Kjemi 2: bestem løselighetsproduktet Ksp til et tungtløselig salt eksperimentelt, og bruk det til å forklare løselighet, mettet løsning og når et bunnfall dannes.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-09
Selv salter vi kaller «uløselige», løses litt i vann. Hvor mye som løses, styres av løselighetsproduktet Ksp, en likevektskonstant som beskriver ionekonsentrasjonene i en mettet løsning. I Kjemi 2 brukes Ksp til å forklare løselighet, molar løselighet, ionproduktet Q, felling og felles ion-effekt.
Elever som øver på dette temaet søker ofte etter løselighetsprodukt Ksp, bestemme Ksp forsøk, Ksp Kjemi 2, tungtløselig salt, mettet løsning, molar løselighet, ionprodukt Q, Q vs Ksp, felling, felles ion-effekt, løselighetslikevekt, Ksp beregning, feilkilder Ksp og labrapport Ksp. Derfor forklarer artikkelen både forsøket, beregningen og hvordan du kan svare presist på muntlig-praktisk eksamen.
Bruk dette som øvesjekklisteBestemme løselighetsproduktet Ksp til et tungtløselig salt eksperimentelt, og bruke verdien til å forklare løselighet, mettet løsning og felling. Målet er også å sette opp riktig løselighetslikevekt, bruke støkiometri, beregne ionekonsentrasjoner og sammenligne ionproduktet Q med Ksp.
Et tungtløselig salt har en bestemt Ksp ved en gitt temperatur. Når Q er større enn Ksp, er løsningen overmettet og bunnfall dannes. Når Q er mindre enn Ksp, er løsningen umettet. Når Q er lik Ksp, er løsningen mettet og i likevekt med fast stoff.
Eksempel for et salt MA som løses til M⁺ og A⁻. Dette er en enkel Ksp-beregning der molar løselighet er lik konsentrasjonen av hvert ion:
| Størrelse | Verdi |
|---|---|
| Løselighetslikevekt | MA(s) ⇌ M⁺(aq) + A⁻(aq) |
| [M⁺] i mettet løsning | 1,3 × 10⁻⁴ mol/L |
| [A⁻] i mettet løsning | 1,3 × 10⁻⁴ mol/L |
| Ksp = [M⁺][A⁻] | 1,7 × 10⁻⁸ |
| Tolkning | Saltets løselighet er lav, men ikke null |
Konsentrasjonene i den mettede løsningen brukes til å beregne Ksp. En liten Ksp betyr at saltet er svært tungtløselig, men ikke helt uløselig. Hvis du blander løsninger slik at ionproduktet Q overstiger Ksp, felles saltet ut til Q igjen blir lik Ksp ved likevekt.
For et tungtløselig salt som løses opp i ionene sine, settes det opp en løselighetslikevekt. For et salt MA kan vi skrive: MA(s) ⇌ M⁺(aq) + A⁻(aq). Det faste stoffet tas ikke med i likevektsuttrykket. Likevektskonstanten kalles løselighetsproduktet:
Ksp = [M⁺] · [A⁻]
I en mettet løsning er ionekonsentrasjonene slik at produktet er lik Ksp. En liten Ksp betyr lav løselighet, men ikke null løselighet. Hvis du blander løsninger slik at ionproduktet Q overstiger Ksp, altså Q > Ksp, er løsningen overmettet og saltet feller ut. Hvis Q < Ksp, er løsningen umettet. Hvis Q = Ksp, er løsningen mettet og i likevekt.
Støkiometrien i løselighetslikevekten bestemmer potensene i Ksp-uttrykket. For et salt som M(OH)₂ blir løselighetslikevekten M(OH)₂(s) ⇌ M²⁺(aq) + 2 OH⁻(aq), og uttrykket blir Ksp = [M²⁺][OH⁻]². Dette er en vanlig kilde til feil i Ksp-beregninger.
Molar løselighet er antall mol salt som løses per liter mettet løsning. Molar løselighet er ikke alltid det samme som ionekonsentrasjonen, fordi ioneforholdet kan være 1 : 2, 2 : 1 eller noe annet. Derfor må du alltid starte med løselighetslikevekten.
Felles ion-effekt betyr at løseligheten minker når løsningen allerede inneholder et av ionene i saltet. Da blir Q større raskere, og likevekten forskyves mot fast stoff.
Ksp er likevektskonstanten for oppløsningen av et tungtløselig salt. Den beregnes fra ionekonsentrasjonene i en mettet løsning, med riktige potenser bestemt av støkiometrien i løselighetslikevekten.
Hvordan bestemmer du Ksp i et forsøk?Lag en mettet løsning, fjern fast stoff, bestem ionekonsentrasjonen med en analysemetode, bruk støkiometrien til å finne de andre ionekonsentrasjonene og sett verdiene inn i Ksp-uttrykket.
Når feller et salt ut?Når ionproduktet Q i løsningen overstiger Ksp. Da er løsningen overmettet, og salt felles ut til Q igjen blir lik Ksp ved likevekt.
Hva betyr en liten Ksp?At saltet er svært tungtløselig. Bare en liten mengde går i løsning før løsningen blir mettet, men saltet er ikke helt uløselig.
Hvordan påvirker felles ion-effekt løseligheten?Hvis løsningen allerede inneholder et av ionene i saltet, blir saltet mindre løselig. Q kommer nærmere Ksp, og likevekten forskyves mot fast stoff.
«Et tungtløselig salt er ikke helt uløselig. Litt av saltet går i løsning og danner ioner, og i en mettet løsning er det likevekt mellom fast stoff og løste ioner. Ksp er likevektskonstanten for denne oppløsningen. Når vi kjenner ionekonsentrasjonene i den mettede løsningen, kan vi regne ut Ksp. Hvis vi senere blander løsninger og får Q større enn Ksp, vil saltet felles ut som bunnfall.»
Nei, men de henger sammen. Løseligheten er hvor mye stoff som løses, ofte oppgitt i mol/L eller g/L. Ksp er likevektskonstanten. Du kan regne den ene fra den andre via støkiometrien i løselighetslikevekten.
Hvordan beregner jeg Ksp fra løselighet?Skriv løselighetslikevekten først. Bruk molar løselighet til å finne ionekonsentrasjonene, og sett dem inn i Ksp-uttrykket med riktige potenser.
Hva betyr Q > Ksp?Det betyr at løsningen er overmettet. Da vil bunnfall dannes til ionekonsentrasjonene igjen passer med Ksp.
Hva er felles ion-effekt?Hvis løsningen allerede inneholder et av ionene i saltet, blir saltet mindre løselig fordi ionproduktet raskere når Ksp. Likevekten forskyves mot fast stoff.
Endrer temperaturen Ksp?Ja. Ksp er temperaturavhengig, akkurat som andre likevektskonstanter, så målinger bør gjøres ved kjent temperatur når du sammenligner med tabellverdier.
En god labrapport om løselighetsproduktet Ksp viser hvordan en mettet løsning lages, hvordan ionekonsentrasjonen bestemmes, og hvordan Ksp beregnes med riktig støkiometri. Bruk gjerne ordene tungtløselig salt, mettet løsning, molar løselighet, ionprodukt Q, Q vs Ksp, felling, felles ion-effekt, løselighetslikevekt og feilkilder der de passer naturlig.
| Del av rapporten | Hva du bør skrive |
|---|---|
| Hensikt | At du skal bestemme Ksp for et tungtløselig salt og forklare løselighet og felling. |
| Teori | Skriv løselighetslikevekten, Ksp-uttrykket, forskjellen på Ksp og Q, og hvordan felles ion-effekt påvirker løselighet. |
| Metode | Forklar hvordan mettet løsning lages, filtreres og analyseres. |
| Beregning | Vis ionekonsentrasjoner, støkiometri, potenser og selve Ksp-utregningen. |
| Drøfting | Vurder temperatur, filtrering, ufullstendig metning, medrevet fast stoff, fortynning og analyseusikkerhet. |
| Konklusjon | Oppgi målt Ksp og vurder om verdien virker rimelig sammenlignet med teori eller tabellverdi. |
Øv på flere Kjemi 2-forsøk og eksamensoppgaver med fasit.
Gå til Kjemi 2