Språkhistorie på 1900-tallet
Hva er språkhistorie på 1900-tallet? Her får du den norske språkhistorien kort forklart for VG2–VG3. Språkhistorien på 1900-tallet er preget av de store rettskrivningsreformene og forsøket på å bringe bokmål og nynorsk nærmere hverandre gjennom en tilnærmingspolitikk. Bakgrunn: To skriftspråk På begynnelsen av…
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-08-17
Hva er språkhistorie på 1900-tallet? Her får du den norske språkhistorien kort forklart for VG2–VG3. Språkhistorien på 1900-tallet er preget av de store rettskrivningsreformene og forsøket på å bringe bokmål og nynorsk nærmere hverandre gjennom en tilnærmingspolitikk.
Bakgrunn: To skriftspråk
På begynnelsen av 1900-tallet hadde vi to offisielle skriftspråk: landsmål (senere nynorsk), basert på vestlandske bondedialekter, og riksmål (senere bokmål), en fornorsket variant av dansk påvirket av overklassens talemål. Begrepene «målform» og «skriftspråk» betyr ifølge Språkrådet det samme. 1901 – Hægstadnormalen
Landsmålet ble reformert for å skape en felles standard for skolen. Hægstadnormalen, oppkalt etter Marius Hægstad, var en modernisering av Ivar Aasens variant. Viktige endringer: verbbøyingen ble forenklet («eg kastade» → «eg kasta», «eg har kastat» → «eg har kasta»), og man begynte å bruke små forbokstaver i substantiv («Hest» → «hest»). I 1910 ble også flere østlandske former gjort valgfrie, som «ei vise» (ved siden av «ei visa») og «eit lyn» (for «eit ljon»). 1907 – Riksmålsreformen
Riksmålsreformen handlet om å fornorske det danske skriftspråket en gang for alle. Mange danske trekk ble fjernet: «tabe» → «tape», «gade» → «gate», «kage» → «kake», «flere arme» → «flere armer», «flere heste» → «flere hester», «kastede» → «kastet». Etter 1907 var dansk i praksis ute som skriftspråk i Norge. Riksmålet var nå basert på dannet dagligtale, slik Knud Knudsen hadde sett for seg. Det som før 1907 het «det alminnelige bokspråk» (egentlig dansk) skiftet nå navn til «riksmål». Det er dette den moderne betegnelsen «bokmål» (fra 1929) peker tilbake til – «mål» betyr «språk», altså «bokspråk». Sidemålsstilen ble innført i 1907: alle gymnasiaster måtte ta eksamen i begge målformer. Myndighetene mente dette kunne bane veien for ett felles skriftspråk. Samnorskprosjektet
…
Relaterte sider
← Tilbake til ifingo