Den norske naturen blir ofte beskrevet som storslått, og det er vanskelig å overse hvor stor plass den har i landets selvforståelse. Fra fjell og vidder til fjorder og en langstrakt kyst rommer landet en uvanlig variasjon, og fordi det strekker seg over store avstander, skifter landskapet karakter både geografisk og…
Den norske naturen blir ofte beskrevet som storslått, og det er vanskelig å overse hvor stor plass den har i landets selvforståelse. Fra fjell og vidder til fjorder og en langstrakt kyst rommer landet en uvanlig variasjon, og fordi det strekker seg over store avstander, skifter landskapet karakter både geografisk og gjennom årstidene. Denne foranderligheten gjør at naturen sjelden oppleves som den samme to ganger, og at den byr på ulike muligheter avhengig av når og hvor man ferdes. For mange er nettopp dette mangfoldet en kilde til både rekreasjon og identitet.
Det er likevel forholdet mellom mennesket og naturen som er mest interessant å dvele ved. I Norge har friluftslivet en sterk posisjon, og det å bevege seg ute regnes av mange som en selvfølgelig del av livet snarere enn som en spesiell anledning. Et poeng som ofte undervurderes, er hvor tilgjengelig naturen er, ettersom turområder gjerne ligger tett opptil der folk bor. Dette gjør at terskelen for å komme seg ut er lav, og at deltakelse i liten grad avhenger av økonomi eller spesielt utstyr. Slik blir naturen en arena der svært ulike mennesker kan møtes på like vilkår.
Med tilgangen følger imidlertid et ansvar som ikke bør undervurderes. Å ferdes i naturen forutsetter at man tar hensyn, både ved å verne om dyreliv og vegetasjon og ved å rydde opp etter seg, slik at områdene forblir intakte for andre. Særlig i fjellet kreves det dessuten en viss aktsomhet, for værforholdene kan skifte raskt og by på reell fare for den som er uforberedt. Når man planlegger turen, kler seg etter forholdene og respekterer naturens egne premisser, blir opplevelsen ikke bare tryggere, men også mer meningsfull. På den måten kan den norske naturen fortsette å være et felles gode som kan nytes av nye generasjoner, uavhengig av bakgrunn.