Kjemi 2: identifiser plasttyper (PE, PP, PS, PVC) ut fra tetthetstest og flammeprøve, og knytt egenskapene til polymerstruktur og resirkulering – med sensorspørsmål og tips.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-09
Plast kan se nesten likt ut, men ulike plasttyper har ulike kjemiske strukturer og fysiske egenskaper. Ved å teste om en bit flyter eller synker i væsker med kjent tetthet, og hvordan den oppfører seg i en kort og kontrollert flammeprøve, kan du skille flere plasttyper fra hverandre. Dette er viktig i organisk kjemi, materialkunnskap, miljøkjemi og resirkulering. Et sterkt Kjemi 2-svar forklarer ikke bare observasjonene, men kobler dem til polymerkjeder, tetthet, atominnhold, tilsetningsstoffer, resirkuleringskoder og sikker håndtering.
Mange elever søker etter bestemmelse av plast Kjemi 2, ulike typer plast, plasttyper forsøk, identifisere plast, polymerer Kjemi 2, tetthet plast, tetthetstest plast, flammeprøve plast, resirkuleringskoder plast, PP plast, PE plast, PET plast, PVC plast og bestemmelse av plast labrapport. Denne forklaringen samler teori, framgangsmåte, observasjoner, feilkilder, HMS, sentrale begreper og typiske sensorspørsmål på én side.
Plast består av polymerer, altså lange molekylkjeder bygget opp av mindre monomerer. Ulike polymerer har ulik struktur, tetthet, fleksibilitet, varmebestandighet og flammeoppførsel. Derfor kan enkle tester gi nyttige spor når du skal identifisere ukjent plast.
Når elever jobber med plast i Kjemi 2, er det særlig noen spørsmål som går igjen: Hvordan identifiserer jeg plast? Hvorfor flyter noen plasttyper mens andre synker? Hva viser en flammeprøve? Hva betyr resirkuleringskodene? Hva er forskjellen på PE, PP, PVC, PET og PS? Hva er termoplast og herdeplast? Og hvordan skriver jeg en god labrapport om plasttyper?
Denne teksten er skrevet for disse elevsøkene. Du lærer å bruke begreper som polymer, monomer, polymerkjede, tetthet, flyte-/synketest, flammeprøve, resirkuleringskode, termoplast, herdeplast, tilsetningsstoffer, myknere, mikroplast, materialgjenvinning og feilkilder presist.
Identifisere ulike plasttyper ut fra tetthet og flammeoppførsel, og knytte egenskapene til polymerstruktur, sidegrupper og atominnhold. Målet er også å bruke flere tester sammen, vurdere feilkilder og forklare hvorfor riktig sortering er viktig for materialgjenvinning og trygg avfallshåndtering.
Ulike plasttyper har ulik tetthet og brenner forskjellig fordi polymerene har ulik struktur, sidegrupper, kjedepakking og atominnhold. Tetthetstest og flammeprøve kan derfor brukes sammen for å skille plasttyper fra hverandre, men resultatet må vurderes kritisk fordi tilsetningsstoffer, fargestoffer, fyllstoffer og plastblandinger kan påvirke observasjonene.
Tetthet og flammeoppførsel:
| Plast | I vann | Flamme | Tolkning |
|---|---|---|---|
| PE | Flyter | Brenner rolig, drypper, stearinlukt | Lav tetthet, hydrokarbonpolymer |
| PP | Flyter | Brenner rolig, drypper | Lav tetthet, hydrokarbonpolymer |
| PS | Synker | Soter kraftig, sot-flak | Aromatiske ringer gir sotende flamme |
| PVC | Synker | Selvslukkende, sur gass | Klorinnhold kan gi HCl-gass |
PE og PP flyter vanligvis fordi de har lavere tetthet enn vann, mens PS og PVC ofte synker. Flammeprøven skiller dem videre: PS soter kraftig på grunn av aromatiske ringer, og PVC kan gi sur gass som farger fuktig lakmus rødt. Kombinasjonen av tester gir sikrere identifikasjon enn én test alene, men tilsetningsstoffer, fyllstoffer og laminater kan gi avvik.
Plast er polymerer – lange kjeder bygd opp av små gjentatte enheter, kalt monomerer. Strukturen bestemmer egenskapene, for eksempel tetthet, fleksibilitet, brennbarhet, kjemisk motstand og mulighet for resirkulering. Tettheten avhenger av hvilke atomer polymeren inneholder, sidegrupper, krystallinitet og hvor tett kjedene pakker seg. PE og PP består bare av karbon og hydrogen og har ofte lav tetthet, slik at de flyter på vann. PS har fenylgrupper, og PVC inneholder klor, som øker massen per volum og gjør at de ofte synker.
Flammeoppførselen avslører noe om sammensetningen. PS har aromatiske ringer og soter kraftig fordi forbrenningen lettere blir ufullstendig. PVC inneholder klor og kan avgi hydrogenklorid, HCl, ved oppvarming. Dette gir sur gass og bidrar til at PVC ofte er selvslukkende. PE og PP består av hydrokarbonkjeder og brenner gjerne roligere, ofte med smelting og drypping.
Slike tester illustrerer prinsipper for identifikasjon, men i praksis bør plast helst sorteres med mer kontrollerte metoder og resirkuleringskoder (♳–♹), fordi brenning av plast gir helsefarlige gasser og fordi tilsetningsstoffer kan endre både tetthet og flammeoppførsel.
En stor molekylkjede bygd opp av mange små, gjentatte enheter, monomerer, bundet sammen. De fleste plasttyper er polymerer.
Hvordan skiller du PE/PP fra PS/PVC?Med tetthet: PE og PP flyter vanligvis på vann, mens PS og PVC ofte synker. Flammeprøven skiller dem videre – PS soter kraftig, mens PVC kan gi sur gass og være selvslukkende.
Hvorfor gir PVC en sur gass ved brenning?Fordi PVC inneholder klor. Ved oppvarming eller brenning kan det dannes hydrogenklorid, HCl, en sur og etsende gass som farger fuktig blått lakmuspapir rødt.
Fordi de har lavere tetthet enn vann. PE og PP består bare av karbon og hydrogen og har ofte lav tetthet, mens PVC inneholder tyngre kloratomer og synker oftere.
Hvorfor er brennende plast farlig?Røyken kan inneholde giftige og irriterende gasser, og PVC kan avgi etsende hydrogenklorid. Derfor må forsøket gjøres i avtrekk, med små prøver og uten innånding.
Hva betyr resirkuleringskodene?Tallkodene (♳–♹) forteller hvilken plasttype emballasjen er laget av. Riktig sortering er viktig fordi ulike polymerer ofte må gjenvinnes hver for seg for å få brukbart materiale.
I en labrapport om bestemmelse av plast bør du skrive tydelig hvilke plastprøver som ble testet, hvilke væsker eller metoder som ble brukt til tetthetstest, hvilke observasjoner som ble gjort i flammeprøve, og hvordan resultatene sammenlignes med kjente egenskaper for plasttyper som PE, PP, PET, PVC og PS.
I drøftingen bør du forklare feilkilder og usikkerhet. Vanlige feilkilder er luftbobler på plastbiten, hul plast, skitten prøve, fargepigmenter, fyllstoffer, tilsetningsstoffer, feil tetthet i testvæske, for stor prøve i flammeprøve, subjektiv luktevurdering, dårlig ventilasjon, for kort observasjonstid og at resirkuleringskode ikke alltid beskriver hele materialet. En sterk drøfting forklarer hvordan feilkildene påvirker identifikasjonen.
Øv på flere Kjemi 2-forsøk og eksamensoppgaver med fasit.
Gå til Kjemi 2Plast kan identifiseres ved å kombinere tetthetstest, flammeoppførsel, utseende, fleksibilitet, bruksområde og resirkuleringskode.
Plast flyter hvis tettheten er lavere enn væsken den legges i. PE og PP flyter ofte i vann.
Plast synker hvis tettheten er høyere enn væsken. PET og PVC synker ofte i vann.
Flammeprøve kan vise om plasten brenner lett, slukker av seg selv, drypper, ryker eller lukter spesielt, men testen må gjøres med god HMS.
Resirkuleringskoder er merking som viser hvilken plasttype produktet hovedsakelig består av, for eksempel PET, HDPE, PVC, LDPE, PP eller PS.
Forklar først observasjonene. Deretter kobler du dem til tetthet, polymerstruktur, flammeoppførsel, resirkuleringskode, tilsetningsstoffer, HMS og feilkilder.
En god konklusjon bør kombinere flere observasjoner. Hvis en plastbit flyter i vann og brenner rolig med drypping, kan det tyde på PE eller PP. Hvis den synker og soter kraftig, peker det mot PS. Hvis den synker, slukker lett og gir sur gass som påvirker fuktig lakmus, peker det mot PVC.
Du bør likevel skrive «tyder på» eller «mest sannsynlig» dersom prøven ikke har resirkuleringskode eller du bare har enkle tester. Mange plastprodukter inneholder tilsetningsstoffer som kan endre både tetthet og flammeoppførsel.
En god drøfting forklarer hvorfor identifikasjonen kan bli usikker. Luftbobler på plastbiten kan få en egentlig synkende prøve til å flyte. Fargestoffer, fyllstoffer, mykgjørere og glassfiber kan endre tetthet og brennbarhet. Laminerte produkter eller plastblandinger kan ha egenskaper som ikke passer med én ren plasttype.
Flammeobservasjoner er subjektive. Sot, lukt, drypping og selvslukking kan vurderes ulikt av ulike personer. Lukt bør ikke brukes aktivt fordi røyk kan være helseskadelig. For å forbedre forsøket bør prøvene være rene og små, tetthetsvæsker ha kjent tetthet, observasjonene føres i tabell, og flammeprøve bare gjøres i avtrekk.
Plast består av polymerer, og egenskapene avhenger av struktur og atominnhold. PE og PP består bare av karbon og hydrogen og har ofte lav tetthet, derfor flyter de på vann. PS har aromatiske ringer som gjør at plasten soter kraftig ved brenning. PVC inneholder klor, og ved oppvarming kan det dannes hydrogenklorid, en sur gass. Derfor må flammeprøven gjøres i avtrekk. Ved å kombinere tetthetstest, flammeoppførsel og eventuell resirkuleringskode kan vi identifisere plasttypen sikrere.