28 oppgaver med stegvis løsning, vanlig feil, GeoGebra CAS og Python-kontroll.
Lønnsutregninger, celleadresser og SUMMER 7 oppgaver
Oppgave 1 · LettLønnsutregninger, celleadresser og SUMMER
Regnearkformel for lønn
Oppgave:
I et regneark står antall timer i celle B2=19 og timelønn i celle C2=210. Hva skal formelen i D2 være, og hva blir lønnen?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Tolk cellene
B2=19,C2=210
Cellene inneholder tallene vi skal bruke.
Steg 2 — Velg formel
D2=B2⋅C2
Lønn er timer ganget med timelønn.
Steg 3 — Sett inn tall
D2=19⋅210
Regnearkformelen gjør samme beregning som vanlig regning.
Vanlig feil: I regneark skal formelen bruke celleadresser hvis den skal kunne kopieres.
Steg 4 — Regn produktet
19⋅210=3990
Dette gir bruttolønn.
Steg 5 — Skriv regnearksyntaks
=B2∗C2
I regneark starter formler ofte med likhetstegn.
Steg 6 — Kontroller enhet
3990 kr
Lønn oppgis i kroner.
Tolkning
Formelen er `=B2*C2`, og lønnen blir 3990 kr.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
19*210
→3990
Kontroll i Python
Python-kontroll
timer=19
timelonn=210
print(timer*timelonn)
Fasit: Formel: `=B2*C2`. Lønn: 3990 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Bruk celleadresser når regnearkformler skal kunne kopieres.
Vanlige feil
Å skrive tall direkte i stedet for cellereferanser.
Dette ser sensor etter
Riktig formel og korrekt beregnet verdi.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor celleadresser gjør formelen fleksibel.
Oppgave 2 · LettLønnsutregninger, celleadresser og SUMMER
Regnearkformel for lønn
Oppgave:
I et regneark står antall timer i celle B2=12 og timelønn i celle C2=220. Hva skal formelen i D2 være, og hva blir lønnen?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Tolk cellene
B2=12,C2=220
Cellene inneholder tallene vi skal bruke.
Steg 2 — Velg formel
D2=B2⋅C2
Lønn er timer ganget med timelønn.
Steg 3 — Sett inn tall
D2=12⋅220
Regnearkformelen gjør samme beregning som vanlig regning.
Vanlig feil: I regneark skal formelen bruke celleadresser hvis den skal kunne kopieres.
Steg 4 — Regn produktet
12⋅220=2640
Dette gir bruttolønn.
Steg 5 — Skriv regnearksyntaks
=B2∗C2
I regneark starter formler ofte med likhetstegn.
Steg 6 — Kontroller enhet
2640 kr
Lønn oppgis i kroner.
Tolkning
Formelen er `=B2*C2`, og lønnen blir 2640 kr.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
12*220
→2640
Kontroll i Python
Python-kontroll
timer=12
timelonn=220
print(timer*timelonn)
Fasit: Formel: `=B2*C2`. Lønn: 2640 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Bruk celleadresser når regnearkformler skal kunne kopieres.
Vanlige feil
Å skrive tall direkte i stedet for cellereferanser.
Dette ser sensor etter
Riktig formel og korrekt beregnet verdi.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor celleadresser gjør formelen fleksibel.
Oppgave 3 · LettLønnsutregninger, celleadresser og SUMMER
Regnearkformel for lønn
Oppgave:
I et regneark står antall timer i celle B2=13 og timelønn i celle C2=180. Hva skal formelen i D2 være, og hva blir lønnen?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Tolk cellene
B2=13,C2=180
Cellene inneholder tallene vi skal bruke.
Steg 2 — Velg formel
D2=B2⋅C2
Lønn er timer ganget med timelønn.
Steg 3 — Sett inn tall
D2=13⋅180
Regnearkformelen gjør samme beregning som vanlig regning.
Vanlig feil: I regneark skal formelen bruke celleadresser hvis den skal kunne kopieres.
Steg 4 — Regn produktet
13⋅180=2340
Dette gir bruttolønn.
Steg 5 — Skriv regnearksyntaks
=B2∗C2
I regneark starter formler ofte med likhetstegn.
Steg 6 — Kontroller enhet
2340 kr
Lønn oppgis i kroner.
Tolkning
Formelen er `=B2*C2`, og lønnen blir 2340 kr.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
13*180
→2340
Kontroll i Python
Python-kontroll
timer=13
timelonn=180
print(timer*timelonn)
Fasit: Formel: `=B2*C2`. Lønn: 2340 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Bruk celleadresser når regnearkformler skal kunne kopieres.
Vanlige feil
Å skrive tall direkte i stedet for cellereferanser.
Dette ser sensor etter
Riktig formel og korrekt beregnet verdi.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor celleadresser gjør formelen fleksibel.
Oppgave 4 · LettLønnsutregninger, celleadresser og SUMMER
Regnearkformel for lønn
Oppgave:
I et regneark står antall timer i celle B2=14 og timelønn i celle C2=190. Hva skal formelen i D2 være, og hva blir lønnen?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Tolk cellene
B2=14,C2=190
Cellene inneholder tallene vi skal bruke.
Steg 2 — Velg formel
D2=B2⋅C2
Lønn er timer ganget med timelønn.
Steg 3 — Sett inn tall
D2=14⋅190
Regnearkformelen gjør samme beregning som vanlig regning.
Vanlig feil: I regneark skal formelen bruke celleadresser hvis den skal kunne kopieres.
Steg 4 — Regn produktet
14⋅190=2660
Dette gir bruttolønn.
Steg 5 — Skriv regnearksyntaks
=B2∗C2
I regneark starter formler ofte med likhetstegn.
Steg 6 — Kontroller enhet
2660 kr
Lønn oppgis i kroner.
Tolkning
Formelen er `=B2*C2`, og lønnen blir 2660 kr.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
14*190
→2660
Kontroll i Python
Python-kontroll
timer=14
timelonn=190
print(timer*timelonn)
Fasit: Formel: `=B2*C2`. Lønn: 2660 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Bruk celleadresser når regnearkformler skal kunne kopieres.
Vanlige feil
Å skrive tall direkte i stedet for cellereferanser.
Dette ser sensor etter
Riktig formel og korrekt beregnet verdi.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor celleadresser gjør formelen fleksibel.
