beregning som vanlig regning.

Vanlig feil: I regneark skal formelen bruke celleadresser hvis den skal kunne kopieres.

Steg 4 — Regn produktet

19190=361019\cdot 190=3610

Dette gir bruttolønn.

Steg 5 — Skriv regnearksyntaks

=B2C2=B2*C2

I regneark starter formler ofte med likhetstegn.

Steg 6 — Kontroller enhet

3610 kr3610\text{ kr}

Lønn oppgis i kroner.

Tolkning

Formelen er `=B2*C2`, og lønnen blir 36103610 kr.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
19*190
36103610

Kontroll i Python

Python-kontroll

timer=19
timelonn=190
print(timer*timelonn)
Fasit: Formel: `=B2*C2`. Lønn: 36103610 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Bruk celleadresser når regnearkformler skal kunne kopieres.

Vanlige feil

Å skrive tall direkte i stedet for cellereferanser.

Dette ser sensor etter

Riktig formel og korrekt beregnet verdi.

For høy måloppnåelse

Forklar hvorfor celleadresser gjør formelen fleksibel.

Oppgave 10 · MiddelsKopiering av regnearkformler og HVIS

Regnearkformel for lønn

Oppgave:

I et regneark står antall timer i celle B2=12B2=12 og timelønn i celle C2=200C2=200. Hva skal formelen i D2D2 være, og hva blir lønnen?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Tolk cellene

B2=12,C2=200B2=12,\quad C2=200

Cellene inneholder tallene vi skal bruke.

Steg 2 — Velg formel

D2=B2C2D2=B2\cdot C2

Lønn er timer ganget med timelønn.

Steg 3 — Sett inn tall

D2=12200D2=12\cdot 200

Regnearkformelen gjør samme beregning som vanlig regning.

Vanlig feil: I regneark skal formelen bruke celleadresser hvis den skal kunne kopieres.

Steg 4 — Regn produktet

12200=240012\cdot 200=2400

Dette gir bruttolønn.

Steg 5 — Skriv regnearksyntaks

=B2C2=B2*C2

I regneark starter formler ofte med likhetstegn.

Steg 6 — Kontroller enhet

2400 kr2400\text{ kr}

Lønn oppgis i kroner.

Tolkning

Formelen er `=B2*C2`, og lønnen blir 24002400 kr.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
12*200
24002400

Kontroll i Python

Python-kontroll

timer=12
timelonn=200
print(timer*timelonn)
Fasit: Formel: `=B2*C2`. Lønn: 24002400 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Bruk celleadresser når regnearkformler skal kunne kopieres.

Vanlige feil

Å skrive tall direkte i stedet for cellereferanser.

Dette ser sensor etter

Riktig formel og korrekt beregnet verdi.

For høy måloppnåelse

Forklar hvorfor celleadresser gjør formelen fleksibel.

Oppgave 11 · MiddelsKopiering av regnearkformler og HVIS

Regnearkformel for lønn

Oppgave:

I et regneark står antall timer i celle B2=13B2=13 og timelønn i celle C2=210C2=210. Hva skal formelen i D2D2 være, og hva blir lønnen?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Tolk cellene

B2=13,C2=210B2=13,\quad C2=210

Cellene inneholder tallene vi skal bruke.

Steg 2 — Velg formel

D2=B2C2D2=B2\cdot C2

Lønn er timer ganget med timelønn.

Steg 3 — Sett inn tall

D2=13210D2=13\cdot 210

Regnearkformelen gjør samme beregning som vanlig regning.

Vanlig feil: I regneark skal formelen bruke celleadresser hvis den skal kunne kopieres.

Steg 4 — Regn produktet

13210=273013\cdot 210=2730

Dette gir bruttolønn.

Steg 5 — Skriv regnearksyntaks

=B2C2=B2*C2

I regneark starter formler ofte med likhetstegn.

Steg 6 — Kontroller enhet

2730 kr2730\text{ kr}

Lønn oppgis i kroner.

Tolkning

Formelen er `=B2*C2`, og lønnen blir 27302730 kr.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
13*210
27302730

Kontroll i Python

Python-kontroll

timer=13
timelonn=210
print(timer*timelonn)
Fasit: Formel: `=B2*C2`. Lønn: 27302730 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Bruk celleadresser når regnearkformler skal kunne kopieres.

Vanlige feil

Å skrive tall direkte i stedet for cellereferanser.

Dette ser sensor etter

Riktig formel og korrekt beregnet verdi.

For høy måloppnåelse

Forklar hvorfor celleadresser gjør formelen fleksibel.

Oppgave 12 · MiddelsKopiering av regnearkformler og HVIS

Regnearkformel for lønn

Oppgave:

I et regneark står antall timer i celle B2=14B2=14 og timelønn i celle C2=220C2=220. Hva skal formelen i D2D2 være, og hva blir lønnen?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Tolk cellene

B2=14,C2=220B2=14,\quad C2=220

Cellene inneholder tallene vi skal bruke.

Steg 2 — Velg formel

D2=B2C2D2=B2\cdot C2

Lønn er timer ganget med timelønn.

Steg 3 — Sett inn tall

D2=14220D2=14\cdot 220

Regnearkformelen gjør samme beregning som vanlig regning.

Vanlig feil: I regneark skal formelen bruke celleadresser hvis den skal kunne kopieres.

Steg 4 — Regn produktet

14220=308014\cdot 220=3080

Dette gir bruttolønn.

Steg 5 — Skriv regnearksyntaks

=B2C2=B2*C2

I regneark starter formler ofte med likhetstegn.

Steg 6 — Kontroller enhet

3080 kr3080\text{ kr}

Lønn oppgis i kroner.

Tolkning

Formelen er `=B2*C2`, og lønnen blir 30803080 kr.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
14*220
30803080

Kontroll i Python

Python-kontroll

timer=14
timelonn=220
print(timer*timelonn)
Fasit: Formel: `=B2*C2`. Lønn: 30803080 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Bruk celleadresser når regnearkformler skal kunne kopieres.

Vanlige feil

Å skrive tall direkte i stedet for cellereferanser.

Dette ser sensor etter

Riktig formel og korrekt beregnet verdi.

For høy måloppnåelse

Forklar hvorfor celleadresser gjør formelen fleksibel.

Oppgave 13 · MiddelsKopiering av regnearkformler og HVIS

Regnearkformel for lønn

Oppgave:

I et regneark står antall timer i celle B2=15B2=15 og timelønn i celle C2=180C2=180. Hva skal formelen i D2D2 være, og hva blir lønnen?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Tolk cellene

B2=15,C2=180B2=15,\quad C2=180

Cellene inneholder tallene vi skal bruke.

Steg 2 — Velg formel

D2=B2C2D2=B2\cdot C2

Lønn er timer ganget med timelønn.

Steg 3 — Sett inn tall

D2=15180D2=15\cdot 180

Regnearkformelen gjør samme beregning som vanlig regning.

Vanlig feil: I regneark skal formelen bruke celleadresser hvis den skal kunne kopieres.

Steg 4 — Regn produktet

15180=270015\cdot 180=2700

Dette gir bruttolønn.

Steg 5 — Skriv regnearksyntaks

=B2C2=B2*C2

I regneark starter formler ofte med likhetstegn.

Steg 6 — Kontroller enhet

2700 kr2700\text{ kr}

Lønn oppgis i kroner.

Tolkning

Formelen er `=B2*C2`, og lønnen blir 27002700 kr.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
15*180
27002700

Kontroll i Python

Python-kontroll

timer=15
timelonn=180
print(timer*timelonn)
Fasit: Formel: `=B2*C2`. Lønn: 27002700 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Bruk celleadresser når regnearkformler skal kunne kopieres.

Vanlige feil

Å skrive tall direkte i stedet for cellereferanser.

Dette ser sensor etter

Riktig formel og korrekt beregnet verdi.

For høy måloppnåelse

Forklar hvorfor celleadresser gjør formelen fleksibel.

Oppgave 14 · KrevendeKopiering av regnearkformler og HVIS

Regnearkformel for lønn

Oppgave:

I et regneark står antall timer i celle B2=16B2=16 og timelønn i celle C2=190C2=190. Hva skal formelen i D2D2 være, og hva blir lønnen?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Tolk cellene

B2=16,C2=190B2=16,\quad C2=190

Cellene inneholder tallene vi skal bruke.

Steg 2 — Velg formel

D2=B2C2D2=B2\cdot C2

Lønn er timer ganget med timelønn.

Steg 3 — Sett inn tall

D2=16190D2=16\cdot 190

Regnearkformelen gjør samme beregning som vanlig regning.

Vanlig feil: I regneark skal formelen bruke celleadresser hvis den skal kunne kopieres.

Steg 4 — Regn produktet

16190=304016\cdot 190=3040

Dette gir bruttolønn.

Steg 5 — Skriv regnearksyntaks

=B2C2=B2*C2

I regneark starter formler ofte med likhetstegn.

Steg 6 — Kontroller enhet

3040 kr3040\text{ kr}

Lønn oppgis i kroner.

Tolkning

Formelen er `=B2*C2`, og lønnen blir 30403040 kr.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
16*190
30403040

Kontroll i Python

Python-kontroll

timer=16
timelonn=190
print(timer*timelonn)
Fasit: Formel: `=B2*C2`. Lønn: 30403040 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Bruk celleadresser når regnearkformler skal kunne kopieres.

Vanlige feil

Å skrive tall direkte i stedet for cellereferanser.

Dette ser sensor etter

Riktig formel og korrekt beregnet verdi.

For høy måloppnåelse

Forklar hvorfor celleadresser gjør formelen fleksibel.

Oppgave 15 · KrevendeKopiering av regnearkformler og HVIS

Regnearkformel for lønn

Oppgave:

I et regneark står antall timer i celle B2=17B2=17 og timelønn i celle C2=200C2=200. Hva skal formelen i D2D2 være, og hva blir lønnen?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Tolk cellene

B2=17,C2=200B2=17,\quad C2=200

Cellene inneholder tallene vi skal bruke.

Steg 2 — Velg formel

D2=B2C2D2=B2\cdot C2

Lønn er timer ganget med timelønn.

Steg 3 — Sett inn tall

D2=17200D2=17\cdot 200

Regnearkformelen gjør samme beregning som vanlig regning.

Vanlig feil: I regneark skal formelen bruke celleadresser hvis den skal kunne kopieres.

Steg 4 — Regn produktet

17200=340017\cdot 200=3400

Dette gir bruttolønn.

Steg 5 — Skriv regnearksyntaks

=B2C2=B2*C2

I regneark starter formler ofte med likhetstegn.

Steg 6 — Kontroller enhet

3400 kr3400\text{ kr}

Lønn oppgis i kroner.

Tolkning

Formelen er `=B2*C2`, og lønnen blir 34003400 kr.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
17*200
34003400

Kontroll i Python

Python-kontroll

timer=17
timelonn=200
print(timer*timelonn)
Fasit: Formel: `=B2*C2`. Lønn: 34003400 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Bruk celleadresser når regnearkformler skal kunne kopieres.

Vanlige feil

Å skrive tall direkte i stedet for cellereferanser.

Dette ser sensor etter

Riktig formel og korrekt beregnet verdi.

For høy måloppnåelse

Forklar hvorfor celleadresser gjør formelen fleksibel.

Oppgave 16 · KrevendeKopiering av regnearkformler og HVIS

Regnearkformel for lønn

Oppgave:

I et regneark står antall timer i celle B2=18B2=18 og timelønn i celle C2=210C2=210. Hva skal formelen i D2D2 være, og hva blir lønnen?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Tolk cellene

B2=18,C2=210B2=18,\quad C2=210

Cellene inneholder tallene vi skal bruke.

Steg 2 — Velg formel

D2=B2C2D2=B2\cdot C2

Lønn er timer ganget med timelønn.

Steg 3 — Sett inn tall

D2=18210D2=18\cdot 210

Regnearkformelen gjør samme beregning som vanlig regning.

Vanlig feil: I regneark skal formelen bruke celleadresser hvis den skal kunne kopieres.

Steg 4 — Regn produktet

18210=378018\cdot 210=3780

Dette gir bruttolønn.

Steg 5 — Skriv regnearksyntaks

=B2C2=B2*C2

I regneark starter formler ofte med likhetstegn.

Steg 6 — Kontroller enhet

3780 kr3780\text{ kr}

Lønn oppgis i kroner.

Tolkning

Formelen er `=B2*C2`, og lønnen blir 37803780 kr.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
18*210
37803780

Kontroll i Python

Python-kontroll

timer=18
timelonn=210
print(timer*timelonn)
Fasit: Formel: `=B2*C2`. Lønn: 37803780 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Bruk celleadresser når regnearkformler skal kunne kopieres.

Vanlige feil

Å skrive tall direkte i stedet for cellereferanser.

Dette ser sensor etter

Riktig formel og korrekt beregnet verdi.

For høy måloppnåelse

Forklar hvorfor celleadresser gjør formelen fleksibel.

Frekvenstabeller og presentasjon av tallmateriale 12 oppgaver

Oppgave 17 · KrevendeFrekvenstabeller og presentasjon av tallmateriale

Gjennomsnitt og median

Oppgave:

Tallmaterialet er 11,11,11,12,1311, 11, 11, 12, 13. Finn gjennomsnitt og median.

12345Dataverdier
En enkel grafisk framstilling av tallmaterialet.
Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Legg sammen verdiene

11+11+11+12+13=5811+11+11+12+13=58

Gjennomsnitt krever summen av alle observasjoner.

Steg 2 — Tell observasjoner

n=5n=5

Vi deler på antall verdier.

Steg 3 — Finn gjennomsnitt

xˉ=585=585\bar x=\dfrac{58}{5}=\dfrac{58}{5}

Gjennomsnittet er balansepunktet i datasettet.

Vanlig feil: Medianen må finnes etter at tallene er sortert.

Steg 4 — Sorter dataene

[11,11,11,12,13][11, 11, 11, 12, 13]

Medianen finnes i sortert rekkefølge.

Steg 5 — Finn midterste verdi

median=11median=11

Med fem verdier er medianen den tredje verdien.

Steg 6 — Sammenlikn målene

xˉ=585,median=11\bar x=\dfrac{58}{5},\quad median=11

Begge målene sier noe om typisk verdi, men på ulik måte.

Tolkning

Gjennomsnittet er 585\dfrac{58}{5}, og medianen er 1111.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
Mean({11,11,11,12,13})
585\dfrac{58}{5}
2
Median({11,11,11,12,13})
1111

Kontroll i Python

Python-kontroll

data=[11, 11, 11, 12, 13]
print(sum(data)/len(data))
print(sorted(data)[len(data)//2])
Fasit: Gjennomsnitt: 585\dfrac{58}{5}. Median: 1111. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Gjennomsnitt er sum delt på antall. Median er midterste verdi.

Vanlige feil

Å ta median fra usortert liste.

Dette ser sensor etter

Tydelig sum, antall og sortering.

For høy måloppnåelse

Forklar når median kan være mer robust enn gjennomsnitt.

📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 18 · LettFrekvenstabeller og presentasjon av tallmateriale

Gjennomsnitt og median

Oppgave:

Tallmaterialet er 5,7,12,9,65, 7, 12, 9, 6. Finn gjennomsnitt og median.

12345Dataverdier
En enkel grafisk framstilling av tallmaterialet.
Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Legg sammen verdiene

5+7+12+9+6=395+7+12+9+6=39

Gjennomsnitt krever summen av alle observasjoner.

Steg 2 — Tell observasjoner

n=5n=5

Vi deler på antall verdier.

Steg 3 — Finn gjennomsnitt

xˉ=395=395\bar x=\dfrac{39}{5}=\dfrac{39}{5}

Gjennomsnittet er balansepunktet i datasettet.

Vanlig feil: Medianen må finnes etter at tallene er sortert.

Steg 4 — Sorter dataene

[5,6,7,9,12][5, 6, 7, 9, 12]

Medianen finnes i sortert rekkefølge.

Steg 5 — Finn midterste verdi

median=7median=7

Med fem verdier er medianen den tredje verdien.

Steg 6 — Sammenlikn målene

xˉ=395,median=7\bar x=\dfrac{39}{5},\quad median=7

Begge målene sier noe om typisk verdi, men på ulik måte.

Tolkning

Gjennomsnittet er 395\dfrac{39}{5}, og medianen er 77.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
Mean({5,7,12,9,6})
395\dfrac{39}{5}
2
Median({5,7,12,9,6})
77

Kontroll i Python

Python-kontroll

data=[5, 7, 12, 9, 6]
print(sum(data)/len(data))
print(sorted(data)[len(data)//2])
Fasit: Gjennomsnitt: 395\dfrac{39}{5}. Median: 77. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Gjennomsnitt er sum delt på antall. Median er midterste verdi.

Vanlige feil

Å ta median fra usortert liste.

Dette ser sensor etter

Tydelig sum, antall og sortering.

For høy måloppnåelse

Forklar når median kan være mer robust enn gjennomsnitt.

📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 19 · LettFrekvenstabeller og presentasjon av tallmateriale

Gjennomsnitt og median

Oppgave:

Tallmaterialet er 6,8,13,10,76, 8, 13, 10, 7. Finn gjennomsnitt og median.

12345Dataverdier
En enkel grafisk framstilling av tallmaterialet.
Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Legg sammen verdiene

6+8+13+10+7=446+8+13+10+7=44

Gjennomsnitt krever summen av alle observasjoner.

Steg 2 — Tell observasjoner

n=5n=5

Vi deler på antall verdier.

Steg 3 — Finn gjennomsnitt

xˉ=445=445\bar x=\dfrac{44}{5}=\dfrac{44}{5}

Gjennomsnittet er balansepunktet i datasettet.

Vanlig feil: Medianen må finnes etter at tallene er sortert.

Steg 4 — Sorter dataene

[6,7,8,10,13][6, 7, 8, 10, 13]

Medianen finnes i sortert rekkefølge.

Steg 5 — Finn midterste verdi

median=8median=8

Med fem verdier er medianen den tredje verdien.

Steg 6 — Sammenlikn målene

xˉ=445,median=8\bar x=\dfrac{44}{5},\quad median=8

Begge målene sier noe om typisk verdi, men på ulik måte.

Tolkning

Gjennomsnittet er 445\dfrac{44}{5}, og medianen er 88.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
Mean({6,8,13,10,7})
445\dfrac{44}{5}
2
Median({6,8,13,10,7})
88

Kontroll i Python

Python-kontroll

data=[6, 8, 13, 10, 7]
print(sum(data)/len(data))
print(sorted(data)[len(data)//2])
Fasit: Gjennomsnitt: 445\dfrac{44}{5}. Median: 88. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Gjennomsnitt er sum delt på antall. Median er midterste verdi.

Vanlige feil

Å ta median fra usortert liste.

Dette ser sensor etter

Tydelig sum, antall og sortering.

For høy måloppnåelse

Forklar når median kan være mer robust enn gjennomsnitt.

📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 20 · LettFrekvenstabeller og presentasjon av tallmateriale

Gjennomsnitt og median

Oppgave:

Tallmaterialet er 7,9,8,11,87, 9, 8, 11, 8. Finn gjennomsnitt og median.

12345Dataverdier
En enkel grafisk framstilling av tallmaterialet.
Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Legg sammen verdiene

7+9+8+11+8=437+9+8+11+8=43

Gjennomsnitt krever summen av alle observasjoner.

Steg 2 — Tell observasjoner

n=5n=5

Vi deler på antall verdier.

Steg 3 — Finn gjennomsnitt

xˉ=435=435\bar x=\dfrac{43}{5}=\dfrac{43}{5}

Gjennomsnittet er balansepunktet i datasettet.

Vanlig feil: Medianen må finnes etter at tallene er sortert.

Steg 4 — Sorter dataene

[7,8,8,9,11][7, 8, 8, 9, 11]

Medianen finnes i sortert rekkefølge.

Steg 5 — Finn midterste verdi

median=8median=8

Med fem verdier er medianen den tredje verdien.

Steg 6 — Sammenlikn målene

xˉ=435,median=8\bar x=\dfrac{43}{5},\quad median=8

Begge målene sier noe om typisk verdi, men på ulik måte.

Tolkning

Gjennomsnittet er 435\dfrac{43}{5}, og medianen er 88.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
Mean({7,9,8,11,8})
435\dfrac{43}{5}
2
Median({7,9,8,11,8})
88

Kontroll i Python

Python-kontroll

data=[7, 9, 8, 11, 8]
print(sum(data)/len(data))
print(sorted(data)[len(data)//2])
Fasit: Gjennomsnitt: 435\dfrac{43}{5}. Median: 88. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Gjennomsnitt er sum delt på antall. Median er midterste verdi.

Vanlige feil

Å ta median fra usortert liste.

Dette ser sensor etter

Tydelig sum, antall og sortering.

For høy måloppnåelse

Forklar når median kan være mer robust enn gjennomsnitt.

📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 21 · LettFrekvenstabeller og presentasjon av tallmateriale

Gjennomsnitt og median

Oppgave:

Tallmaterialet er 8,10,9,12,98, 10, 9, 12, 9. Finn gjennomsnitt og median.

12345Dataverdier
En enkel grafisk framstilling av tallmaterialet.
Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Legg sammen verdiene

8+10+9+12+9=488+10+9+12+9=48

Gjennomsnitt krever summen av alle observasjoner.

Steg 2 — Tell observasjoner

n=5n=5

Vi deler på antall verdier.

Steg 3 — Finn gjennomsnitt

xˉ=485=485\bar x=\dfrac{48}{5}=\dfrac{48}{5}

Gjennomsnittet er balansepunktet i datasettet.

Vanlig feil: Medianen må finnes etter at tallene er sortert.

Steg 4 — Sorter dataene

[8,9,9,10,12][8, 9, 9, 10, 12]

Medianen finnes i sortert rekkefølge.

Steg 5 — Finn midterste verdi

median=9median=9

Med fem verdier er medianen den tredje verdien.

Steg 6 — Sammenlikn målene

xˉ=485,median=9\bar x=\dfrac{48}{5},\quad median=9

Begge målene sier noe om typisk verdi, men på ulik måte.

Tolkning

Gjennomsnittet er 485\dfrac{48}{5}, og medianen er 99.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
Mean({8,10,9,12,9})
485\dfrac{48}{5}
2
Median({8,10,9,12,9})
99

Kontroll i Python

Python-kontroll

data=[8, 10, 9, 12, 9]
print(sum(data)/len(data))
print(sorted(data)[len(data)//2])
Fasit: Gjennomsnitt: 485\dfrac{48}{5}. Median: 99. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Gjennomsnitt er sum delt på antall. Median er midterste verdi.

Vanlige feil

Å ta median fra usortert liste.

Dette ser sensor etter

Tydelig sum, antall og sortering.

For høy måloppnåelse

Forklar når median kan være mer robust enn gjennomsnitt.

📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 22 · LettFrekvenstabeller og presentasjon av tallmateriale

Gjennomsnitt og median

Oppgave:

Tallmaterialet er 9,11,10,9,109, 11, 10, 9, 10. Finn gjennomsnitt og median.

12345Dataverdier
En enkel grafisk framstilling av tallmaterialet.
Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Legg sammen verdiene

9+11+10+9+10=499+11+10+9+10=49

Gjennomsnitt krever summen av alle observasjoner.

Steg 2 — Tell observasjoner

n=5n=5

Vi deler på antall verdier.

Steg 3 — Finn gjennomsnitt

xˉ=495=495\bar x=\dfrac{49}{5}=\dfrac{49}{5}

Gjennomsnittet er balansepunktet i datasettet.

Vanlig feil: Medianen må finnes etter at tallene er sortert.

Steg 4 — Sorter dataene

[9,9,10,10,11][9, 9, 10, 10, 11]

Medianen finnes i sortert rekkefølge.

Steg 5 — Finn midterste verdi

median=10median=10

Med fem verdier er medianen den tredje verdien.

Steg 6 — Sammenlikn målene

xˉ=495,median=10\bar x=\dfrac{49}{5},\quad median=10

Begge målene sier noe om typisk verdi, men på ulik måte.

Tolkning

Gjennomsnittet er 495\dfrac{49}{5}, og medianen er 1010.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
Mean({9,11,10,9,10})
495\dfrac{49}{5}
2
Median({9,11,10,9,10})
1010

Kontroll i Python

Python-kontroll

data=[9, 11, 10, 9, 10]
print(sum(data)/len(data))
print(sorted(data)[len(data)//2])
Fasit: Gjennomsnitt: 495\dfrac{49}{5}. Median: 1010. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Gjennomsnitt er sum delt på antall. Median er midterste verdi.

Vanlige feil

Å ta median fra usortert liste.

Dette ser sensor etter

Tydelig sum, antall og sortering.

For høy måloppnåelse

Forklar når median kan være mer robust enn gjennomsnitt.

📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 23 · LettFrekvenstabeller og presentasjon av tallmateriale

Gjennomsnitt og median

Oppgave:

Tallmaterialet er 10,7,11,10,1110, 7, 11, 10, 11. Finn gjennomsnitt og median.

12345Dataverdier
En enkel grafisk framstilling av tallmaterialet.
Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Legg sammen verdiene

10+7+11+10+11=4910+7+11+10+11=49

Gjennomsnitt krever summen av alle observasjoner.

Steg 2 — Tell observasjoner

n=5n=5

Vi deler på antall verdier.

Steg 3 — Finn gjennomsnitt

xˉ=495=495\bar x=\dfrac{49}{5}=\dfrac{49}{5}

Gjennomsnittet er balansepunktet i datasettet.

Vanlig feil: Medianen må finnes etter at tallene er sortert.

Steg 4 — Sorter dataene

[7,10,10,11,11][7, 10, 10, 11, 11]

Medianen finnes i sortert rekkefølge.

Steg 5 — Finn midterste verdi

median=10median=10

Med fem verdier er medianen den tredje verdien.

Steg 6 — Sammenlikn målene

xˉ=495,median=10\bar x=\dfrac{49}{5},\quad median=10

Begge målene sier noe om typisk verdi, men på ulik måte.

Tolkning

Gjennomsnittet er 495\dfrac{49}{5}, og medianen er 1010.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
Mean({10,7,11,10,11})
495\dfrac{49}{5}
2
Median({10,7,11,10,11})
1010

Kontroll i Python

Python-kontroll

data=[10, 7, 11, 10, 11]
print(sum(data)/len(data))
print(sorted(data)[len(data)//2])
Fasit: Gjennomsnitt: 495\dfrac{49}{5}. Median: 1010. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Gjennomsnitt er sum delt på antall. Median er midterste verdi.

Vanlige feil

Å ta median fra usortert liste.

Dette ser sensor etter

Tydelig sum, antall og sortering.

For høy måloppnåelse

Forklar når median kan være mer robust enn gjennomsnitt.

📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 24 · LettFrekvenstabeller og presentasjon av tallmateriale

Gjennomsnitt og median

Oppgave:

Tallmaterialet er 11,8,12,11,1211, 8, 12, 11, 12. Finn gjennomsnitt og median.

12345Dataverdier
En enkel grafisk framstilling av tallmaterialet.
Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Legg sammen verdiene

11+8+12+11+12=5411+8+12+11+12=54

Gjennomsnitt krever summen av alle observasjoner.

Steg 2 — Tell observasjoner

n=5n=5

Vi deler på antall verdier.

Steg 3 — Finn gjennomsnitt

xˉ=545=545\bar x=\dfrac{54}{5}=\dfrac{54}{5}

Gjennomsnittet er balansepunktet i datasettet.

Vanlig feil: Medianen må finnes etter at tallene er sortert.

Steg 4 — Sorter dataene

[8,11,11,12,12][8, 11, 11, 12, 12]

Medianen finnes i sortert rekkefølge.

Steg 5 — Finn midterste verdi

median=11median=11

Med fem verdier er medianen den tredje verdien.

Steg 6 — Sammenlikn målene

xˉ=545,median=11\bar x=\dfrac{54}{5},\quad median=11

Begge målene sier noe om typisk verdi, men på ulik måte.

Tolkning

Gjennomsnittet er 545\dfrac{54}{5}, og medianen er 1111.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
Mean({11,8,12,11,12})
545\dfrac{54}{5}
2
Median({11,8,12,11,12})
1111

Kontroll i Python

Python-kontroll

data=[11, 8, 12, 11, 12]
print(sum(data)/len(data))
print(sorted(data)[len(data)//2])
Fasit: Gjennomsnitt: 545\dfrac{54}{5}. Median: 1111. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Gjennomsnitt er sum delt på antall. Median er midterste verdi.

Vanlige feil

Å ta median fra usortert liste.

Dette ser sensor etter

Tydelig sum, antall og sortering.

For høy måloppnåelse

Forklar når median kan være mer robust enn gjennomsnitt.

📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 25 · MiddelsFrekvenstabeller og presentasjon av tallmateriale

Gjennomsnitt og median

Oppgave:

Tallmaterialet er 5,9,13,12,135, 9, 13, 12, 13. Finn gjennomsnitt og median.

12345Dataverdier
En enkel grafisk framstilling av tallmaterialet.
Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Legg sammen verdiene

5+9+13+12+13=525+9+13+12+13=52

Gjennomsnitt krever summen av alle observasjoner.

Steg 2 — Tell observasjoner

n=5n=5

Vi deler på antall verdier.

Steg 3 — Finn gjennomsnitt

xˉ=525=525\bar x=\dfrac{52}{5}=\dfrac{52}{5}

Gjennomsnittet er balansepunktet i datasettet.

Vanlig feil: Medianen må finnes etter at tallene er sortert.

Steg 4 — Sorter dataene

[5,9,12,13,13][5, 9, 12, 13, 13]

Medianen finnes i sortert rekkefølge.

Steg 5 — Finn midterste verdi

median=12median=12

Med fem verdier er medianen den tredje verdien.

Steg 6 — Sammenlikn målene

xˉ=525,median=12\bar x=\dfrac{52}{5},\quad median=12

Begge målene sier noe om typisk verdi, men på ulik måte.

Tolkning

Gjennomsnittet er 525\dfrac{52}{5}, og medianen er 1212.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
Mean({5,9,13,12,13})
525\dfrac{52}{5}
2
Median({5,9,13,12,13})
1212

Kontroll i Python

Python-kontroll

data=[5, 9, 13, 12, 13]
print(sum(data)/len(data))
print(sorted(data)[len(data)//2])
Fasit: Gjennomsnitt: 525\dfrac{52}{5}. Median: 1212. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Gjennomsnitt er sum delt på antall. Median er midterste verdi.

Vanlige feil

Å ta median fra usortert liste.

Dette ser sensor etter

Tydelig sum, antall og sortering.

For høy måloppnåelse

Forklar når median kan være mer robust enn gjennomsnitt.

📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 26 · MiddelsFrekvenstabeller og presentasjon av tallmateriale

Gjennomsnitt og median

Oppgave:

Tallmaterialet er 6,10,8,9,66, 10, 8, 9, 6. Finn gjennomsnitt og median.

12345Dataverdier
En enkel grafisk framstilling av tallmaterialet.
Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Legg sammen verdiene

6+10+8+9+6=396+10+8+9+6=39

Gjennomsnitt krever summen av alle observasjoner.

Steg 2 — Tell observasjoner

n=5n=5

Vi deler på antall verdier.

Steg 3 — Finn gjennomsnitt

xˉ=395=395\bar x=\dfrac{39}{5}=\dfrac{39}{5}

Gjennomsnittet er balansepunktet i datasettet.

Vanlig feil: Medianen må finnes etter at tallene er sortert.

Steg 4 — Sorter dataene

[6,6,8,9,10][6, 6, 8, 9, 10]

Medianen finnes i sortert rekkefølge.

Steg 5 — Finn midterste verdi

median=8median=8

Med fem verdier er medianen den tredje verdien.

Steg 6 — Sammenlikn målene

xˉ=395,median=8\bar x=\dfrac{39}{5},\quad median=8

Begge målene sier noe om typisk verdi, men på ulik måte.

Tolkning

Gjennomsnittet er 395\dfrac{39}{5}, og medianen er 88.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
Mean({6,10,8,9,6})
395\dfrac{39}{5}
2
Median({6,10,8,9,6})
88

Kontroll i Python

Python-kontroll

data=[6, 10, 8, 9, 6]
print(sum(data)/len(data))
print(sorted(data)[len(data)//2])
Fasit: Gjennomsnitt: 395\dfrac{39}{5}. Median: 88. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Gjennomsnitt er sum delt på antall. Median er midterste verdi.

Vanlige feil

Å ta median fra usortert liste.

Dette ser sensor etter

Tydelig sum, antall og sortering.

For høy måloppnåelse

Forklar når median kan være mer robust enn gjennomsnitt.

📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 27 · MiddelsFrekvenstabeller og presentasjon av tallmateriale

Gjennomsnitt og median

Oppgave:

Tallmaterialet er 7,11,9,10,77, 11, 9, 10, 7. Finn gjennomsnitt og median.

12345Dataverdier
En enkel grafisk framstilling av tallmaterialet.
Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Legg sammen verdiene

7+11+9+10+7=447+11+9+10+7=44

Gjennomsnitt krever summen av alle observasjoner.

Steg 2 — Tell observasjoner

n=5n=5

Vi deler på antall verdier.

Steg 3 — Finn gjennomsnitt

xˉ=445=445\bar x=\dfrac{44}{5}=\dfrac{44}{5}

Gjennomsnittet er balansepunktet i datasettet.

Vanlig feil: Medianen må finnes etter at tallene er sortert.

Steg 4 — Sorter dataene

[7,7,9,10,11][7, 7, 9, 10, 11]

Medianen finnes i sortert rekkefølge.

Steg 5 — Finn midterste verdi

median=9median=9

Med fem verdier er medianen den tredje verdien.

Steg 6 — Sammenlikn målene

xˉ=445,median=9\bar x=\dfrac{44}{5},\quad median=9

Begge målene sier noe om typisk verdi, men på ulik måte.

Tolkning

Gjennomsnittet er 445\dfrac{44}{5}, og medianen er 99.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
Mean({7,11,9,10,7})
445\dfrac{44}{5}
2
Median({7,11,9,10,7})
99

Kontroll i Python

Python-kontroll

data=[7, 11, 9, 10, 7]
print(sum(data)/len(data))
print(sorted(data)[len(data)//2])
Fasit: Gjennomsnitt: 445\dfrac{44}{5}. Median: 99. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Gjennomsnitt er sum delt på antall. Median er midterste verdi.

Vanlige feil

Å ta median fra usortert liste.

Dette ser sensor etter

Tydelig sum, antall og sortering.

