Komplett guide for VG2–VG3: vanitas og memento mori, kontraster, salmediktningen, Thomas Kingo, Dorothe Engelbretsdatter og Petter Dass.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-03
Hva er barokken i litteraturen? En komplett guide for VG2–VG3: vanitas og memento mori, de sterke kontrastene, salmediktningen, og de tre store – Kingo, Engelbretsdatter og Dass. Med teksteksempler, analysemodell, eksamenstips og quiz. LK20.
Start læringenSe eksamenstipsbarokk litteraturvanitasmemento morikontrasterliv og dødsalmerreligiøs angstdommedagoverdrivelserThomas KingoPetter DassDorothe Engelbretsdatter Prakt, perspektiv og religiøs maktEmanuel de Witte: «Interior of a Baroque Church», offentlig eie. PeriodeCa. 1600–1700KjerneidéVanitas · memento moriViktigste sjangerSalmenNøkkelnavnKingo · Engelbretsdatter · DassBarokken (ca. 1600–1700) vendte tilbake til Gud etter renessansens menneskefokus. Kjerneidéen er vanitas – alt jordisk er forgjengelig og tomt – og «memento mori» (husk at du skal dø). Det virkelige livet begynner først etter døden.
Stilen er pompøs, overdådig og dramatisk, bygd på sterke kontraster (liv–død, himmel–helvete, lys–mørke) og rikt billedspråk. Den viktigste sjangeren i Danmark-Norge var salmen. De tre store er Thomas Kingo, Dorothe Engelbretsdatter og Petter Dass.
⌛Lær hvordan døden, tiden og forgjengeligheten former både motiv, symbolbruk og budskap.
🎼Se hvordan rim, rytme, gjentakelser og kontraster gjør religiøse tekster minneverdige og overbevisende.
✍️Bruk nærlesingsmodell, sammenligningstabell, modellsvar og sjekkliste i din egen besvarelse.
Skal du ha eksamen?Start med sammenligningstabellen, les modellavsnittet og avslutt med sjekklisten.
Gå til eksamenstips GrunnlagetHva er barokken i litteraturen? Barokken var en kulturhistorisk epoke og stilretning som varte fra cirka 1600 til 1700. Den oppsto i Italia (Roma), tett knyttet til kirke og makt, og slo gjennom i Danmark-Norge etter eneveldets innføring i 1660. Samfunnet var sterkt religiøst, hierarkisk og autoritært, og barokkens litteratur gjenspeiler dette: kirken sto igjen i sentrum, og livet på jorden ble betraktet som strevsomt og tomt.
Etter renessansens fokus på mennesket vendte dikterne tilbake til Gud. De mente at mennesket ikke kunne oppnå lykke og trygghet før i døden, der man kunne leve evig med Gud – forutsatt at man hadde levd et rettskaffent liv.
TidsbildeBarokken oppsto i Roma rundt år 1600 og var tett knyttet til motreformasjonen (den katolske reformasjonen) – kirkens forsøk på å vinne tilbake folk som hadde gått over til protestantismen. Kunst og litteratur ble tatt i bruk bevisst: storslåtte kirker, dramatiske malerier og overdådig billedbruk skulle vise kirkens makt og gjøre troen levende og følbar. Fra de katolske kjerneområdene Italia og Spania spredte stilen seg nordover. I protestantiske Danmark-Norge ble den tonet ned og tilpasset – mer nøktern i formen, men med den samme vekten på religion, kontraster og det dramatiske.
Barokken speiler et samfunn med fast rangorden: Gud → konge → prest → folk. Med eneveldet (1660) fikk kongen all makt, gitt «av Guds nåde». Denne hierarkiske strukturen vises i både tekststruktur og innhold – alt har sin faste plass, og formen er systematisk og symmetrisk.
I Danmark-Norge var salmen – religiøse sanger for kirkebruk – den viktigste litterære sjangeren. Litteraturen var tett knyttet til kirken og hadde et tydelig oppbyggelig og forkynnende formål.
Renessanse → barokk Der renessansen satte mennesket i sentrum, vender barokken tilbake til Gud. Det er en av de viktigste kontrastene i litteraturhistorien – og et yndet eksamenstema. BildeTrettiårskrigen – krig, religion og dødelighet
Trettiårskrigen – krig, religion og dødelighetKrig, epidemier og religiøse konflikter gjorde døden nærværende i 1600-tallets Europa og gir historisk bakgrunn for barokkens memento mori.Historisk 1600-talls fremstilling · Wikimedia Commons · public domain Historisk oversiktBarokken oppsto ikke på én bestemt dag. Den vokste fram gjennom en periode der kirke, kongemakt, krig og vitenskap endret Europas verdensbilde. Tidslinjen hjelper deg å plassere litteraturen i den historiske sammenhengen som ofte gir ekstra uttelling på eksamen.
1517Martin Luthers kritikk av den katolske kirken fører til et religiøst brudd i Europa. Protestantiske kirker vokser fram, og religion blir et sentralt politisk og kulturelt konfliktområde.
ca. 1600Den katolske kirken bruker arkitektur, maleri, musikk og retorikk for å skape sterke følelser. Bevegelse, dramatikk og prakt skal gjøre troen synlig og overbevisende.
1618–1648Religiøse og politiske konflikter fører til omfattende krig og lidelse. Krig, sykdom og høy dødelighet gjør tanken om livets korthet svært konkret.
1660Kongen får nesten ubegrenset makt. Samfunnet forstås hierarkisk, og kongemakten legitimeres religiøst gjennom forestillingen om at kongen styrer av Guds nåde.
1670–1700Thomas Kingo, Dorothe Engelbretsdatter og Petter Dass skriver tekster som kombinerer kristen forkynnelse med sterke bilder, rytme og kontraster.
ca. 1700Troen forsvinner ikke, men fornuft, vitenskap og samfunnskritikk får større plass. Litteraturen beveger seg gradvis fra religiøs forkynnelse mot rasjonell debatt.
Eksamenspoeng En sterk besvarelse kobler teksten til perioden: Når døden var synlig gjennom krig, epidemier og høy barnedødelighet, ble «memento mori» mer enn et dekorativt motiv. Det var en livsnær påminnelse. IdéhistorieVanitas betyr forfengelighet og forgjengelighet. Barokken minner oss om at alt i verden tar slutt – ungdom, skjønnhet, rikdom og makt. «Memento mori» (husk at du skal dø) oppfordrer mennesket til å leve rettskaffent, fordi det virkelige livet begynner først etter døden, i Guds rike.
🕯️ Vanitas-symboler Typiske symboler på forgjengelighet: hodeskaller, timeglass, visne blomster, såpebobler og lys som brenner ned. Ser du disse i en tekst eller et maleri, peker de mot vanitas-tematikken. BildePieter Claesz – Vanitas-stilleben
Pieter Claesz – Vanitas-stillebenHodeskallen og de jordiske gjenstandene minner betrakteren om at kunnskap, rikdom, nytelse og liv tar slutt.Pieter Claesz, 1600-tallet · Wikimedia Commons · public domain Visuell lesingVanitas-symbolene fungerer som et visuelt språk. De minner betrakteren om at tid, skjønnhet, kunnskap og rikdom forsvinner. Symbolene finnes i malerier, men de kan også opptre som metaforer og motiver i dikt. Når du analyserer, bør du ikke bare navngi symbolet; du bør forklare hva det gjør med budskapet.
⌛Sanden renner bare én vei. Symbolet viser at tiden er begrenset og at døden nærmer seg, uansett rikdom eller sosial posisjon.
🕯️Flammen kan slokne plutselig. Et nedbrent lys blir et bilde på menneskelivet, mens lyset også kan symbolisere tro, frelse og Guds nærvær.
🌹Blomsten er vakker, men visner raskt. Den viser kontrasten mellom øyeblikkets skjønnhet og det uunngåelige forfallet.
💀Det tydeligste memento-mori-symbolet. Den opphever sosiale forskjeller: konge og bonde ender til slutt på samme måte.
🫧Boblen glitrer vakkert, men brister på et øyeblikk. Den uttrykker både livets skjønnhet og hvor skjørt det er.
👑Makt, smykker og penger kan vise jordisk prakt, men sammen med dødsymboler blir de en kritikk av forfengelighet og stolthet.
Bruk en enkel tretrinnsmodell: Hva ser vi? – hva betyr det? – hvordan støtter det tekstens hovedbudskap? Eksempel: «Det nedbrente lyset fungerer som et vanitas-symbol. Det minner om at menneskelivet gradvis tar slutt, og forsterker diktets oppfordring om å vende seg mot Gud før det er for sent.»