Oppgave 5 · MiddelsLønnsutregninger, celleadresser og SUMMER
Regnearkformel for lønn
Oppgave:
I et regneark står antall timer i celle B2=15 og timelønn i celle C2=200. Hva skal formelen i D2 være, og hva blir lønnen?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Tolk cellene
B2=15,C2=200
Cellene inneholder tallene vi skal bruke.
Steg 2 — Velg formel
D2=B2⋅C2
Lønn er timer ganget med timelønn.
Steg 3 — Sett inn tall
D2=15⋅200
Regnearkformelen gjør samme beregning som vanlig regning.
Vanlig feil: I regneark skal formelen bruke celleadresser hvis den skal kunne kopieres.
Steg 4 — Regn produktet
15⋅200=3000
Dette gir bruttolønn.
Steg 5 — Skriv regnearksyntaks
=B2∗C2
I regneark starter formler ofte med likhetstegn.
Steg 6 — Kontroller enhet
3000 kr
Lønn oppgis i kroner.
Tolkning
Formelen er `=B2*C2`, og lønnen blir 3000 kr.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
15*200
→3000
Kontroll i Python
Python-kontroll
timer=15
timelonn=200
print(timer*timelonn)
Fasit: Formel: `=B2*C2`. Lønn: 3000 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Bruk celleadresser når regnearkformler skal kunne kopieres.
Vanlige feil
Å skrive tall direkte i stedet for cellereferanser.
Dette ser sensor etter
Riktig formel og korrekt beregnet verdi.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor celleadresser gjør formelen fleksibel.
Oppgave 6 · MiddelsLønnsutregninger, celleadresser og SUMMER
Regnearkformel for lønn
Oppgave:
I et regneark står antall timer i celle B2=16 og timelønn i celle C2=210. Hva skal formelen i D2 være, og hva blir lønnen?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Tolk cellene
B2=16,C2=210
Cellene inneholder tallene vi skal bruke.
Steg 2 — Velg formel
D2=B2⋅C2
Lønn er timer ganget med timelønn.
Steg 3 — Sett inn tall
D2=16⋅210
Regnearkformelen gjør samme beregning som vanlig regning.
Vanlig feil: I regneark skal formelen bruke celleadresser hvis den skal kunne kopieres.
Steg 4 — Regn produktet
16⋅210=3360
Dette gir bruttolønn.
Steg 5 — Skriv regnearksyntaks
=B2∗C2
I regneark starter formler ofte med likhetstegn.
Steg 6 — Kontroller enhet
3360 kr
Lønn oppgis i kroner.
Tolkning
Formelen er `=B2*C2`, og lønnen blir 3360 kr.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
16*210
→3360
Kontroll i Python
Python-kontroll
timer=16
timelonn=210
print(timer*timelonn)
Fasit: Formel: `=B2*C2`. Lønn: 3360 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Bruk celleadresser når regnearkformler skal kunne kopieres.
Vanlige feil
Å skrive tall direkte i stedet for cellereferanser.
Dette ser sensor etter
Riktig formel og korrekt beregnet verdi.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor celleadresser gjør formelen fleksibel.
Oppgave 7 · MiddelsLønnsutregninger, celleadresser og SUMMER
Regnearkformel for lønn
Oppgave:
I et regneark står antall timer i celle B2=17 og timelønn i celle C2=220. Hva skal formelen i D2 være, og hva blir lønnen?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Tolk cellene
B2=17,C2=220
Cellene inneholder tallene vi skal bruke.
Steg 2 — Velg formel
D2=B2⋅C2
Lønn er timer ganget med timelønn.
Steg 3 — Sett inn tall
D2=17⋅220
Regnearkformelen gjør samme beregning som vanlig regning.
Vanlig feil: I regneark skal formelen bruke celleadresser hvis den skal kunne kopieres.
Steg 4 — Regn produktet
17⋅220=3740
Dette gir bruttolønn.
Steg 5 — Skriv regnearksyntaks
=B2∗C2
I regneark starter formler ofte med likhetstegn.
Steg 6 — Kontroller enhet
3740 kr
Lønn oppgis i kroner.
Tolkning
Formelen er `=B2*C2`, og lønnen blir 3740 kr.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
17*220
→3740
Kontroll i Python
Python-kontroll
timer=17
timelonn=220
print(timer*timelonn)
Fasit: Formel: `=B2*C2`. Lønn: 3740 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Bruk celleadresser når regnearkformler skal kunne kopieres.
Vanlige feil
Å skrive tall direkte i stedet for cellereferanser.
Dette ser sensor etter
Riktig formel og korrekt beregnet verdi.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor celleadresser gjør formelen fleksibel.
Kopiering av regnearkformler og HVIS 9 oppgaver
Oppgave 8 · MiddelsKopiering av regnearkformler og HVIS
Regnearkformel for lønn
Oppgave:
I et regneark står antall timer i celle B2=18 og timelønn i celle C2=180. Hva skal formelen i D2 være, og hva blir lønnen?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Tolk cellene
B2=18,C2=180
Cellene inneholder tallene vi skal bruke.
Steg 2 — Velg formel
D2=B2⋅C2
Lønn er timer ganget med timelønn.
Steg 3 — Sett inn tall
D2=18⋅180
Regnearkformelen gjør samme beregning som vanlig regning.
Vanlig feil: I regneark skal formelen bruke celleadresser hvis den skal kunne kopieres.
Steg 4 — Regn produktet
18⋅180=3240
Dette gir bruttolønn.
Steg 5 — Skriv regnearksyntaks
=B2∗C2
I regneark starter formler ofte med likhetstegn.
Steg 6 — Kontroller enhet
3240 kr
Lønn oppgis i kroner.
Tolkning
Formelen er `=B2*C2`, og lønnen blir 3240 kr.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
18*180
→3240
Kontroll i Python
Python-kontroll
timer=18
timelonn=180
print(timer*timelonn)
Fasit: Formel: `=B2*C2`. Lønn: 3240 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Bruk celleadresser når regnearkformler skal kunne kopieres.
Vanlige feil
Å skrive tall direkte i stedet for cellereferanser.
Dette ser sensor etter
Riktig formel og korrekt beregnet verdi.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor celleadresser gjør formelen fleksibel.
Oppgave 9 · MiddelsKopiering av regnearkformler og HVIS
Regnearkformel for lønn
Oppgave:
I et regneark står antall timer i celle B2=19 og timelønn i celle C2=190. Hva skal formelen i D2 være, og hva blir lønnen?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Tolk cellene
B2=19,C2=190
Cellene inneholder tallene vi skal bruke.
Steg 2 — Velg formel
D2=B2⋅C2
Lønn er timer ganget med timelønn.
Steg 3 — Sett inn tall
D2=19⋅190
Regnearkformelen gjør samme beregning som vanlig regning.
Vanlig feil: I regneark skal formelen bruke celleadresser hvis den skal kunne kopieres.
Steg 4 — Regn produktet
19⋅190=3610
Dette gir bruttolønn.
Steg 5 — Skriv regnearksyntaks
=B2∗C2
I regneark starter formler ofte med likhetstegn.
Steg 6 — Kontroller enhet
3610 kr
Lønn oppgis i kroner.
Tolkning
Formelen er `=B2*C2`, og lønnen blir 3610 kr.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
19*190
→3610
Kontroll i Python
Python-kontroll
timer=19
timelonn=190
print(timer*timelonn)
Fasit: Formel: `=B2*C2`. Lønn: 3610 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Bruk celleadresser når regnearkformler skal kunne kopieres.
Vanlige feil
Å skrive tall direkte i stedet for cellereferanser.
Dette ser sensor etter
Riktig formel og korrekt beregnet verdi.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor celleadresser gjør formelen fleksibel.
Oppgave 10 · MiddelsKopiering av regnearkformler og HVIS
Regnearkformel for lønn
Oppgave:
I et regneark står antall timer i celle B2=12 og timelønn i celle C2=200. Hva skal formelen i D2 være, og hva blir lønnen?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Tolk cellene
B2=12,C2=200
Cellene inneholder tallene vi skal bruke.
Steg 2 — Velg formel
D2=B2⋅C2
Lønn er timer ganget med timelønn.
Steg 3 — Sett inn tall
D2=12⋅200
Regnearkformelen gjør samme beregning som vanlig regning.
Vanlig feil: I regneark skal formelen bruke celleadresser hvis den skal kunne kopieres.
Steg 4 — Regn produktet
12⋅200=2400
Dette gir bruttolønn.
Steg 5 — Skriv regnearksyntaks
=B2∗C2
I regneark starter formler ofte med likhetstegn.
Steg 6 — Kontroller enhet
2400 kr
Lønn oppgis i kroner.
Tolkning
Formelen er `=B2*C2`, og lønnen blir 2400 kr.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
12*200
→2400
Kontroll i Python
Python-kontroll
timer=12
timelonn=200
print(timer*timelonn)
Fasit: Formel: `=B2*C2`. Lønn: 2400 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Bruk celleadresser når regnearkformler skal kunne kopieres.
Vanlige feil
Å skrive tall direkte i stedet for cellereferanser.
Dette ser sensor etter
Riktig formel og korrekt beregnet verdi.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor celleadresser gjør formelen fleksibel.
Oppgave 11 · MiddelsKopiering av regnearkformler og HVIS
Regnearkformel for lønn
Oppgave:
I et regneark står antall timer i celle B2=13 og timelønn i celle C2=210. Hva skal formelen i D2 være, og hva blir lønnen?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Tolk cellene
B2=13,C2=210
Cellene inneholder tallene vi skal bruke.
Steg 2 — Velg formel
D2=B2⋅C2
Lønn er timer ganget med timelønn.
Steg 3 — Sett inn tall
D2=13⋅210
Regnearkformelen gjør samme beregning som vanlig regning.
Vanlig feil: I regneark skal formelen bruke celleadresser hvis den skal kunne kopieres.
Steg 4 — Regn produktet
13⋅210=2730
Dette gir bruttolønn.
Steg 5 — Skriv regnearksyntaks
=B2∗C2
I regneark starter formler ofte med likhetstegn.
Steg 6 — Kontroller enhet
2730 kr
Lønn oppgis i kroner.
Tolkning
Formelen er `=B2*C2`, og lønnen blir 2730 kr.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
13*210
→2730
Kontroll i Python
Python-kontroll
timer=13
timelonn=210
print(timer*timelonn)
Fasit: Formel: `=B2*C2`. Lønn: 2730 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Bruk celleadresser når regnearkformler skal kunne kopieres.
Vanlige feil
Å skrive tall direkte i stedet for cellereferanser.
Dette ser sensor etter
Riktig formel og korrekt beregnet verdi.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor celleadresser gjør formelen fleksibel.
Oppgave 12 · MiddelsKopiering av regnearkformler og HVIS
Regnearkformel for lønn
Oppgave:
I et regneark står antall timer i celle B2=14 og timelønn i celle C2=220. Hva skal formelen i D2 være, og hva blir lønnen?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Tolk cellene
B2=14,C2=220
Cellene inneholder tallene vi skal bruke.
Steg 2 — Velg formel
D2=B2⋅C2
Lønn er timer ganget med timelønn.
Steg 3 — Sett inn tall
D2=14⋅220
Regnearkformelen gjør samme beregning som vanlig regning.
Vanlig feil: I regneark skal formelen bruke celleadresser hvis den skal kunne kopieres.
Steg 4 — Regn produktet
14⋅220=3080
Dette gir bruttolønn.
Steg 5 — Skriv regnearksyntaks
=B2∗C2
I regneark starter formler ofte med likhetstegn.
Steg 6 — Kontroller enhet
3080 kr
Lønn oppgis i kroner.
Tolkning
Formelen er `=B2*C2`, og lønnen blir 3080 kr.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
14*220
→3080
Kontroll i Python
Python-kontroll
timer=14
timelonn=220
print(timer*timelonn)
Fasit: Formel: `=B2*C2`. Lønn: 3080 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Bruk celleadresser når regnearkformler skal kunne kopieres.
Vanlige feil
Å skrive tall direkte i stedet for cellereferanser.
Dette ser sensor etter
Riktig formel og korrekt beregnet verdi.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor celleadresser gjør formelen fleksibel.
Oppgave 13 · MiddelsKopiering av regnearkformler og HVIS
Regnearkformel for lønn
Oppgave:
I et regneark står antall timer i celle B2=15 og timelønn i celle C2=180. Hva skal formelen i D2 være, og hva blir lønnen?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Tolk cellene
B2=15,C2=180
Cellene inneholder tallene vi skal bruke.
