Norge er en rettsstat. Det innebærer at lovene gjelder for alle, også for staten selv. Verken regjeringen eller politiet kan handle som de vil; de er bundet av de samme reglene som befolkningen ellers. Nettopp dette skiller en rettsstat fra et samfunn der de med makt kan gjøre som de ønsker. Et grunnleggende prinsipp…
Norge er en rettsstat. Det innebærer at lovene gjelder for alle, også for staten selv. Verken regjeringen eller politiet kan handle som de vil; de er bundet av de samme reglene som befolkningen ellers. Nettopp dette skiller en rettsstat fra et samfunn der de med makt kan gjøre som de ønsker.
Et grunnleggende prinsipp er at en person regnes som uskyldig helt til det motsatte er bevist. Det er ikke den anklagede som må vise at han er uskyldig; det er påtalemyndigheten som må bevise skyld. Dette beskytter den enkelte mot å bli dømt på feil grunnlag.
Samtidig er det viktig å forstå at lover ikke er statiske. De endrer seg når samfunnet og verdiene våre endrer seg. Handlinger som før var forbudt, kan med tiden bli tillatt, og motsatt. På den måten speiler lovverket hva et samfunn til enhver tid mener er rett og rettferdig. Å diskutere og endre lover er derfor en helt vanlig del av et levende demokrati, ikke et tegn på at noe er galt.