KjennetegnHer er de viktigste kjennetegnene ved barokken, enkelt forklart:
1Kirken er i sentrum igjen etter renessansen.
2Det jordiske er tomt og midlertidig – forfengelighet og forgjengelighet.
3Husk at du skal dø – en konstant påminnelse om livets korthet.
4Hodeskaller, timeglass, visne blomster, såpebobler.
5Liv–død, himmel–helvete, lys–mørke. Det viktigste virkemiddelet.
6Mange språklige bilder, overdrivelser og praktfulle vendinger.
7Metaforer, personifikasjon, retoriske spørsmål, gjentakelser og allitterasjon.
8Ofte sangbare tekster – salmene skulle synges i kirka.
9Systematisk, gjennomtenkt oppbygning.
10Gud → konge → prest → folk.
11Salmen er den viktigste sjangeren i Danmark-Norge.
12Kontrasten mellom det midlertidige jordelivet og det evige livet hos Gud.
VerktøykassaBarokken er overlesset med språklige virkemidler – kunsten skulle imponere. De viktigste å påvise i analyse:
Det viktigste grepet: liv mot død, lys mot mørke. Skaper dramatikk og tematisk spenning.
Billedspråk og vanitas-symboler som bærer tekstens budskap om forgjengelighet.
Spørsmål uten svar som taler til leserens samvittighet og tro.
Lyd- og ordgjentakelser som gir tyngde, rytme og sangbarhet.
Pompøse, overdrevne uttrykk som forsterker det religiøse alvoret.
Rim, rytme og symmetri – formen speiler den ordnede, hierarkiske verden.
SjangerfordypningSalmen var ikke bare en tekst som skulle leses stille. Den var laget for å synges i en menighet, læres utenat og brukes i gudstjenesten og hjemmet. Derfor må du analysere både innholdet, formen og brukssituasjonen. Når disse tre delene ses i sammenheng, blir det tydelig hvorfor barokksalmene er så rytmiske, gjentakende og følelsesladde.
Mange mennesker hadde begrenset tilgang til bøker og formell utdanning. Salmen formidlet sentrale kristne forestillinger om synd, anger, nåde, frelse, død og evighet i en form som kunne huskes. Et abstrakt teologisk budskap ble gjort konkret gjennom bilder av lys, mørke, storm, søvn, reise, blomst og timeglass.
Barokkens religiøse litteratur henvender seg ikke bare til fornuften. Den vil skape frykt for døden og dommen, sorg over synden, takknemlighet over Guds nåde og håp om det evige livet. Derfor brukes sterke kontraster og overdrivelser. Når jorden framstilles som mørk, ustabil og full av lidelse, virker himmelen desto lysere og tryggere.
Felles sang skaper rytme, fellesskap og en delt religiøs erfaring. Pronomen som «vi» og «vår» kan gjøre den enkeltes frykt og håp til noe kollektivt. Selv når teksten har en tydelig jeg-stemme, kan menigheten synge ordene som sine egne. Det personlige og det kollektive glir dermed sammen.
Fast rytme, enderim, gjentakelser og parallelle setninger gjør teksten lettere å huske. Formen er derfor ikke bare estetisk. Den har en praktisk funksjon. Gjentakelsen kan også bygge intensitet: Et viktig ord eller en bønn kan komme tilbake flere ganger og virke sterkere for hver gang.
Den regelmessige oppbygningen skaper orden. Det passer til et hierarkisk verdensbilde der Gud, konge, kirke og folk har faste plasser.
Rimet binder linjene sammen, gjør teksten sangbar og løfter fram nøkkelord. Undersøk hvilke ord som får ekstra oppmerksomhet fordi de rimer.
Rytmen styrer tempoet og følelsen. En tung rytme kan understreke alvor og dødsbevissthet, mens en jevn rytme kan uttrykke trygghet og tro.
Ord som «Herre», «Gud» og «min sjel» gjør teksten nær og dramatisk. Taleren står i en konkret samtale med Gud eller seg selv.
Oppfordringer som «våk», «husk» og «vend om» gir salmen et forkynnende preg. Leseren blir ikke bare informert, men utfordret til handling.
Spørsmål uten forventet svar kan skape uro, understreke menneskets litenhet eller lede mottakeren mot tekstens religiøse konklusjon.
