Denne analysen av et utdrag fra Matias Faldbakkens Vi er fem utforsker Tormods indre splittelse, rusens transformative kraft, og hvordan romanen reflekterer eksistensielle spørsmål.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-18
Matias Faldbakkens roman Vi er fem (2020) har markert seg som et særegent og betydningsfullt verk i norsk samtidslitteratur. Romanen, som ble tildelt Nordisk råds litteraturpris i 2020, utforsker komplekse psykologiske landskap og samfunnsmessige dynamikker gjennom en fortelling som balanserer realisme, mørk humor og det fantastiske. Utdraget som ligger til grunn for denne analysen, introduserer leseren for Tormod, en ung mann som gjennomgår en dyptgripende transformasjon fra å være en pliktoppfyllende og anonym elev til en rastløs og grenseløs figur, drevet av rusens lokking. Denne forvandlingen settes i gang når han knytter bånd med Espen og introduseres for alkohol.
I denne analysen vil vi utforske hvordan Faldbakken, gjennom bevisste stilistiske grep, intrikate fortellerteknikker og en språkbruk som henter inspirasjon fra sagalitteraturen, skildrer Tormods indre splittelse. Vi skal se på hvordan utdraget problematiserer spørsmål knyttet til identitet, rusens destruktive påvirkning og den fundamentale konflikten mellom menneskets ansvarlige og impulsive sider. Sentralt står tolkningen av Tormod som en allegori for den komplekse søken etter identitet og konsekvensene av å miste grepet om selvkontrollen. Gjennom en detaljert tekstanalyse vil vi avdekke hvordan Faldbakken konstruerer et urovekkende, men samtidig dypt fascinerende portrett av en ung manns fundamentalt splittede identitet, og hvordan dette speiler bredere eksistensielle spørsmål om menneskets frie vilje og dets mørke, ukontrollerbare sider.
Den vedvarende kampen mellom orden og kaos, samt individets kamp for å definere seg selv i møte med ytre fristelser og indre drifter, er bærende elementer som vil bli drøftet. Vårt mål er å vise hvordan Faldbakken, med sin særegne stil, ikke bare forteller en historie om rus, men også en universell fabel om menneskets dualitet og det skjebnesvangre ved å overgi seg til de mørke kreftene i seg selv.
Matias Faldbakken (f. 1973) er en anerkjent norsk forfatter og kunstner, kjent for sitt nyskapende og ofte provoserende uttrykk både i litteraturen og kunsten. Han debuterte skjønnlitterært i 2001 med romanen The Cocka Hola Company under pseudonymet Abo Rasul, og har siden etablert seg som en av de mest markante stemmene i sin generasjon. Hans forfatterskap kjennetegnes ofte av en utforskning av destruktive krefter, marginaliserte karakterer, eksistensiell angst og en underliggende samfunnskritikk, ofte formidlet gjennom en tørr humor og en særpreget stil som utfordrer sjangerkonvensjoner. Faldbakken er mester i å forene det vulgære med det intellektuelle, det banale med det filosofiske, og har en unik evne til å skape ubehag og gjenkjennelse på samme tid.
Vi er fem, utgitt i 2020, representerer et høydepunkt i Faldbakkens karriere og ble belønnet med Nordisk råds litteraturpris. Romanen forteller historien om den tidligere narkomane Tormod og hans familie – konen Siv, datteren Julie og sønnen Vetle – som bor i et nedlagt gartneri. Deres liv tar en uventet vending når Tormod, i et forsøk på å skape noe nytt og meningsfullt, begynner å bygge et mystisk vesen av leire fra hagen. Dette vesenet, som sakte, men sikkert får liv og utvikler sin egen vilje, ryster familiens allerede skjøre tilværelse og tvinger dem til å konfrontere deres dypeste frykt og ønsker. Romanen er en kompleks fabel om det ukontrollerbare, skapelse og ødeleggelse, og den vanskelige balansen mellom orden og kaos i menneskelivet.
Utdraget som analyseres her, fokuserer på Tormods ungdomstid og hans vei inn i rusen, som en forløper til den karakteren han blir som voksen i romanen. Det gir et avgjørende bakteppe for å forstå hans senere handlinger og hans komplekse forhold til skapelse, kontroll og det uregjerlige. Faldbakken bruker denne tilbakeblikksfortellingen til å etablere de psykologiske grunnvollene for Tormods karakter, og hvordan hans tidlige opplevelser med grenseoverskridelse og tap av selvkontroll former ham. Dette forklarer den vedvarende spenningen mellom hans ønske om orden og hans uimotståelige dragning mot det kaotiske, en dualitet som gjennomsyrer hele romanen.