Steg 2 — Velg formel
D2=B2⋅C2
Lønn er timer ganget med timelønn.
Steg 3 — Sett inn tall
D2=15⋅180
Regnearkformelen gjør samme beregning som vanlig regning.
Vanlig feil: I regneark skal formelen bruke celleadresser hvis den skal kunne kopieres.
Steg 4 — Regn produktet
15⋅180=2700
Dette gir bruttolønn.
Steg 5 — Skriv regnearksyntaks
=B2∗C2
I regneark starter formler ofte med likhetstegn.
Steg 6 — Kontroller enhet
2700 kr
Lønn oppgis i kroner.
Tolkning
Formelen er `=B2*C2`, og lønnen blir 2700 kr.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
15*180
→2700
Kontroll i Python
Python-kontroll
timer=15
timelonn=180
print(timer*timelonn)
Fasit: Formel: `=B2*C2`. Lønn: 2700 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Bruk celleadresser når regnearkformler skal kunne kopieres.
Vanlige feil
Å skrive tall direkte i stedet for cellereferanser.
Dette ser sensor etter
Riktig formel og korrekt beregnet verdi.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor celleadresser gjør formelen fleksibel.
Oppgave 14 · KrevendeKopiering av regnearkformler og HVIS
Regnearkformel for lønn
Oppgave:
I et regneark står antall timer i celle B2=16 og timelønn i celle C2=190. Hva skal formelen i D2 være, og hva blir lønnen?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Tolk cellene
B2=16,C2=190
Cellene inneholder tallene vi skal bruke.
Steg 2 — Velg formel
D2=B2⋅C2
Lønn er timer ganget med timelønn.
Steg 3 — Sett inn tall
D2=16⋅190
Regnearkformelen gjør samme beregning som vanlig regning.
Vanlig feil: I regneark skal formelen bruke celleadresser hvis den skal kunne kopieres.
Steg 4 — Regn produktet
16⋅190=3040
Dette gir bruttolønn.
Steg 5 — Skriv regnearksyntaks
=B2∗C2
I regneark starter formler ofte med likhetstegn.
Steg 6 — Kontroller enhet
3040 kr
Lønn oppgis i kroner.
Tolkning
Formelen er `=B2*C2`, og lønnen blir 3040 kr.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
16*190
→3040
Kontroll i Python
Python-kontroll
timer=16
timelonn=190
print(timer*timelonn)
Fasit: Formel: `=B2*C2`. Lønn: 3040 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Bruk celleadresser når regnearkformler skal kunne kopieres.
Vanlige feil
Å skrive tall direkte i stedet for cellereferanser.
Dette ser sensor etter
Riktig formel og korrekt beregnet verdi.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor celleadresser gjør formelen fleksibel.
Oppgave 15 · KrevendeKopiering av regnearkformler og HVIS
Regnearkformel for lønn
Oppgave:
I et regneark står antall timer i celle B2=17 og timelønn i celle C2=200. Hva skal formelen i D2 være, og hva blir lønnen?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Tolk cellene
B2=17,C2=200
Cellene inneholder tallene vi skal bruke.
Steg 2 — Velg formel
D2=B2⋅C2
Lønn er timer ganget med timelønn.
Steg 3 — Sett inn tall
D2=17⋅200
Regnearkformelen gjør samme beregning som vanlig regning.
Vanlig feil: I regneark skal formelen bruke celleadresser hvis den skal kunne kopieres.
Steg 4 — Regn produktet
17⋅200=3400
Dette gir bruttolønn.
Steg 5 — Skriv regnearksyntaks
=B2∗C2
I regneark starter formler ofte med likhetstegn.
Steg 6 — Kontroller enhet
3400 kr
Lønn oppgis i kroner.
Tolkning
Formelen er `=B2*C2`, og lønnen blir 3400 kr.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
17*200
→3400
Kontroll i Python
Python-kontroll
timer=17
timelonn=200
print(timer*timelonn)
Fasit: Formel: `=B2*C2`. Lønn: 3400 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Bruk celleadresser når regnearkformler skal kunne kopieres.
Vanlige feil
Å skrive tall direkte i stedet for cellereferanser.
Dette ser sensor etter
Riktig formel og korrekt beregnet verdi.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor celleadresser gjør formelen fleksibel.
Oppgave 16 · KrevendeKopiering av regnearkformler og HVIS
Regnearkformel for lønn
Oppgave:
I et regneark står antall timer i celle B2=18 og timelønn i celle C2=210. Hva skal formelen i D2 være, og hva blir lønnen?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Tolk cellene
B2=18,C2=210
Cellene inneholder tallene vi skal bruke.
Steg 2 — Velg formel
D2=B2⋅C2
Lønn er timer ganget med timelønn.
Steg 3 — Sett inn tall
D2=18⋅210
Regnearkformelen gjør samme beregning som vanlig regning.
Vanlig feil: I regneark skal formelen bruke celleadresser hvis den skal kunne kopieres.
Steg 4 — Regn produktet
18⋅210=3780
Dette gir bruttolønn.
Steg 5 — Skriv regnearksyntaks
=B2∗C2
I regneark starter formler ofte med likhetstegn.
Steg 6 — Kontroller enhet
3780 kr
Lønn oppgis i kroner.
Tolkning
Formelen er `=B2*C2`, og lønnen blir 3780 kr.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
18*210
→3780
Kontroll i Python
Python-kontroll
timer=18
timelonn=210
print(timer*timelonn)
Fasit: Formel: `=B2*C2`. Lønn: 3780 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Bruk celleadresser når regnearkformler skal kunne kopieres.
Vanlige feil
Å skrive tall direkte i stedet for cellereferanser.
Dette ser sensor etter
Riktig formel og korrekt beregnet verdi.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor celleadresser gjør formelen fleksibel.
Frekvenstabeller og presentasjon av tallmateriale 12 oppgaver
Oppgave 17 · KrevendeFrekvenstabeller og presentasjon av tallmateriale
Gjennomsnitt og median
Oppgave:
Tallmaterialet er 11,11,11,12,13. Finn gjennomsnitt og median.
En enkel grafisk framstilling av tallmaterialet.Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Legg sammen verdiene
11+11+11+12+13=58
Gjennomsnitt krever summen av alle observasjoner.
Steg 2 — Tell observasjoner
n=5
Vi deler på antall verdier.