Du kan formulere deg slik: «Salmen bruker [formtrekk], blant annet [konkret eksempel]. Dette gjør teksten sangbar og understreker [følelse eller budskap]. Siden salmen skulle brukes i kirken, får virkemiddelet også en forkynnende funksjon: Det hjelper menigheten med å huske og internalisere forestillingen om [synd, død, frelse eller evighet].»
Karakter 5–6 Ikke stopp ved «diktet har rim». Forklar hvorfor rim og rytme er relevante for sjangeren, hvordan de styrer følelsen, og hvordan de støtter det religiøse budskapet. BildeSiælens Sang-Offer – salmebok fra 1685
Siælens Sang-Offer – salmebok fra 1685Salmen var både litteratur, sang, forkynnelse og minneteknikk. Siælens Sang-Offer viser hvordan bok, forfatterrolle og vanitas-symbolikk møtes.Dorothe Engelbretsdatter, Siælens Sang-Offer, København 1685 · Nasjonalbiblioteket / Wikimedia Commons SjangerlæreDen «rettroende» kirkebarokken, opptatt av læren og det systematiske. Fremst: Thomas Kingo.
Personlig anger, synd og bot – mennesket er svakt og avhengig av Guds nåde. Fremst: Dorothe Engelbretsdatter.
Litteratur som skal lære folk kristendommen, folkelig og tilgjengelig. Fremst: Petter Dass.
Tverrfaglig forståelseBarokkens arkitektur, maleri, musikk og litteratur deler et mål: De vil bevege mottakeren. I en barokkirke løftes blikket mot høye hvelv, gull, malte himler og dramatiske lysvirkninger. I litteraturen skjer noe tilsvarende gjennom overdrivelser, kontraster, rytme og sterke bilder.
Buede former, prakt, symmetri og bevegelse skaper følelsen av storhet. I teksten tilsvarer dette lange perioder, opphopning av bilder og høytidelig stil.
Dramatisk lys og mørke leder øyet mot det viktigste. I diktet brukes antiteser som himmel–helvete og liv–død for å styre tolkningen.
Gjentakelser, ornamenter og tydelige mønstre bygger intensitet. I salmen gir rim, rytme og refrenglignende gjentakelser både hukommelse og følelsestrykk.
Språket vil overbevise, advare og trøste. Det kombinerer retorisk kraft med et religiøst budskap om synd, død, frelse og evighet.
Husk «Pompøs» betyr ikke at teksten er tilfeldig pyntet. Overdådigheten har en funksjon: Den skal gjøre det usynlige – Gud, frelsen, døden og evigheten – følelsesmessig nærværende. BildeCaravaggio – dramatisk lys og mørke
Caravaggio – dramatisk lys og mørkeBarokkmaleriets lys–mørke-kontrast gir en visuell parallell til litteraturens antiteser: liv–død, jord–himmel og synd–frelse.Caravaggio, The Calling of Saint Matthew, ca. 1599–1600 · Wikimedia Commons · public domain KanonVil du øve på å analysere et helt verk? Se ifingos verkanalyser.
Ortodoks barokkDen fremste representanten for ortodoks barokk. Diktningen er preget av sterke kontraster, systematisk oppbygning og vanitas-tematikk. Mest kjent for salmen «Keed af Verden, og kier ad Himmelen», som uttrykker lengselen bort fra det jordiske og mot det himmelske.
PønitensbarokkNorsk salmedikter som representerer pønitensbarokken (botslitteratur). Skrev om personlig tro, synd og bot. «Aftensalme» handler om lengselen etter livet etter døden. Kongen sørget for at hun slapp å betale skatt resten av livet – hun var en av svært få som levde av diktningen sin.
Forkynnende barokkNorsk prest og salmedikter. Skrev Katekismesangene for å lære folk kristendommen. «Nordlands Trompet» forteller om dagliglivet, naturen og menneskene i Nord-Norge. «Herre Gud, ditt dyre navn og ære» synges fortsatt i dag.
BildeThomas Kingo
Thomas KingoThomas Kingo er særlig kjent for systematisk salmediktning, sterke antiteser og vanitas-tematikk.Historisk portrett av Thomas Kingo · Wikimedia Commons · public domain FordypningKingo, Engelbretsdatter og Dass plasseres alle i barokken, men de skriver ikke likt. Det er nettopp forskjellene mellom dem som gjør dem nyttige i en sammenlignende oppgave.
