Teller du på norsk? Fra 0 til 1000 med uttale!

Lær deg å telle fra 0 til 1000 på norsk med en enkel uttaleguide og praktiske tips for mestring.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-02

I en verden hvor digital kommunikasjon dominerer, glemmer vi ofte betydningen av grunnleggende, muntlige ferdigheter. Å kunne tallene er ikke bare et fundament for matematikk; det er en uunnværlig byggekloss i enhver nybegynners læringsreise i norsk. Forestill deg å handle i butikken, bestille mat, avtale et møte eller rett og slett snakke om alder – uten tall er du rett og slett målløs!

Denne artikkelen tar deg med på en spennende og systematisk reise gjennom de norske tallene, fra null til ett tusen. Vi vil fokusere på uttale, vanlige feil og praktiske tips for å hjelpe deg å mestre tellingen på norsk. Enten du forbereder deg til Norskprøven, bor i Norge, eller bare ønsker å utvide din språklige horisont, er dette den ultimate guiden for deg!

Hvorfor er tall så viktig?

Tenk deg en dag uten tall. Umulig, ikke sant? Tall omgir oss overalt:

  • Økonomi: Priser, lønn, bankkontoer.
  • Tid: Klokkeslett, datoer, avtaler.
  • Identifikasjon: Telefonnumre, fødselsdatoer, adresser.
  • Mål og mengde: Ingredienser i en oppskrift, distanser, størrelser.

Mestring av tall på norsk vil umiddelbart øke din selvtillit og evne til å delta i dagligdagse samtaler. Det er ikke bare et spørsmål om å huske, men om å internalisere et system som er logisk og gjenkjennelig når du først forstår det.

Tallene fra 0 til 10: Grunnlaget

Vi starter med de mest grunnleggende byggesteinene. Lytt og gjenta. Fokuser på uttalen – den er avgjørende!

0–10: Enkel og grei start

  • 0 – Null (nooll)
  • 1 – Én / Ett (énn, ett). Merk: Én for hankjønn/hunkjønn, Ett for intetkjønn. Dette er viktig! Vi sier f.eks. 'én mann', 'én kvinne', men 'ett barn', 'ett hus'. Når tallet står alene, bruker vi ofte 'én'.
  • 2 – To (too)
  • 3 – Tre (trai, med rullende 'r' for mange)
  • 4 – Fire (fee-reh)
  • 5 – Fem (fem)
  • 6 – Seks (seks)
  • 7 – Sju / Syv (shoo / syyv). Begge er korrekte, 'sju' er mest vanlig i dagligtalen.
  • 8 – Åtte (ott-teh)
  • 9 – Ni (nee)
  • 10 – Ti (tee)

Uttaletips for nybegynnere: Den norske 'r' kan være rullende (skarre-r eller rulle-r), men i mange dialekter, spesielt østnorsk, er den bløtere. Fokuser på å ikke uttale den for hardt, spesielt i slutten av ord. 'U' uttales som 'o' i 'bok', mens 'o' uttales som 'å' i 'måke'. Lytt til lydklipp for å fange nyansene!

Fra 11 til 19: «Ten» i enden

Disse tallene følger et ganske regelmessig mønster, ofte med 'ten' som endelse (fra gammelnorsk 'tíu' for ti).

11–19: De første sammensatte tallene

  • 11 – Elleve (ell-leh-veh)
  • 12 – Tolv (toll-v)
  • 13 – Tretten (tret-ten)
  • 14 – Fjorten (fjor-ten)
  • 15 – Femten (fem-ten)
  • 16 – Seksten (seks-ten)
  • 17 – Sytten / Sjutten (syt-ten / shoo-ten)
  • 18 – Atten (at-ten)
  • 19 – Nitten (nit-ten)

Her ser vi et klart mønster. Tallene er ofte avledet fra de enkle tallene (tre + ten, fire + ten osv.). Legg merke til at 'femten' mister 'm' fra 'fem', og 'seksten' beholder 'ks'.

Tierne: 20, 30, 40 osv.

Nå går vi videre til tierne, som er grunnlaget for de fleste tallene opp til hundre. Disse er også ganske regelmessige.

20, 30, 40, 50, 60, 70, 80, 90

  • 20 – Tjue (tyoo-eh)
  • 30 – Tretti (tret-tee)
  • 40 – Førti (før-tee)
  • 50 – Femti (fem-tee)
  • 60 – Seksti (seks-tee)
  • 70 – Sytti / Sjutti (syt-tee / shoo-tee)
  • 80 – Åtti (ott-tee)
  • 90 – Nitti (nit-tee)

Norsk har beholdt det svenske/danske systemet hvor tierne ender på '-ti'. Pass på uttalen av 'tjue' – 'tj' uttales ofte som en myk 'kj' eller 'sj' lyd.

Sammensatte tall: 21 til 99

Dette er der de fleste nybegynnere møter en liten utfordring, men systemet er logisk når du forstår det. På norsk sier vi eneren + og + tier’n. Ja, du leste riktig! I motsetning til engelsk (twenty-one), sier vi 'én og tjue' eller 'tre og førti', men det skrives tjueen, førtitre osv. Når vi snakker, bytter vi om rekkefølgen til tier først.

Fra tjueén til nittini

Regelen er: Tier + og + Enertall (muntlig) eller Tier + enertall (skriftlig, ingen 'og').

  • 21 – Tjueén (tyoo-eh-enn) - eller 'én og tjue' muntlig. Husk 'én' for hankjønn/hunkjønn, 'ett' for intetkjønn.
  • 22 – Toogtjue (too-ogg-tyoo-eh)
  • 23 – Treogtjue (trai-ogg-tyoo-eh)
  • 34 – Fireogtredve (fee-reh-ogg-tred-veh) - Merk: 'tredve' brukes også for tretti, men det er mindre vanlig i moderne norsk for tallet 30 alene. I sammensetninger som 'fireogtredve' kan det dukke opp i muntlig tale. Den mer konsekvente skriftlige formen er 'førtito', men muntlig kan det altså være 'to og førti'. Dette er viktig!
  • 45 – Femogførti (fem-ogg-før-tee)
  • 56 – Seksiogfemti (seks-i-ogg-fem-tee)
  • 67 – Sjuogsytti (shoo-ogg-syt-tee)
  • 78 – Åttiogsytti (ott-ti-ogg-syt-tee)
  • 89 – Niogåtti (nee-ogg-ott-tee)
  • 99 – Niognitti (nee-ogg-nit-tee)

Den mest vanlige muntlige formen er å si tier først, deretter 'og', og så eneren. Så for 21 sier vi 'tjue og én', for 34 sier vi 'tretti og fire', for 99 sier vi 'nitti og ni'. Dette er kanskje den største forskjellen fra mange andre språk!

Praktisk øvelse: Tenk på et tilfeldig tall mellom 21 og 99. Si det høyt på norsk. Skriv det ned. Sjekk om du brukte 'én' eller 'ett' riktig. Klarer du å holde styr på fremgangen din? Kanskje en karakterkalkulator kan hjelpe deg med andre ting, men for tall, er det repetisjon som gjelder!

Hundre og opp til ett tusen

Nå er vi klare for de store tallene! Hundre er grunnlaget her.

Hundretallene: 100 til 999

  • 100 – Ett hundre / Hundre (ett hoon-dreh / hoon-dreh). Begge er korrekte, men 'ett hundre' er mer presist for å understreke mengden én.
  • 101 – Ett hundre og én (ett hoon-dreh ogg én)
  • 110 – Ett hundre og ti (ett hoon-dreh ogg tee)
  • 123 – Ett hundre og tjuetre (ett hoon-dreh ogg tyoo-eh-trai)
  • 200 – To hundre (too hoon-dreh)
  • 300 – Tre hundre (trai hoon-dreh)
  • 450 – Fire hundre og femti (fee-reh hoon-dreh ogg fem-tee)
  • 505 – Fem hundre og fem (fem hoon-dreh ogg fem)
  • 678 – Seks hundre og syttiåtte (seks hoon-dreh ogg syt-ti-ott-teh)
  • 999 – Ni hundre og nitti ni (nee hoon-dreh ogg nit-ti nee)

Legg merke til hvordan 'og' brukes mellom hundretallet og de to siste sifrene, akkurat som vi gjorde mellom tier og ener. Det er et konsistent mønster!

Ett tusen

  • 1000 – Ett tusen / Tusen (ett too-sen / too-sen). Igjen, 'ett tusen' for klarhet.

Uttale og lytteforståelse: Nøkkelen til mestring

Å lære tall handler ikke bare om å memorere rekker; det handler om å utvikle øre og tunge. Norsk uttale kan være utfordrende, spesielt med vokaler og kombinasjoner som 'kj' og 'sj'.

Generelle uttaletips for tall på norsk

  • Vokaler: Norsk har mange vokaler, og de kan endre betydning avhengig av lengde og åpenhet. For tallene er det viktig å skille mellom 'o' (som i 'bok' for 'to') og 'å' (som i 'måke' for 'åtte').
  • 'R'-lyden: I motsetning til den harde, rullende 'r' i spansk eller italiensk, er den norske 'r' ofte mykere. Østnorsk 'r' er en bakre r-lyd som nesten kan høres ut som en svak 'h'. Prøv å unngå å rulle tungen for hardt.
  • 'Sj'-lyden: Lyden i 'sju' eller 'tjue' (som i 'kjeks') er en frikativ lyd som ligner 'sh' i engelsk 'shoe' eller 'ch' i tysk 'ich'. Dette er en vanskelig lyd for mange.
  • Lytt aktivt: Se norske filmer, serier, lytt til radio og podkaster. Prøv å fange opp hvordan tallene uttales i ulike kontekster.
  • Gjenta, gjenta, gjenta: Hukommelsen styrkes gjennom repetisjon. Øv deg på å telle høyt, bruk tallene i setninger.

Praktisk bruk av tall i hverdagen

Nå som du kan tallene, la oss se hvor du kan bruke dem! …

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo