Anmeldelse

Hva er en anmeldelse? En anmeldelse er en vurderende tekst om et verk — en bok, en film, en konsert, et spill, en forestilling. Den skal gjøre to ting samtidig: beskrive hva verket er, og felle en dom over det. Det er kombinasjonen som er sjangeren. Ren beskrivelse blir referat; ren dom blir en påstand ingen har…

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-07

Hva er en anmeldelse?

En anmeldelse er en vurderende tekst om et verk — en bok, en film, en konsert, et spill, en forestilling. Den skal gjøre to ting samtidig: beskrive hva verket er, og felle en dom over det. Det er kombinasjonen som er sjangeren. Ren beskrivelse blir referat; ren dom blir en påstand ingen har grunn til å tro på.

Anmeldelsen har alltid en dobbelt leser: den som ikke har sett verket og lurer på om det er verdt tiden, og den som har sett det og vil vite om anmelderen så det samme som dem.

Kjennetegn

  • Tydelig vurdering. Leseren skal vite hva du mener, ikke bare at du har tenkt over det.
  • Begrunnelse fra verket. Hver dom støttes av noe konkret: en scene, en formulering, en avgjørelse regissøren tok.
  • Beskrivelse uten avsløring. Nok handling til at leseren skjønner hva slags verk det er, ikke så mye at opplevelsen ødelegges.
  • Kontekst. Verket plasseres — sjanger, forfatterskap, sammenliknbare verk.
  • Personlig, men ikke privat. Anmelderens smak er synlig, men begrunnet.

Struktur

Ingress: antyd dommen med én gang. Leseren skal ikke måtte lete etter konklusjonen i siste avsnitt.

Presentasjon: hva slags verk, av hvem, om hva. Kort — dette er ikke poenget.

Analyse: tyngdepunktet. Ta for deg to eller tre sider ved verket: språk, komposisjon, skuespill, troverdighet, tempo. For hver: hva forsøkes, og lykkes det?

Dom: samle vurderingen og si hvem verket passer for. «Ikke bra» er lite nyttig; «for treg for den som vil ha spenning, men presis for den som liker karakterstudier» er brukbart.

Virkemidler og effekt

  • Vurderende adjektiv 👉 bærer dommen. Men de må følges av et hvorfor, ellers blir de tomme.
  • Sitat eller scenehenvisning 👉 lar leseren se beviset selv i stedet for å ta ditt ord for det.
  • Sammenlikning 👉 plasserer verket raskt. «Som Skam, men uten humoren» sier mer på seks ord enn et avsnitt med beskrivelse.
  • Innrømmelse 👉 å anerkjenne noe godt i et verk du misliker, gjør kritikken troverdig.
  • Anbefaling til en bestemt leser 👉 gjør anmeldelsen nyttig i stedet for bare meningsbærende.

Slik skriver du en anmeldelse

  1. Noter reaksjoner mens du leser eller ser — hva som virket, og nøyaktig hvor.
  2. Formuler dommen i én setning før du skriver noe annet.
  3. Velg to–tre aspekter som best begrunner den dommen. Ikke prøv å dekke alt.
  4. Finn ett konkret eksempel per aspekt.
  5. Skriv ingressen sist, når du vet hva teksten faktisk konkluderer med.

Slik analyserer du en anmeldelse

Skill mellom beskrivelse og vurdering — hvor mye av teksten er hva, og hva sier fordelingen? Se på begrunnelsene: hviler dommen på verket eller på anmelderens forventninger? Undersøk ordvalget: hvilke adjektiver bærer vurderingen? Kartlegg hvilken målestokk som brukes, og om den er rimelig for sjangeren. Og legg merke til hvem anmeldelsen skrives for.

Vanlige feil

  • Referat med karakter på slutten. Handlingsgjengivelse er ikke analyse.
  • Ubegrunnet smak. «Kjedelig» uten et hvorfor forteller om leseren, ikke om verket.
  • Spoilere. Å avsløre vendepunktet er et brudd på kontrakten med leseren.
  • Feil målestokk. Å kritisere en actionfilm for manglende psykologisk dybde er å anmelde en annen film enn den som ble laget.

Eksempel: fra smak til vurdering

Ubegrunnet: «Filmen var kjedelig. Det skjedde ingenting, og skuespillet var dårlig. Jeg vil ikke anbefale den.»

Begrunnet: «Filmen tar seg god tid, og det er både dens styrke og dens problem. De lange scenene rundt kjøkkenbordet lar oss se hvordan familien unngår hverandres blikk, og der er den presis. Men når samme grep gjentas i tredje akt, uten at noe har endret seg, blir tålmodigheten en påkjenning framfor en invitasjon. Hovedrolleinnehaveren spiller tilbakeholdent — for tilbakeholdent til at vi forstår hva hun bestemmer seg for i sluttscenen.»

Den andre versjonen feller samme dom, men leseren kan være uenig på et opplyst grunnlag. Legg merke til innrømmelsen: anmelderen sier hva som faktisk virker før hun sier hva som ikke gjør det. Det er grepet som gjør kritikk troverdig.

Sjekkliste før innlevering

  • Kommer dommen fram tidlig?
  • Har hver vurdering et konkret eksempel bak seg?
  • Har du unngått å ødelegge opplevelsen for leseren?
  • Sier teksten hvem verket passer for?
  • Er målestokken rimelig for det verket forsøker å være?

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo