Tarjei Vesaas skrev fram mennesker som lever tett på stillheten, naturen og det usagte. I romaner som Fuglane og Is-slottet blir enkle situasjoner ladet med symbolsk betydning, slik at det hverdagslige åpner seg mot ensomhet, sårbarhet og eksistensiell uro.
Tarjei Vesaas skrev fram mennesker som lever tett på stillheten, naturen og det usagte. I romaner som Fuglane og Is-slottet blir enkle situasjoner ladet med symbolsk betydning, slik at det hverdagslige åpner seg mot ensomhet, sårbarhet og eksistensiell uro.
Vesaas er en av de mest særpregede forfatterne i norsk modernisme. Han skriver ikke med store forklaringer eller tydelige budskap, men med bilder, pauser og stemninger. Tekstene hans krever at leseren legger merke til det som ikke sies direkte.
Det er særlig tre trekk som gjør Vesaas viktig i norsk litteratur: den poetiske bruken av naturen, den sterke symbolikken og evnen til å skildre mennesker utenfor fellesskapet. Han viser at stillhet ikke er tomhet, men et rom der angst, håp, lengsel og erkjennelse kan tre fram.
Kort om verket og forfatteren
Tarjei Vesaas ble født i Vinje i Telemark i 1897 og døde i 1970. Han skrev på nynorsk og levde store deler av livet på gården Midtbø, sammen med lyrikeren Halldis Moren Vesaas. Forfatterskapet hans omfatter romaner, noveller, dikt og skuespill.
Vesaas debuterte i 1923 med romanen Menneskebonn, men det er særlig de senere verkene som har fått en sentral plass i litteraturhistorien. Romanen Fuglane kom i 1957, mens Is-slottet ble utgitt i 1963. Begge verkene viser en moden forfatter som kombinerer enkel handling med dyp symbolsk mening.
Fuglane handler om Mattis, en følsom og annerledes mann som bor sammen med søsteren Hege. Is-slottet handler om vennskapet mellom de to jentene Siss og Unn, og om hvordan et møte mellom dem får store konsekvenser. Begge romanene undersøker ensomhet, tilhørighet og menneskets møte med det ukjente.
Vesaas hører hjemme i modernismen, en litterær retning som ofte uttrykker fremmedfølelse, brudd og indre uro. Samtidig har han en tydelig forankring i bygdemiljøet og naturen. Det gjør forfatterskapet hans spesielt: Han skriver moderne, men med et språk som ofte er enkelt, konkret og nært landskapet.
Hos Vesaas blir naturen aldri bare bakgrunn. Skogen, fuglene, isen og vannet bærer ofte den følelsen menneskene selv ikke klarer å uttrykke.
Sammendrag av handlingen
I Fuglane møter vi Mattis, som av bygdefolket blir oppfattet som enkel og annerledes. Han bor sammen med søsteren Hege, som forsørger dem gjennom strikking. Mattis ønsker å være nyttig, men mislykkes ofte i praktisk arbeid. Han opplever verden sterkt og intenst, særlig gjennom tegn i naturen.
Et sentralt vendepunkt er rugdetrekket over huset. For Mattis blir fuglene et tegn på at noe stort og viktig skjer. Han tolker naturen symbolsk og personlig, mens andre ikke forstår hva dette betyr for ham. Denne forskjellen mellom Mattis’ indre verden og omgivelsenes blikk skaper romanens grunnleggende konflikt.
Senere begynner Mattis som ferjemann på innsjøen. Han møter tømmerhoggeren Jørgen, som flytter inn hos Mattis og Hege. Etter hvert utvikler Hege og Jørgen et forhold, og Mattis føler seg truet. Han er redd for å miste søsteren, som har vært hans viktigste trygghet.
Mot slutten av romanen blir Mattis mer og mer fortvilet. Han drar ut på vannet i en båt han vet er usikker. Slutten er åpen, men sterkt antydende: Mattis forsvinner i vannet, og romanen ender i en stillhet som både kan tolkes som død, flukt og frigjøring. …