Lær hvordan du bøyer verb riktig i preteritum for å snakke og skrive presist om fortiden på norsk.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-17
Preteritum: Mestre fortid på norsk
Velkommen til en grundig gjennomgang av preteritum på norsk! Som studenter på videregående eller i voksenopplæring er dere sikkert kjent med at fortid er en sentral del av ethvert språk. På norsk bruker vi først og fremst preteritum for å snakke og skrive om hendelser som skjedde og ble avsluttet i fortiden. Det er en av de mest grunnleggende, men også viktigste, tidene å beherske for å kommunisere effektivt. I denne artikkelen skal vi dykke ned i regler, unntak og praktisk bruk av preteritum, slik at du kan føle deg trygg når du forteller om hva du gjorde, spiste og leste.
Hva er preteritum og når bruker vi det?
Preteritum er en av de to enkle fortidsformene på norsk (den andre er presens perfektum). Hovedregelen er at preteritum brukes om hendelser som er avsluttet i fortiden, og som ikke har direkte relevans for nåtiden. Det er ofte knyttet til et spesifikt tidspunkt eller en tidsperiode som er over, for eksempel 'i går', 'i fjor' eller 'for fem år siden'.
Eksempler på bruk:
- Jeg spiste middag klokka seks i går kveld. (Handling avsluttet i fortiden)
- Hun bodde i Bergen fra 2010 til 2015. (Periode avsluttet i fortiden)
- De så en spennende film på kino forrige uke. (Hendelse avsluttet i fortiden)
Tenk på at preteritum fungerer som en 'snapshot' av fortiden. Det viser hva som skjedde der og da, og når fortellingen fortsetter, bruker vi gjerne preteritum videre. Dersom du vil lære mer om tidsformer generelt, kan du lese mer om grunnleggende norsk grammatikk her.
Regelmessig bøying av verb i preteritum
Heldigvis følger mange norske verb faste mønstre når de bøyes i preteritum. Vi deler verbene inn i fire hovedklasser basert på hvordan de danner fortidsformen. Disse kalles også verbklasser eller verbkategorier. …