Steg 3 — Finn gjennomsnitt
xˉ=558=558
Gjennomsnittet er balansepunktet i datasettet.
Vanlig feil: Medianen må finnes etter at tallene er sortert.
Steg 4 — Sorter dataene
[11,11,11,12,13]
Medianen finnes i sortert rekkefølge.
Steg 5 — Finn midterste verdi
median=11
Med fem verdier er medianen den tredje verdien.
Steg 6 — Sammenlikn målene
xˉ=558,median=11
Begge målene sier noe om typisk verdi, men på ulik måte.
Oppgave 18 · LettFrekvenstabeller og presentasjon av tallmateriale
Gjennomsnitt og median
Oppgave:
Tallmaterialet er 5,7,12,9,6. Finn gjennomsnitt og median.
En enkel grafisk framstilling av tallmaterialet.Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Legg sammen verdiene
5+7+12+9+6=39
Gjennomsnitt krever summen av alle observasjoner.
Steg 2 — Tell observasjoner
n=5
Vi deler på antall verdier.
Steg 3 — Finn gjennomsnitt
xˉ=539=539
Gjennomsnittet er balansepunktet i datasettet.
Vanlig feil: Medianen må finnes etter at tallene er sortert.
Steg 4 — Sorter dataene
[5,6,7,9,12]
Medianen finnes i sortert rekkefølge.
Steg 5 — Finn midterste verdi
median=7
Med fem verdier er medianen den tredje verdien.
Steg 6 — Sammenlikn målene
xˉ=539,median=7
Begge målene sier noe om typisk verdi, men på ulik måte.
Oppgave 19 · LettFrekvenstabeller og presentasjon av tallmateriale
Gjennomsnitt og median
Oppgave:
Tallmaterialet er 6,8,13,10,7. Finn gjennomsnitt og median.
En enkel grafisk framstilling av tallmaterialet.Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Legg sammen verdiene
6+8+13+10+7=44
Gjennomsnitt krever summen av alle observasjoner.
Steg 2 — Tell observasjoner
n=5
Vi deler på antall verdier.
Steg 3 — Finn gjennomsnitt
xˉ=544=544
Gjennomsnittet er balansepunktet i datasettet.
Vanlig feil: Medianen må finnes etter at tallene er sortert.
Steg 4 — Sorter dataene
[6,7,8,10,13]
Medianen finnes i sortert rekkefølge.
Steg 5 — Finn midterste verdi
median=8
Med fem verdier er medianen den tredje verdien.
Steg 6 — Sammenlikn målene
xˉ=544,median=8
Begge målene sier noe om typisk verdi, men på ulik måte.
Oppgave 20 · LettFrekvenstabeller og presentasjon av tallmateriale
Gjennomsnitt og median
Oppgave:
Tallmaterialet er 7,9,8,11,8. Finn gjennomsnitt og median.
En enkel grafisk framstilling av tallmaterialet.Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Legg sammen verdiene
7+9+8+11+8=43
Gjennomsnitt krever summen av alle observasjoner.
Steg 2 — Tell observasjoner
n=5
Vi deler på antall verdier.
Steg 3 — Finn gjennomsnitt
xˉ=543=543
Gjennomsnittet er balansepunktet i datasettet.
Vanlig feil: Medianen må finnes etter at tallene er sortert.
Steg 4 — Sorter dataene
[7,8,8,9,11]
Medianen finnes i sortert rekkefølge.
Steg 5 — Finn midterste verdi
median=8
Med fem verdier er medianen den tredje verdien.
Steg 6 — Sammenlikn målene
xˉ=543,median=8
Begge målene sier noe om typisk verdi, men på ulik måte.
Oppgave 21 · LettFrekvenstabeller og presentasjon av tallmateriale
Gjennomsnitt og median
Oppgave:
Tallmaterialet er 8,10,9,12,9. Finn gjennomsnitt og median.
En enkel grafisk framstilling av tallmaterialet.Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Legg sammen verdiene
8+10+9+12+9=48
Gjennomsnitt krever summen av alle observasjoner.
Steg 2 — Tell observasjoner
n=5
Vi deler på antall verdier.
Steg 3 — Finn gjennomsnitt
xˉ=548=548
Gjennomsnittet er balansepunktet i datasettet.
Vanlig feil: Medianen må finnes etter at tallene er sortert.
Steg 4 — Sorter dataene
[8,9,9,10,12]
Medianen finnes i sortert rekkefølge.
Steg 5 — Finn midterste verdi
median=9
Med fem verdier er medianen den tredje verdien.
Steg 6 — Sammenlikn målene
xˉ=548,median=9
Begge målene sier noe om typisk verdi, men på ulik måte.
Oppgave 22 · LettFrekvenstabeller og presentasjon av tallmateriale
Gjennomsnitt og median
Oppgave:
Tallmaterialet er 9,11,10,9,10. Finn gjennomsnitt og median.
En enkel grafisk framstilling av tallmaterialet.Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Legg sammen verdiene
9+11+10+9+10=49
Gjennomsnitt krever summen av alle observasjoner.
Steg 2 — Tell observasjoner
n=5
Vi deler på antall verdier.
Steg 3 — Finn gjennomsnitt
xˉ=549=549
Gjennomsnittet er balansepunktet i datasettet.
Vanlig feil: Medianen må finnes etter at tallene er sortert.
Steg 4 — Sorter dataene
[9,9,10,10,11]
Medianen finnes i sortert rekkefølge.
Steg 5 — Finn midterste verdi
median=10
Med fem verdier er medianen den tredje verdien.
Steg 6 — Sammenlikn målene
xˉ=549,median=10
Begge målene sier noe om typisk verdi, men på ulik måte.
Oppgave 23 · LettFrekvenstabeller og presentasjon av tallmateriale
Gjennomsnitt og median
Oppgave:
Tallmaterialet er 10,7,11,10,11. Finn gjennomsnitt og median.
En enkel grafisk framstilling av tallmaterialet.Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Legg sammen verdiene
10+7+11+10+11=49
Gjennomsnitt krever summen av alle observasjoner.
Steg 2 — Tell observasjoner
n=5
Vi deler på antall verdier.
Steg 3 — Finn gjennomsnitt
xˉ=549=549
Gjennomsnittet er balansepunktet i datasettet.
Vanlig feil: Medianen må finnes etter at tallene er sortert.
