Nyrealisme og etisk realisme
Hva er nyrealisme? Her får du nyrealisme og etisk realisme kort forklart for VG2–VG3. Nyrealismen, ofte kalt etisk realisme, var den dominerende litterære retningen i Norge fra omtrent 1905 til 1930. Nyrealistene både fortsatte og videreutviklet den realistiske litteraturen fra 1870- og 80-tallet, ved å skrive om…
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-08-17
Hva er nyrealisme? Her får du nyrealisme og etisk realisme kort forklart for VG2–VG3. Nyrealismen, ofte kalt etisk realisme, var den dominerende litterære retningen i Norge fra omtrent 1905 til 1930. Nyrealistene både fortsatte og videreutviklet den realistiske litteraturen fra 1870- og 80-tallet, ved å skrive om mennesker og samfunn på en gjenkjennelig måte. I stedet for å rette hovedoppmerksomheten mot direkte samfunnskritikk slik realismen hadde gjort, var nyrealistene mer opptatt av enkeltmenneskets moralske dilemmaer, ansvar og valg. Grunnen til at det gjerne kalles etisk realisme, er at litteraturen på denne tiden er mer opptatt av å skrive om enkeltmenneskers moralske dilemmaer og valg enn å skrive samfunnskritisk. Budskapet i nyrealismen er at mennesket har et moralsk ansvar overfor seg selv og overfor andre. Litteraturen skildrer mennesker og miljøer på en gjenkjennelig måte, men legger større vekt på etikk, samvittighet og livsvalg enn på politiske og ideologiske kamper. Temaene handler ofte om spenningen mellom egne følelser og samfunnets forventninger, og om hvordan barndommen preger voksenlivet. Tre viktige kjennetegn ved nyrealismen er arbeiderlitteratur, heimstaddiktning og historiske romaner. Arbeiderlitteratur var enkelt sagt litteratur skrevet av arbeidere, om arbeidere og for arbeidere – forfatterne tilhørte altså arbeiderklassen, de skrev om livet som arbeider, og leserne deres var for det meste arbeidere selv. Heimstaddiktning (hjemstedsdiktning) er litteratur som handler om forfatterens lokalmiljø. I nyrealismen skrev fabrikkarbeidere fra Oslos østkant om livet som fabrikkarbeidere på Oslos østkant, gruvearbeidere fra Røros skrev om livet som gruvearbeidere på Røros, og så videre. De historiske romanene er lange romaner om Norge i middelalderen, om bondesamfunnet på 1700-tallet og lignende. Mange av de historiske romanene er slektsfortellinger, der man følger en familie gjennom flere generasjoner. Flere av de historiske romanene i denne periode …
Relaterte sider
← Tilbake til ifingo