For høy måloppnåelse

Forklar når median kan være mer robust enn gjennomsnitt.

📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 28 · MiddelsFrekvenstabeller og presentasjon av tallmateriale

Gjennomsnitt og median

Oppgave:

Tallmaterialet er 8,7,10,11,88, 7, 10, 11, 8. Finn gjennomsnitt og median.

12345Dataverdier
En enkel grafisk framstilling av tallmaterialet.
Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Legg sammen verdiene

8+7+10+11+8=448+7+10+11+8=44

Gjennomsnitt krever summen av alle observasjoner.

Steg 2 — Tell observasjoner

n=5n=5

Vi deler på antall verdier.

Steg 3 — Finn gjennomsnitt

xˉ=445=445\bar x=\dfrac{44}{5}=\dfrac{44}{5}

Gjennomsnittet er balansepunktet i datasettet.

Vanlig feil: Medianen må finnes etter at tallene er sortert.

Steg 4 — Sorter dataene

[7,8,8,10,11][7, 8, 8, 10, 11]

Medianen finnes i sortert rekkefølge.

Steg 5 — Finn midterste verdi

median=8median=8

Med fem verdier er medianen den tredje verdien.

Steg 6 — Sammenlikn målene

xˉ=445,median=8\bar x=\dfrac{44}{5},\quad median=8

Begge målene sier noe om typisk verdi, men på ulik måte.

Tolkning

Gjennomsnittet er 445\dfrac{44}{5}, og medianen er 88.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
Mean({8,7,10,11,8})
445\dfrac{44}{5}
2
Median({8,7,10,11,8})
88

Kontroll i Python

Python-kontroll

data=[8, 7, 10, 11, 8]
print(sum(data)/len(data))
print(sorted(data)[len(data)//2])
Fasit: Gjennomsnitt: 445\dfrac{44}{5}. Median: 88. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Gjennomsnitt er sum delt på antall. Median er midterste verdi.

Vanlige feil

Å ta median fra usortert liste.

Dette ser sensor etter

Tydelig sum, antall og sortering.

For høy måloppnåelse

Forklar når median kan være mer robust enn gjennomsnitt.

📊 Utforsk i GeoGebra

Matematikk 1P

Utforskende oppgaver knyttet til samfunnsliv

10 oppgaver med stegvis løsning, vanlig feil, GeoGebra CAS og Python-kontroll.

Vannkraft, energi, elbil, helse, lønn, innvandring, utslipp og strøm 10 oppgaver

Oppgave 29 · MiddelsVannkraft, energi, elbil, helse, lønn, innvandring, utslipp og strøm

Samfunnsliv: prosentvis nedgang

Oppgave:

Et energiforbruk er 12001200 kWh per måned. Et tiltak reduserer forbruket med 7%7\,\%. Hva blir nytt forbruk?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Skriv prosent som brøk

7%=71007\,\%=\dfrac{7}{100}

Prosent betyr hundredeler.

Steg 2 — Finn reduksjonen

12007100=841200\cdot\dfrac{7}{100}=84

Dette er hvor mange kWh som fjernes.

Steg 3 — Trekk fra reduksjonen

1200841200-84

Nytt forbruk er gammelt forbruk minus reduksjon.

Vanlig feil: Ved nedgang må vi trekke prosenten fra 1, ikke legge den til.

Steg 4 — Regn nytt forbruk

120084=11161200-84=1116

Dette gir forbruket etter tiltaket.

Steg 5 — Bruk vekstfaktor som kontroll

1200(17100)=11161200\cdot(1-\dfrac{7}{100})=1116

Ved nedgang bruker vi 1p1-p.

Steg 6 — Skriv med enhet

1116 kWh1116\text{ kWh}

Enheten viser hva tallet beskriver.

Tolkning

Nytt forbruk er 11161116 kWh per måned.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
1200*(1-7/100)
11161116

Kontroll i Python

Python-kontroll

base=1200
pct=7
print(base*(1-pct/100))
Fasit: Nytt forbruk er 11161116 kWh. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Nedgang med p%p\,\%: gang med 1p1001-\dfrac{p}{100}.

Vanlige feil

Å bruke vekstfaktor for økning i en nedgangsoppgave.

Dette ser sensor etter

Riktig prosentregning og relevant enhet.

For høy måloppnåelse

Knytt svaret til praktisk konsekvens i samfunnet.

Oppgave 30 · MiddelsVannkraft, energi, elbil, helse, lønn, innvandring, utslipp og strøm

Samfunnsliv: prosentvis nedgang

Oppgave:

Et energiforbruk er 13001300 kWh per måned. Et tiltak reduserer forbruket med 8%8\,\%. Hva blir nytt forbruk?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Skriv prosent som brøk

8%=81008\,\%=\dfrac{8}{100}

Prosent betyr hundredeler.

Steg 2 — Finn reduksjonen

13008100=1041300\cdot\dfrac{8}{100}=104

Dette er hvor mange kWh som fjernes.

Steg 3 — Trekk fra reduksjonen

13001041300-104

Nytt forbruk er gammelt forbruk minus reduksjon.

Vanlig feil: Ved nedgang må vi trekke prosenten fra 1, ikke legge den til.

Steg 4 — Regn nytt forbruk

1300104=11961300-104=1196

Dette gir forbruket etter tiltaket.

Steg 5 — Bruk vekstfaktor som kontroll

1300(18100)=11961300\cdot(1-\dfrac{8}{100})=1196

Ved nedgang bruker vi 1p1-p.

Steg 6 — Skriv med enhet

1196 kWh1196\text{ kWh}

Enheten viser hva tallet beskriver.

Tolkning

Nytt forbruk er 11961196 kWh per måned.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
1300*(1-8/100)
11961196

Kontroll i Python

Python-kontroll

base=1300
pct=8
print(base*(1-pct/100))
Fasit: Nytt forbruk er 11961196 kWh. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Nedgang med p%p\,\%: gang med 1p1001-\dfrac{p}{100}.

Vanlige feil

Å bruke vekstfaktor for økning i en nedgangsoppgave.

Dette ser sensor etter

Riktig prosentregning og relevant enhet.

For høy måloppnåelse

Knytt svaret til praktisk konsekvens i samfunnet.

Oppgave 31 · MiddelsVannkraft, energi, elbil, helse, lønn, innvandring, utslipp og strøm

Samfunnsliv: prosentvis nedgang

Oppgave:

Et energiforbruk er 14001400 kWh per måned. Et tiltak reduserer forbruket med 9%9\,\%. Hva blir nytt forbruk?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Skriv prosent som brøk

9%=91009\,\%=\dfrac{9}{100}

Prosent betyr hundredeler.

Steg 2 — Finn reduksjonen

14009100=1261400\cdot\dfrac{9}{100}=126

Dette er hvor mange kWh som fjernes.

Steg 3 — Trekk fra reduksjonen

14001261400-126

Nytt forbruk er gammelt forbruk minus reduksjon.

Vanlig feil: Ved nedgang må vi trekke prosenten fra 1, ikke legge den til.

Steg 4 — Regn nytt forbruk

1400126=12741400-126=1274

Dette gir forbruket etter tiltaket.