Steg 4 — Sorter dataene
[7,10,10,11,11]
Medianen finnes i sortert rekkefølge.
Steg 5 — Finn midterste verdi
median=10
Med fem verdier er medianen den tredje verdien.
Steg 6 — Sammenlikn målene
xˉ=549,median=10
Begge målene sier noe om typisk verdi, men på ulik måte.
Oppgave 24 · LettFrekvenstabeller og presentasjon av tallmateriale
Gjennomsnitt og median
Oppgave:
Tallmaterialet er 11,8,12,11,12. Finn gjennomsnitt og median.
En enkel grafisk framstilling av tallmaterialet.Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Legg sammen verdiene
11+8+12+11+12=54
Gjennomsnitt krever summen av alle observasjoner.
Steg 2 — Tell observasjoner
n=5
Vi deler på antall verdier.
Steg 3 — Finn gjennomsnitt
xˉ=554=554
Gjennomsnittet er balansepunktet i datasettet.
Vanlig feil: Medianen må finnes etter at tallene er sortert.
Steg 4 — Sorter dataene
[8,11,11,12,12]
Medianen finnes i sortert rekkefølge.
Steg 5 — Finn midterste verdi
median=11
Med fem verdier er medianen den tredje verdien.
Steg 6 — Sammenlikn målene
xˉ=554,median=11
Begge målene sier noe om typisk verdi, men på ulik måte.
Oppgave 25 · MiddelsFrekvenstabeller og presentasjon av tallmateriale
Gjennomsnitt og median
Oppgave:
Tallmaterialet er 5,9,13,12,13. Finn gjennomsnitt og median.
En enkel grafisk framstilling av tallmaterialet.Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Legg sammen verdiene
5+9+13+12+13=52
Gjennomsnitt krever summen av alle observasjoner.
Steg 2 — Tell observasjoner
n=5
Vi deler på antall verdier.
Steg 3 — Finn gjennomsnitt
xˉ=552=552
Gjennomsnittet er balansepunktet i datasettet.
Vanlig feil: Medianen må finnes etter at tallene er sortert.
Steg 4 — Sorter dataene
[5,9,12,13,13]
Medianen finnes i sortert rekkefølge.
Steg 5 — Finn midterste verdi
median=12
Med fem verdier er medianen den tredje verdien.
Steg 6 — Sammenlikn målene
xˉ=552,median=12
Begge målene sier noe om typisk verdi, men på ulik måte.
Oppgave 26 · MiddelsFrekvenstabeller og presentasjon av tallmateriale
Gjennomsnitt og median
Oppgave:
Tallmaterialet er 6,10,8,9,6. Finn gjennomsnitt og median.
En enkel grafisk framstilling av tallmaterialet.Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Legg sammen verdiene
6+10+8+9+6=39
Gjennomsnitt krever summen av alle observasjoner.
Steg 2 — Tell observasjoner
n=5
Vi deler på antall verdier.
Steg 3 — Finn gjennomsnitt
xˉ=539=539
Gjennomsnittet er balansepunktet i datasettet.
Vanlig feil: Medianen må finnes etter at tallene er sortert.
Steg 4 — Sorter dataene
[6,6,8,9,10]
Medianen finnes i sortert rekkefølge.
Steg 5 — Finn midterste verdi
median=8
Med fem verdier er medianen den tredje verdien.
Steg 6 — Sammenlikn målene
xˉ=539,median=8
Begge målene sier noe om typisk verdi, men på ulik måte.
Oppgave 27 · MiddelsFrekvenstabeller og presentasjon av tallmateriale
Gjennomsnitt og median
Oppgave:
Tallmaterialet er 7,11,9,10,7. Finn gjennomsnitt og median.
En enkel grafisk framstilling av tallmaterialet.Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Legg sammen verdiene
7+11+9+10+7=44
Gjennomsnitt krever summen av alle observasjoner.
Steg 2 — Tell observasjoner
n=5
Vi deler på antall verdier.
Steg 3 — Finn gjennomsnitt
xˉ=544=544
Gjennomsnittet er balansepunktet i datasettet.
Vanlig feil: Medianen må finnes etter at tallene er sortert.
Steg 4 — Sorter dataene
[7,7,9,10,11]
Medianen finnes i sortert rekkefølge.
Steg 5 — Finn midterste verdi
median=9
Med fem verdier er medianen den tredje verdien.
Steg 6 — Sammenlikn målene
xˉ=544,median=9
Begge målene sier noe om typisk verdi, men på ulik måte.
Oppgave 28 · MiddelsFrekvenstabeller og presentasjon av tallmateriale
Gjennomsnitt og median
Oppgave:
Tallmaterialet er 8,7,10,11,8. Finn gjennomsnitt og median.
En enkel grafisk framstilling av tallmaterialet.Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Legg sammen verdiene
8+7+10+11+8=44
Gjennomsnitt krever summen av alle observasjoner.
Steg 2 — Tell observasjoner
n=5
Vi deler på antall verdier.
Steg 3 — Finn gjennomsnitt
xˉ=544=544
Gjennomsnittet er balansepunktet i datasettet.
Vanlig feil: Medianen må finnes etter at tallene er sortert.
Steg 4 — Sorter dataene
[7,8,8,10,11]
Medianen finnes i sortert rekkefølge.
Steg 5 — Finn midterste verdi
median=8
Med fem verdier er medianen den tredje verdien.
Steg 6 — Sammenlikn målene
xˉ=544,median=8
Begge målene sier noe om typisk verdi, men på ulik måte.
Et energiforbruk er 1200 kWh per måned. Et tiltak reduserer forbruket med 7%. Hva blir nytt forbruk?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Skriv prosent som brøk
7%=1007
Prosent betyr hundredeler.
Steg 2 — Finn reduksjonen
1200⋅1007=84
Dette er hvor mange kWh som fjernes.
Steg 3 — Trekk fra reduksjonen
1200−84
Nytt forbruk er gammelt forbruk minus reduksjon.
Vanlig feil: Ved nedgang må vi trekke prosenten fra 1, ikke legge den til.
Steg 4 — Regn nytt forbruk
1200−84=1116
Dette gir forbruket etter tiltaket.
Steg 5 — Bruk vekstfaktor som kontroll
1200⋅(1−1007)=1116
Ved nedgang bruker vi 1−p.