01Kingo bygger ofte salmene rundt klare motsetninger. Det jordiske beskrives som ustabilt, forførende eller kortvarig, mens himmelen representerer ro og varighet. Den faste formen speiler et verdensbilde der alt har sin plass under Gud.
Se etter: antiteser, parallelle setningsmønstre, høytidelig tiltale, avvisning av verden og lengsel mot himmelen.
02Engelbretsdatters diktning er nært knyttet til tap, syndserkjennelse og bønn. Den personlige stemmen gjør den religiøse erfaringen konkret. Sorgen er ikke bare privat; den formes til en kristen refleksjon over livets forgjengelighet.
Se etter: jeg-stemme, bønn, skyld, anger, nattmotiv, dødsbevissthet og håp om frelse.
03Dass kombinerer forkynnelse med konkrete beskrivelser av nordnorsk natur, arbeid og samfunn. Hos ham kan hav, fisk, fjell og vær inngå i en religiøs helhet. Det gjør tekstene både stedbundne og universelle.
Se etter: topografiske beskrivelser, lovprisning, oppramsing, rytme, muntlighet og koblingen mellom naturens storhet og Guds makt.
Du kan sammenligne stemmen (forkynnende eller personlig), motivet (verdens avvisning, sorg eller natur), formen (stram salme, bønn eller topografisk diktning) og virkningen. En moden besvarelse viser at «barokk» rommer flere uttrykk, samtidig som tekstene deler troen på Gud, det hierarkiske verdensbildet og bevisstheten om døden.
BildeNordlands Trompet – Petter Dass’ verk
Nordlands Trompet – Petter Dass’ verkNordlands Trompet` knytter forkynnelse til konkrete beskrivelser av natur, arbeid og samfunn i Nord-Norge.Petter Dass, Nordlands Trompet, utgave 1887 · Nasjonalbiblioteket / Wikimedia Commons · public domain Tekst i brukEksempler og analyse av barokklitteratur – nyttig for elever på VG2–VG3:
Engelbretsdatter skriver om lengselen etter det evige livet hos Gud. Som pønitensbarokker er hun opptatt av synd og bot – erkjennelsen av at mennesket er svakt og avhengig av Guds nåde. Hun var en av Norges første kvinnelige forfattere som faktisk kunne leve av diktningen sin.
📝 Analyse Pek på vanitas-tematikken (jordelivet er forgjengelig), kontrasten mellom det jordiske og det himmelske, og det personlige, botferdige jeg-et. Den faste formen og det sangbare rimet er typisk salme.Dass beskriver dagliglivet i Nord-Norge med levende detaljer – fiske, vær, natur og folkeliv. Til tross for den religiøse rammen er «Nordlands Trompet» også et unikt tidsbilde av hverdagen langs kysten på 1600-tallet. Dass bruker barokkens virkemidler – kontraster, gjentakelser og billedspråk – men gjør det på en folkelig og tilgjengelig måte.
Vanitas minner oss om at alt jordisk tar slutt. Hodeskaller, timeglass og visne blomster er symboler på tidens gang. «Memento mori» oppfordrer mennesket til å leve rettskaffent, fordi det virkelige livet begynner først etter døden.
Flere ferdige analyser ifingo har modelltekster om Kingo, Engelbretsdatter og Dass, og flere sammenligninger mellom renessanse og barokk. Se verkanalyser. NærlesingPå eksamen får du ofte et kort utdrag, ikke hele salmen. Da må du hente mye mening ut av få linjer. Denne arbeidsmåten gjør analysen presis og hindrer at du bare gjenforteller innholdet.
1Hvem snakker? Er teksten en bønn, en lovsang, en advarsel eller en bekjennelse? Hvem tiltales – Gud, leseren, verden eller talerens egen sjel?
2Sett ring rundt ordpar som jord–himmel, dag–natt, glede–sorg, kropp–sjel eller tid–evighet. Motsetningene avslører ofte diktets argument.
3Er livet en reise, en blomst, et lys eller en drøm? Forklar hva bildet sier om mennesket, tiden og døden.
4Se etter enderim, rytme, gjentakelser, parallelle setninger og allitterasjon. Koble formen til at teksten skulle synges og huskes.
5Ikke skriv bare «temaet er døden». Skriv heller: «Diktet minner leseren om at jordelivet er kort, og oppfordrer derfor mennesket til å søke frelse hos Gud.»