Matias Faldbakken plasserer seg solid innenfor norsk samtidslitteratur, en periode preget av et mangfold av stiler, sjangre og tematiske tilnærminger. Etter tusenårsskiftet har norsk litteratur vist en tendens til å bryte ned tradisjonelle sjangergrenser, blande det realistiske med det fantastiske, og utforske komplekse identitetsspørsmål i et ofte fragmentert samfunn. Faldbakken, med sin bakgrunn fra kunstverdenen, er en representant for denne retningen, hvor interdisiplinaritet og en intellektuell lekenhet preger verket. Hans forfatterskap kan sees i forlengelsen av en postmodern tradisjon som utfordrer sannheter og representasjoner, og som ofte anvender ironi og metaforer for å kommentere samtiden. Han står i kontrast til den mer autofiktive bølgen som også har preget samtidslitteraturen, ved å skape et litterært univers som er mer fabulerende og allegorisk.
Vi er fem har også klare referanser til en eldre, nordisk litteraturtradisjon, spesielt sagalitteraturen, noe som fremkommer tydelig i det analyserte utdraget. Den knappe, nøkterne fortellerstilen, bruken av underdrivelse, og fokuset på skjebne og indre konflikter trekker linjer tilbake til middelalderens islandske sagaer. Faldbakken anvender sagaens særegne språklige økonomi og dens tendens til å la handlinger tale for seg selv, noe som gir fortellingen om Tormod en tidløs, nesten mytisk klangbunn. Ved å trekke på sagaens estetikk, løfter Faldbakken fortellingen ut av det rent realistiske og gir den en mytisk dimensjon, hvor Tormods kamp ikke bare er en individuell historie, men en arketypisk fortelling om menneskets mørke sider og dets uunngåelige skjebne.
Romanen kan også ses i lys av en bredere europeisk litteraturhistorie som har behandlet temaer som skapelse, monsteret, og det ukontrollerbare, fra Mary Shelleys Frankenstein til moderne dystopier og gotisk litteratur. Med sin utforskning av menneskets hang til selvdestruksjon og søken etter mening i en kaotisk verden, speiler Faldbakken universelle eksistensielle spørsmål som engasjerer et bredt publikum. Romanen er i dialog med samtidsdebatter om identitet, rus og samfunnets marginaliserte, samtidig som den transcenderer dem gjennom sin allegoriske dybde. Den utfordrer også leseren til å reflektere over skillet mellom det menneskeskapte og det naturstridige, og hvor grensen går mellom å skape og å ødelegge.
Vi er fem er en roman som med fordel kan plasseres i sjangeren moderne eller postmoderne roman, men den utmerker seg ved å veve inn elementer fra flere sjangre. Den inneholder tydelige trekk av realisme i sin skildring av et dysfunksjonelt familieliv og et samfunn på randen, men bryter samtidig med den tradisjonelle realismen ved å introdusere fantastiske og mytiske elementer, spesielt i historien om leirevesenet som får liv. Dette gjør den til en form for magisk realisme eller en «gotisk fabel», der det overnaturlige og det hverdagslige eksisterer side om side uten at det ene nødvendigvis overskygges av det andre. Denne sjangerhybriditeten er et kjennetegn ved mye samtidslitteratur.
Utdraget som omhandler Tormods ungdomstid, tenderer mot en mer rettlinjet psykologisk realisme. Her er det fokus på indre konflikter, karakterutvikling og samfunnsmessige påvirkninger, spesielt vennskapets og rusens rolle i å forme en identitet. Fortellingen presenterer en gjenkjennelig virkelighet med skole, venner og festing, men selv her er det en antydning av det mer arkaiske og skjebnetunge, som kan knyttes til sagalitteraturen. Den nøkterne, distanserte fortellerstilen, med sin underliggende ironi og fokus på handlinger og konsekvenser, gir utdraget en nesten episk kvalitet, selv om det behandler et relativt hverdagslig tema som ungdommelig identitetssøken.
Faldbakken lykkes i å skape en særegen hybrid der ulike sjangerkonvensjoner utfordres og smelter sammen. Resultatet er en tekst som både er dypt forankret i den sosiale og psykologiske virkeligheten, samtidig som den løfter tematikken opp til et mer universelt og allegorisk nivå. Denne sjangerblandingen er en del av romanens styrke, da den tillater Faldbakken å utforske komplekse ideer uten å bli bundet av én enkelt litterær tradisjon, og den bidrar til å forklare både bokens originalitet og dens brede appell. Den inviterer leseren til en mer aktiv tolkning, der grensene mellom det faktiske og det fiktive utviskes.
Utdraget introduserer leseren for Tormod, en videregåendeelev som til å begynne med skildres som en flittig, stille og pliktoppfyllende gutt. Hans liv er preget av rutine, og han oppfattes som en «noksagt» – en streber som tilfredsstiller foreldrenes og skolens forventninger. Vendepunktet inntreffer når Tormod innleder et vennskap med Espen, en gutt som representerer en annen, mer grenseløs og impulsiv side av ungdomslivet. Espen introduserer Tormod for alkohol, en substans som raskt vekker et latent og destruktivt potensial i ham. …