Steg 6 — Skriv med enhet
1116 kWh
Enheten viser hva tallet beskriver.
Tolkning
Nytt forbruk er 1116 kWh per måned.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
1200*(1-7/100)
→1116
Kontroll i Python
Python-kontroll
base=1200
pct=7
print(base*(1-pct/100))
Fasit: Nytt forbruk er 1116 kWh. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Nedgang med p%: gang med 1−100p.
Vanlige feil
Å bruke vekstfaktor for økning i en nedgangsoppgave.
Et energiforbruk er 1300 kWh per måned. Et tiltak reduserer forbruket med 8%. Hva blir nytt forbruk?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Skriv prosent som brøk
8%=1008
Prosent betyr hundredeler.
Steg 2 — Finn reduksjonen
1300⋅1008=104
Dette er hvor mange kWh som fjernes.
Steg 3 — Trekk fra reduksjonen
1300−104
Nytt forbruk er gammelt forbruk minus reduksjon.
Vanlig feil: Ved nedgang må vi trekke prosenten fra 1, ikke legge den til.
Steg 4 — Regn nytt forbruk
1300−104=1196
Dette gir forbruket etter tiltaket.
Steg 5 — Bruk vekstfaktor som kontroll
1300⋅(1−1008)=1196
Ved nedgang bruker vi 1−p.
Steg 6 — Skriv med enhet
1196 kWh
Enheten viser hva tallet beskriver.
Tolkning
Nytt forbruk er 1196 kWh per måned.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
1300*(1-8/100)
→1196
Kontroll i Python
Python-kontroll
base=1300
pct=8
print(base*(1-pct/100))
Fasit: Nytt forbruk er 1196 kWh. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Nedgang med p%: gang med 1−100p.
Vanlige feil
Å bruke vekstfaktor for økning i en nedgangsoppgave.
Et energiforbruk er 1400 kWh per måned. Et tiltak reduserer forbruket med 9%. Hva blir nytt forbruk?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Skriv prosent som brøk
9%=1009
Prosent betyr hundredeler.
Steg 2 — Finn reduksjonen
1400⋅1009=126
Dette er hvor mange kWh som fjernes.
Steg 3 — Trekk fra reduksjonen
1400−126
Nytt forbruk er gammelt forbruk minus reduksjon.
Vanlig feil: Ved nedgang må vi trekke prosenten fra 1, ikke legge den til.
Steg 4 — Regn nytt forbruk
1400−126=1274
Dette gir forbruket etter tiltaket.
Steg 5 — Bruk vekstfaktor som kontroll
1400⋅(1−1009)=1274
Ved nedgang bruker vi 1−p.
Steg 6 — Skriv med enhet
1274 kWh
Enheten viser hva tallet beskriver.
Tolkning
Nytt forbruk er 1274 kWh per måned.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
1400*(1-9/100)
→1274
Kontroll i Python
Python-kontroll
base=1400
pct=9
print(base*(1-pct/100))
Fasit: Nytt forbruk er 1274 kWh. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Nedgang med p%: gang med 1−100p.
Vanlige feil
Å bruke vekstfaktor for økning i en nedgangsoppgave.
Et energiforbruk er 800 kWh per måned. Et tiltak reduserer forbruket med 4%. Hva blir nytt forbruk?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Skriv prosent som brøk
4%=1004
Prosent betyr hundredeler.
Steg 2 — Finn reduksjonen
800⋅1004=32
Dette er hvor mange kWh som fjernes.
Steg 3 — Trekk fra reduksjonen
800−32
Nytt forbruk er gammelt forbruk minus reduksjon.
Vanlig feil: Ved nedgang må vi trekke prosenten fra 1, ikke legge den til.
Steg 4 — Regn nytt forbruk
800−32=768
Dette gir forbruket etter tiltaket.
Steg 5 — Bruk vekstfaktor som kontroll
800⋅(1−1004)=768
Ved nedgang bruker vi 1−p.
Steg 6 — Skriv med enhet
768 kWh
Enheten viser hva tallet beskriver.
Tolkning
Nytt forbruk er 768 kWh per måned.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
800*(1-4/100)
→768
Kontroll i Python
Python-kontroll
base=800
pct=4
print(base*(1-pct/100))
Fasit: Nytt forbruk er 768 kWh. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Nedgang med p%: gang med 1−100p.
Vanlige feil
Å bruke vekstfaktor for økning i en nedgangsoppgave.
Et energiforbruk er 900 kWh per måned. Et tiltak reduserer forbruket med 5%. Hva blir nytt forbruk?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Skriv prosent som brøk
5%=1005
Prosent betyr hundredeler.
Steg 2 — Finn reduksjonen
900⋅1005=45
Dette er hvor mange kWh som fjernes.
Steg 3 — Trekk fra reduksjonen
900−45
Nytt forbruk er gammelt forbruk minus reduksjon.
Vanlig feil: Ved nedgang må vi trekke prosenten fra 1, ikke legge den til.
Steg 4 — Regn nytt forbruk
900−45=855
Dette gir forbruket etter tiltaket.
Steg 5 — Bruk vekstfaktor som kontroll
900⋅(1−1005)=855
Ved nedgang bruker vi 1−p.
Steg 6 — Skriv med enhet
855 kWh
Enheten viser hva tallet beskriver.
Tolkning
Nytt forbruk er 855 kWh per måned.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
900*(1-5/100)
→855
Kontroll i Python
Python-kontroll
base=900
pct=5
print(base*(1-pct/100))
Fasit: Nytt forbruk er 855 kWh. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Nedgang med p%: gang med 1−100p.
Vanlige feil
Å bruke vekstfaktor for økning i en nedgangsoppgave.
Et energiforbruk er 1000 kWh per måned. Et tiltak reduserer forbruket med 6%. Hva blir nytt forbruk?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Skriv prosent som brøk
6%=1006
Prosent betyr hundredeler.
Steg 2 — Finn reduksjonen
1000⋅1006=60
Dette er hvor mange kWh som fjernes.
Steg 3 — Trekk fra reduksjonen
1000−60
Nytt forbruk er gammelt forbruk minus reduksjon.
Vanlig feil: Ved nedgang må vi trekke prosenten fra 1, ikke legge den til.
Steg 4 — Regn nytt forbruk
1000−60=940
Dette gir forbruket etter tiltaket.