6Avslutt med å vise hvordan kontraster, religiøs forkynnelse og vanitas gjør teksten typisk barokk.
MetodeSlå fast epoketrekket: «Diktet uttrykker barokkens vanitas-tematikk.»
📝 BeleggVis til vanitas-symboler, kontraster (liv/død), retoriske spørsmål, religiøst alvor og fast salmeform.
💡 VirkningsdrøftingForklar hvordan grepene forsterker budskapet: jordelivet er tomt, frelsen ligger hos Gud.
SammenligningEpoker blir lettere å forstå når du sammenligner dem. Tabellen viser hovedforskjellene, men husk at historiske overganger er gradvise. En tekst kan ha trekk fra mer enn én periode.
| Spørsmål | Renessansen | Barokken | Opplysningstiden |
|---|---|---|---|
| Hva står i sentrum? | Mennesket, antikken og individualitet | Gud, døden og evigheten | Fornuften, kunnskapen og samfunnet |
| Menneskesyn | Mennesket har verdi og utviklingsmuligheter | Mennesket er syndig, forgjengelig og avhengig av Gud | Mennesket kan lære, tenke selv og forbedre samfunnet |
| Typisk form | Essay, drama og verdslig diktning | Salme, religiøst dikt og lovprisning | Essay, satire, fabel og argumenterende tekst |
| Typiske virkemidler | Harmonisk form, antikke idealer og individualitet | Kontrast, hyperbel, symbol, rytme og opphopning | Ironi, logikk, eksempler og satire |
| Syn på livet | Jordelivet kan utforskes og verdsettes | Jordelivet er kort; det evige livet er viktigst | Jordelivet og samfunnet kan forbedres gjennom fornuft |
Teksten uttrykker barokkens vanitas-tematikk gjennom en tydelig kontrast mellom det jordiske og det evige. Jordelivet framstilles som kortvarig og usikkert, mens Gud og himmelen beskrives som varige. Denne antitesen er typisk for barokken fordi den minner leseren om «memento mori» – at døden er uunngåelig. Samtidig gjør den faste rytmen og gjentakelsene budskapet lett å huske og egnet for sang. Formen har dermed både en praktisk og retorisk funksjon: Salmen kunne brukes i gudstjenesten, og den skulle påvirke menigheten følelsesmessig. Virkemidlene støtter derfor tekstens hovedbudskap om at mennesket ikke bør feste sin trygghet til rikdom og glede på jorden, men søke frelse hos Gud.
Bedre: Forklar hvordan døden brukes som en påminnelse om å leve rett og vende seg mot Gud.
Bedre: Finn den konkrete motsetningen i utdraget og forklar hvilken verdi hver side representerer.
Bedre: Bruk presise ord som høytidelig, retorisk, rytmisk, billedrikt, forkynnende eller pompøst.
Bedre: Vis at salmen skulle synges, brukes i kirken og formidle et religiøst budskap til en menighet.
Bedre: Barokken er en tidlig moderne epoke knyttet til enevelde, reformasjonens ettervirkninger og trykkekultur.
Bedre: Etter hvert virkemiddel bør du svare på: «Hva gjør dette med leseren og budskapet?»
Periode: omtrent 1600–1700.
2Kjerne: vanitas og memento mori.
3Verdensbilde: Gud øverst, deretter konge, prest og folk.
4Virkemiddel: sterke kontraster, symboler og overdrivelser.
5Sjanger: salmen.
6Forfattere: Kingo, Engelbretsdatter og Dass.
7Analyse: påvis trekk, gi tekstbelegg og forklar virkning.
8Sammenligning: menneskefokus i renessansen mot gudsfokus i barokken.
Barokken (1600-tallet) dyrker kontraster, prakt og overdrivelse. Sentrale motiver er forgjengelighet (memento mori) og «grip dagen» (carpe diem), ofte med religiøst alvor.
Petter Dass, kjent for «Nordlands Trompet» og salmen «Herre Gud, ditt dyre navn og ære», og salmedikteren Dorothe Engelbretsdotter.
Memento mori betyr «husk at du skal dø» (livets forgjengelighet), mens carpe diem betyr «grip dagen» – to sentrale barokkmotiver.
Overdådig og bilderikt, med sterke kontraster, retoriske virkemidler og religiøs patos.