Steg 5 — Bruk vekstfaktor som kontroll

1400(19100)=12741400\cdot(1-\dfrac{9}{100})=1274

Ved nedgang bruker vi 1p1-p.

Steg 6 — Skriv med enhet

1274 kWh1274\text{ kWh}

Enheten viser hva tallet beskriver.

Tolkning

Nytt forbruk er 12741274 kWh per måned.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
1400*(1-9/100)
12741274

Kontroll i Python

Python-kontroll

base=1400
pct=9
print(base*(1-pct/100))
Fasit: Nytt forbruk er 12741274 kWh. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Nedgang med p%p\,\%: gang med 1p1001-\dfrac{p}{100}.

Vanlige feil

Å bruke vekstfaktor for økning i en nedgangsoppgave.

Dette ser sensor etter

Riktig prosentregning og relevant enhet.

For høy måloppnåelse

Knytt svaret til praktisk konsekvens i samfunnet.

Oppgave 32 · MiddelsVannkraft, energi, elbil, helse, lønn, innvandring, utslipp og strøm

Samfunnsliv: prosentvis nedgang

Oppgave:

Et energiforbruk er 800800 kWh per måned. Et tiltak reduserer forbruket med 4%4\,\%. Hva blir nytt forbruk?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Skriv prosent som brøk

4%=41004\,\%=\dfrac{4}{100}

Prosent betyr hundredeler.

Steg 2 — Finn reduksjonen

8004100=32800\cdot\dfrac{4}{100}=32

Dette er hvor mange kWh som fjernes.

Steg 3 — Trekk fra reduksjonen

80032800-32

Nytt forbruk er gammelt forbruk minus reduksjon.

Vanlig feil: Ved nedgang må vi trekke prosenten fra 1, ikke legge den til.

Steg 4 — Regn nytt forbruk

80032=768800-32=768

Dette gir forbruket etter tiltaket.

Steg 5 — Bruk vekstfaktor som kontroll

800(14100)=768800\cdot(1-\dfrac{4}{100})=768

Ved nedgang bruker vi 1p1-p.

Steg 6 — Skriv med enhet

768 kWh768\text{ kWh}

Enheten viser hva tallet beskriver.

Tolkning

Nytt forbruk er 768768 kWh per måned.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
800*(1-4/100)
768768

Kontroll i Python

Python-kontroll

base=800
pct=4
print(base*(1-pct/100))
Fasit: Nytt forbruk er 768768 kWh. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Nedgang med p%p\,\%: gang med 1p1001-\dfrac{p}{100}.

Vanlige feil

Å bruke vekstfaktor for økning i en nedgangsoppgave.

Dette ser sensor etter

Riktig prosentregning og relevant enhet.

For høy måloppnåelse

Knytt svaret til praktisk konsekvens i samfunnet.

Oppgave 33 · MiddelsVannkraft, energi, elbil, helse, lønn, innvandring, utslipp og strøm

Samfunnsliv: prosentvis nedgang

Oppgave:

Et energiforbruk er 900900 kWh per måned. Et tiltak reduserer forbruket med 5%5\,\%. Hva blir nytt forbruk?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Skriv prosent som brøk

5%=51005\,\%=\dfrac{5}{100}

Prosent betyr hundredeler.

Steg 2 — Finn reduksjonen

9005100=45900\cdot\dfrac{5}{100}=45

Dette er hvor mange kWh som fjernes.

Steg 3 — Trekk fra reduksjonen

90045900-45

Nytt forbruk er gammelt forbruk minus reduksjon.

Vanlig feil: Ved nedgang må vi trekke prosenten fra 1, ikke legge den til.

Steg 4 — Regn nytt forbruk

90045=855900-45=855

Dette gir forbruket etter tiltaket.

Steg 5 — Bruk vekstfaktor som kontroll

900(15100)=855900\cdot(1-\dfrac{5}{100})=855

Ved nedgang bruker vi 1p1-p.

Steg 6 — Skriv med enhet

855 kWh855\text{ kWh}

Enheten viser hva tallet beskriver.

Tolkning

Nytt forbruk er 855855 kWh per måned.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
900*(1-5/100)
855855

Kontroll i Python

Python-kontroll

base=900
pct=5
print(base*(1-pct/100))
Fasit: Nytt forbruk er 855855 kWh. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Nedgang med p%p\,\%: gang med 1p1001-\dfrac{p}{100}.

Vanlige feil

Å bruke vekstfaktor for økning i en nedgangsoppgave.

Dette ser sensor etter

Riktig prosentregning og relevant enhet.

For høy måloppnåelse

Knytt svaret til praktisk konsekvens i samfunnet.

Oppgave 34 · KrevendeVannkraft, energi, elbil, helse, lønn, innvandring, utslipp og strøm

Samfunnsliv: prosentvis nedgang

Oppgave:

Et energiforbruk er 10001000 kWh per måned. Et tiltak reduserer forbruket med 6%6\,\%. Hva blir nytt forbruk?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Skriv prosent som brøk

6%=61006\,\%=\dfrac{6}{100}

Prosent betyr hundredeler.

Steg 2 — Finn reduksjonen

10006100=601000\cdot\dfrac{6}{100}=60

Dette er hvor mange kWh som fjernes.

Steg 3 — Trekk fra reduksjonen

1000601000-60

Nytt forbruk er gammelt forbruk minus reduksjon.

Vanlig feil: Ved nedgang må vi trekke prosenten fra 1, ikke legge den til.

Steg 4 — Regn nytt forbruk

100060=9401000-60=940

Dette gir forbruket etter tiltaket.

Steg 5 — Bruk vekstfaktor som kontroll

1000(16100)=9401000\cdot(1-\dfrac{6}{100})=940

Ved nedgang bruker vi 1p1-p.

Steg 6 — Skriv med enhet

940 kWh940\text{ kWh}

Enheten viser hva tallet beskriver.

Tolkning

Nytt forbruk er 940940 kWh per måned.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
1000*(1-6/100)
940940

Kontroll i Python

Python-kontroll

base=1000
pct=6
print(base*(1-pct/100))
Fasit: Nytt forbruk er 940940 kWh. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Nedgang med p%p\,\%: gang med 1p1001-\dfrac{p}{100}.

Vanlige feil

Å bruke vekstfaktor for økning i en nedgangsoppgave.

Dette ser sensor etter

Riktig prosentregning og relevant enhet.

For høy måloppnåelse

Knytt svaret til praktisk konsekvens i samfunnet.

Oppgave 35 · KrevendeVannkraft, energi, elbil, helse, lønn, innvandring, utslipp og strøm

Samfunnsliv: prosentvis nedgang

Oppgave:

Et energiforbruk er 11001100 kWh per måned. Et tiltak reduserer forbruket med 7%7\,\%. Hva blir nytt forbruk?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Skriv prosent som brøk

7%=71007\,\%=\dfrac{7}{100}

Prosent betyr hundredeler.

Steg 2 — Finn reduksjonen

11007100=771100\cdot\dfrac{7}{100}=77

Dette er hvor mange kWh som fjernes.