Steg 5 — Bruk vekstfaktor som kontroll
1000⋅(1−1006)=940
Ved nedgang bruker vi 1−p.
Steg 6 — Skriv med enhet
940 kWh
Enheten viser hva tallet beskriver.
Tolkning
Nytt forbruk er 940 kWh per måned.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
1000*(1-6/100)
→940
Kontroll i Python
Python-kontroll
base=1000
pct=6
print(base*(1-pct/100))
Fasit: Nytt forbruk er 940 kWh. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Nedgang med p%: gang med 1−100p.
Vanlige feil
Å bruke vekstfaktor for økning i en nedgangsoppgave.
Et energiforbruk er 1100 kWh per måned. Et tiltak reduserer forbruket med 7%. Hva blir nytt forbruk?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Skriv prosent som brøk
7%=1007
Prosent betyr hundredeler.
Steg 2 — Finn reduksjonen
1100⋅1007=77
Dette er hvor mange kWh som fjernes.
Steg 3 — Trekk fra reduksjonen
1100−77
Nytt forbruk er gammelt forbruk minus reduksjon.
Vanlig feil: Ved nedgang må vi trekke prosenten fra 1, ikke legge den til.
Steg 4 — Regn nytt forbruk
1100−77=1023
Dette gir forbruket etter tiltaket.
Steg 5 — Bruk vekstfaktor som kontroll
1100⋅(1−1007)=1023
Ved nedgang bruker vi 1−p.
Steg 6 — Skriv med enhet
1023 kWh
Enheten viser hva tallet beskriver.
Tolkning
Nytt forbruk er 1023 kWh per måned.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
1100*(1-7/100)
→1023
Kontroll i Python
Python-kontroll
base=1100
pct=7
print(base*(1-pct/100))
Fasit: Nytt forbruk er 1023 kWh. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Nedgang med p%: gang med 1−100p.
Vanlige feil
Å bruke vekstfaktor for økning i en nedgangsoppgave.
Et energiforbruk er 1200 kWh per måned. Et tiltak reduserer forbruket med 8%. Hva blir nytt forbruk?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Skriv prosent som brøk
8%=1008
Prosent betyr hundredeler.
Steg 2 — Finn reduksjonen
1200⋅1008=96
Dette er hvor mange kWh som fjernes.
Steg 3 — Trekk fra reduksjonen
1200−96
Nytt forbruk er gammelt forbruk minus reduksjon.
Vanlig feil: Ved nedgang må vi trekke prosenten fra 1, ikke legge den til.
Steg 4 — Regn nytt forbruk
1200−96=1104
Dette gir forbruket etter tiltaket.
Steg 5 — Bruk vekstfaktor som kontroll
1200⋅(1−1008)=1104
Ved nedgang bruker vi 1−p.
Steg 6 — Skriv med enhet
1104 kWh
Enheten viser hva tallet beskriver.
Tolkning
Nytt forbruk er 1104 kWh per måned.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
1200*(1-8/100)
→1104
Kontroll i Python
Python-kontroll
base=1200
pct=8
print(base*(1-pct/100))
Fasit: Nytt forbruk er 1104 kWh. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Nedgang med p%: gang med 1−100p.
Vanlige feil
Å bruke vekstfaktor for økning i en nedgangsoppgave.
Et energiforbruk er 1300 kWh per måned. Et tiltak reduserer forbruket med 9%. Hva blir nytt forbruk?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Skriv prosent som brøk
9%=1009
Prosent betyr hundredeler.
Steg 2 — Finn reduksjonen
1300⋅1009=117
Dette er hvor mange kWh som fjernes.
Steg 3 — Trekk fra reduksjonen
1300−117
Nytt forbruk er gammelt forbruk minus reduksjon.
Vanlig feil: Ved nedgang må vi trekke prosenten fra 1, ikke legge den til.
Steg 4 — Regn nytt forbruk
1300−117=1183
Dette gir forbruket etter tiltaket.
Steg 5 — Bruk vekstfaktor som kontroll
1300⋅(1−1009)=1183
Ved nedgang bruker vi 1−p.
Steg 6 — Skriv med enhet
1183 kWh
Enheten viser hva tallet beskriver.
Tolkning
Nytt forbruk er 1183 kWh per måned.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
1300*(1-9/100)
→1183
Kontroll i Python
Python-kontroll
base=1300
pct=9
print(base*(1-pct/100))
Fasit: Nytt forbruk er 1183 kWh. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Nedgang med p%: gang med 1−100p.
Vanlige feil
Å bruke vekstfaktor for økning i en nedgangsoppgave.
Et energiforbruk er 1400 kWh per måned. Et tiltak reduserer forbruket med 4%. Hva blir nytt forbruk?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et nøyaktig svar og samtidig vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med riktig modell, setter inn tallene rolig, kontrollerer svaret og tolker hva resultatet betyr i situasjonen.
Steg 1 — Skriv prosent som brøk
4%=1004
Prosent betyr hundredeler.
Steg 2 — Finn reduksjonen
1400⋅1004=56
Dette er hvor mange kWh som fjernes.
Steg 3 — Trekk fra reduksjonen
1400−56
Nytt forbruk er gammelt forbruk minus reduksjon.
Vanlig feil: Ved nedgang må vi trekke prosenten fra 1, ikke legge den til.
Steg 4 — Regn nytt forbruk
1400−56=1344
Dette gir forbruket etter tiltaket.
Steg 5 — Bruk vekstfaktor som kontroll
1400⋅(1−1004)=1344
Ved nedgang bruker vi 1−p.
Steg 6 — Skriv med enhet
1344 kWh
Enheten viser hva tallet beskriver.
Tolkning
Nytt forbruk er 1344 kWh per måned.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
1400*(1-4/100)
→1344
Kontroll i Python
Python-kontroll
base=1400
pct=4
print(base*(1-pct/100))
Fasit: Nytt forbruk er 1344 kWh. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Nedgang med p%: gang med 1−100p.
Vanlige feil
Å bruke vekstfaktor for økning i en nedgangsoppgave.
Dette ser sensor etter
Riktig prosentregning og relevant enhet.
For høy måloppnåelse
Knytt svaret til praktisk konsekvens i samfunnet.
Matematikk 1P
ifingo-lærerenHjelper deg å forstå
ifingo-læreren hjelper deg å forstå – ikke å gjøre leksene for deg 💜