Steg 3 — Trekk fra reduksjonen

1100771100-77

Nytt forbruk er gammelt forbruk minus reduksjon.

Vanlig feil: Ved nedgang må vi trekke prosenten fra 1, ikke legge den til.

Steg 4 — Regn nytt forbruk

110077=10231100-77=1023

Dette gir forbruket etter tiltaket.

Steg 5 — Bruk vekstfaktor som kontroll

1100(17100)=10231100\cdot(1-\dfrac{7}{100})=1023

Ved nedgang bruker vi 1p1-p.

Steg 6 — Skriv med enhet

1023 kWh1023\text{ kWh}

Enheten viser hva tallet beskriver.

Tolkning

Nytt forbruk er 10231023 kWh per måned.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
1100*(1-7/100)
10231023

Kontroll i Python

Python-kontroll

base=1100
pct=7
print(base*(1-pct/100))
Fasit: Nytt forbruk er 10231023 kWh. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Nedgang med p%p\,\%: gang med 1p1001-\dfrac{p}{100}.

Vanlige feil

Å bruke vekstfaktor for økning i en nedgangsoppgave.

Dette ser sensor etter

Riktig prosentregning og relevant enhet.

For høy måloppnåelse

Knytt svaret til praktisk konsekvens i samfunnet.

Oppgave 36 · KrevendeVannkraft, energi, elbil, helse, lønn, innvandring, utslipp og strøm

Samfunnsliv: prosentvis nedgang

Oppgave:

Et energiforbruk er 12001200 kWh per måned. Et tiltak reduserer forbruket med 8%8\,\%. Hva blir nytt forbruk?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Skriv prosent som brøk

8%=81008\,\%=\dfrac{8}{100}

Prosent betyr hundredeler.

Steg 2 — Finn reduksjonen

12008100=961200\cdot\dfrac{8}{100}=96

Dette er hvor mange kWh som fjernes.

Steg 3 — Trekk fra reduksjonen

1200961200-96

Nytt forbruk er gammelt forbruk minus reduksjon.

Vanlig feil: Ved nedgang må vi trekke prosenten fra 1, ikke legge den til.

Steg 4 — Regn nytt forbruk

120096=11041200-96=1104

Dette gir forbruket etter tiltaket.

Steg 5 — Bruk vekstfaktor som kontroll

1200(18100)=11041200\cdot(1-\dfrac{8}{100})=1104

Ved nedgang bruker vi 1p1-p.

Steg 6 — Skriv med enhet

1104 kWh1104\text{ kWh}

Enheten viser hva tallet beskriver.

Tolkning

Nytt forbruk er 11041104 kWh per måned.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
1200*(1-8/100)
11041104

Kontroll i Python

Python-kontroll

base=1200
pct=8
print(base*(1-pct/100))
Fasit: Nytt forbruk er 11041104 kWh. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Nedgang med p%p\,\%: gang med 1p1001-\dfrac{p}{100}.

Vanlige feil

Å bruke vekstfaktor for økning i en nedgangsoppgave.

Dette ser sensor etter

Riktig prosentregning og relevant enhet.

For høy måloppnåelse

Knytt svaret til praktisk konsekvens i samfunnet.

Oppgave 37 · KrevendeVannkraft, energi, elbil, helse, lønn, innvandring, utslipp og strøm

Samfunnsliv: prosentvis nedgang

Oppgave:

Et energiforbruk er 13001300 kWh per måned. Et tiltak reduserer forbruket med 9%9\,\%. Hva blir nytt forbruk?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Skriv prosent som brøk

9%=91009\,\%=\dfrac{9}{100}

Prosent betyr hundredeler.

Steg 2 — Finn reduksjonen

13009100=1171300\cdot\dfrac{9}{100}=117

Dette er hvor mange kWh som fjernes.

Steg 3 — Trekk fra reduksjonen

13001171300-117

Nytt forbruk er gammelt forbruk minus reduksjon.

Vanlig feil: Ved nedgang må vi trekke prosenten fra 1, ikke legge den til.

Steg 4 — Regn nytt forbruk

1300117=11831300-117=1183

Dette gir forbruket etter tiltaket.

Steg 5 — Bruk vekstfaktor som kontroll

1300(19100)=11831300\cdot(1-\dfrac{9}{100})=1183

Ved nedgang bruker vi 1p1-p.

Steg 6 — Skriv med enhet

1183 kWh1183\text{ kWh}

Enheten viser hva tallet beskriver.

Tolkning

Nytt forbruk er 11831183 kWh per måned.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
1300*(1-9/100)
11831183

Kontroll i Python

Python-kontroll

base=1300
pct=9
print(base*(1-pct/100))
Fasit: Nytt forbruk er 11831183 kWh. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Nedgang med p%p\,\%: gang med 1p1001-\dfrac{p}{100}.

Vanlige feil

Å bruke vekstfaktor for økning i en nedgangsoppgave.

Dette ser sensor etter

Riktig prosentregning og relevant enhet.

For høy måloppnåelse

Knytt svaret til praktisk konsekvens i samfunnet.

Oppgave 38 · LettVannkraft, energi, elbil, helse, lønn, innvandring, utslipp og strøm

Samfunnsliv: prosentvis nedgang

Oppgave:

Et energiforbruk er 14001400 kWh per måned. Et tiltak reduserer forbruket med 4%4\,\%. Hva blir nytt forbruk?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.

Steg 1 — Skriv prosent som brøk

4%=41004\,\%=\dfrac{4}{100}

Prosent betyr hundredeler.

Steg 2 — Finn reduksjonen

14004100=561400\cdot\dfrac{4}{100}=56

Dette er hvor mange kWh som fjernes.

Steg 3 — Trekk fra reduksjonen

1400561400-56

Nytt forbruk er gammelt forbruk minus reduksjon.

Vanlig feil: Ved nedgang må vi trekke prosenten fra 1, ikke legge den til.

Steg 4 — Regn nytt forbruk

140056=13441400-56=1344

Dette gir forbruket etter tiltaket.

Steg 5 — Bruk vekstfaktor som kontroll

1400(14100)=13441400\cdot(1-\dfrac{4}{100})=1344

Ved nedgang bruker vi 1p1-p.

Steg 6 — Skriv med enhet

1344 kWh1344\text{ kWh}

Enheten viser hva tallet beskriver.

Tolkning

Nytt forbruk er 13441344 kWh per måned.

Kontroll i GeoGebra (CAS)

GeoGebra · CAS
1
1400*(1-4/100)
13441344

Kontroll i Python

Python-kontroll

base=1400
pct=4
print(base*(1-pct/100))
Fasit: Nytt forbruk er 13441344 kWh. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)

Regel / huskeregel

Nedgang med p%p\,\%: gang med 1p1001-\dfrac{p}{100}.

Vanlige feil

Å bruke vekstfaktor for økning i en nedgangsoppgave.

Dette ser sensor etter

Riktig prosentregning og relevant enhet.

For høy måloppnåelse

Knytt svaret til praktisk konsekvens i samfunnet.

Matematikk 1P