Denne analysen av Erlend Skjetnes Eit anna blikk utforsker romanens sentrale temaer om identitet, kulturmøter og utenforskap gjennom flyktningen Anwars perspektiv.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-18
Erlend Skjetnes roman Eit anna blikk, utgitt i 2019, representerer en betydelig stemme i norsk samtidslitteratur. Utdragene som presenteres, gir et nært og dypt personlig innblikk i livet til Anwar, en ung hazarisk flyktning som har funnet et midlertidig hjem i Nord-Norge. Gjennom Anwars stemme får leseren et sterkt møte med hans komplekse erfaringer som flyktning, men også med hans inngående refleksjoner om identitet, kulturmøter og det å stå utenfor. Romanen tematiserer på en gripende måte hvordan det er å navigere i et nytt land og samfunn, samtidig som man bærer med seg en tung historie og et savn etter det man har mistet. Erlend Skjetne benytter en reflekterende, poetisk og ofte sanselig skrivestil for å utforske hvordan kulturmøter kan skape både dyp forståelse og forvirring, og hvordan de former individets selvforståelse. I denne analysen skal vi utforske hvordan Skjetne, gjennom Anwars unike «blikk» og en dyptgående førstepersonsfortelling, belyser den komplekse prosessen med identitetsdannelse i eksil, samt utfordringene og mulighetene som ligger i interkulturelle møter, og dermed bidrar til en mer nyansert forståelse av det moderne, flerkulturelle Norge.
💡 Kort om verketTittel:Eit anna blikk
Forfatter: Erlend Skjetne
Utgivelsesår: 2019
Sjanger: Roman (moderne realistisk roman, med autofiktive og essayistiske trekk)
Litterær periode:Samtidslitteratur
Temaer: Identitet, tilhørighet, utenforskap, kulturmøter, håp, rasisme, integrering
Priser: Tildelt Tarjei Vesaas' debutantpris (2019)
Erlend Skjetne (f. 1988) er en norsk forfatter og oversetter fra Trondheim, bosatt i Oslo. Han debuterte med romanen Eit anna blikk i 2019, et verk som umiddelbart ble anerkjent for sin litterære kvalitet og samfunnsaktualitet. For debutromanen mottok han den prestisjetunge Tarjei Vesaas' debutantpris, en pris som utdeles til den beste skjønnlitterære debuten på norsk. Skjetne har med dette verket markert seg som en viktig stemme i norsk litteratur, spesielt innenfor sjangeren som utforsker temaer knyttet til migrasjon, identitet og tilhørighet i et flerkulturelt samfunn. Hans skrivestil er ofte preget av en poetisk sensitivitet og en evne til å formidle komplekse følelser og tanker med stor presisjon.
Romanen Eit anna blikk er skrevet på nynorsk og forteller historien om Anwar, en ung hazarisk flyktning fra Afghanistan. Handlingen er lagt til Nord-Norge, hvor Anwar har fått et midlertidig hjem mens han venter på avklaring i asylsaken sin. Gjennom Anwars øyne og hans indre monologer får leseren innblikk i de mange utfordringene og refleksjonene som preger en flyktningtilværelse: savnet etter hjemlandet, den vanskelige integreringen i et nytt samfunn, kampen mot fordommer og rasisme, og den evige søken etter en følelse av tilhørighet og identitet. Verket er en dyptgripende utforskning av hva det vil si å være menneske i en verden preget av flukt og kulturell dissonans.
Eit anna blikk er forankret i samtidslitteraturen, en periode preget av et bredt spekter av temaer og uttrykksformer, der globalisering, migrasjon og identitet står sentralt. Romanen plasserer seg naturlig innenfor den voksende litteraturen som omhandler flyktning- og migrasjonserfaringer. Denne litteraturen utfordrer ofte tradisjonelle forestillinger om nasjonal identitet og tilhørighet, og gir stemme til perspektiver som tidligere har vært underrepresentert. I Norge har det de siste tiårene blitt skrevet stadig flere bøker som tematiserer møtet mellom ulike kulturer, noe som reflekterer landets økende mangfold.
Verket kan også sees i lys av en mer generell trend i norsk litteratur hvor realismen står sterkt, men hvor den også berikes med poetiske og essayistiske elementer. Skjetne kombinerer en autentisk skildring av Anwars virkelighet med dype filosofiske og eksistensielle refleksjoner. Romanen bidrar til en viktig samfunnsdebatt om integrering, minoritetsrettigheter og den norske identiteten i en flerkulturell tid. Den speiler en økende bevissthet om historiske urettferdigheter mot minoriteter som samer og kvener, og trekker paralleller mellom deres kamp og flyktningers søken etter anerkjennelse og en plass i samfunnet.
Eit anna blikk kan primært klassifiseres som en moderne realistisk roman. Denne sjangeren kjennetegnes av sin troverdige skildring av virkelighet, fokus på psykologisk dybde og samfunnsrelevans. Romanen presenterer en gjenkjennelig verden og mennesker som føles autentiske, og den tar opp aktuelle sosiale og politiske problemstillinger på en grundig og nyansert måte. Realismen i Skjetnes roman ligger i den usminkede fremstillingen av Anwars flyktningtilværelse, hans følelser av utenforskap, og de konkrete utfordringene han møter i møtet med det norske samfunnet.
I tillegg til å være en realistisk roman, har Eit anna blikk tydelige autofiktive trekk. Selv om Anwar er en fiktiv karakter, er hans opplevelser og tanker skildret med en slik intimitet og troverdighet at det visker ut grensene mellom forfatter og karakter. Denne nærheten skaper en følelse av autentisitet og gir leseren inntrykk av å få innsikt i en reell persons indre liv. Romanen bærer også preg av å være en bildungsroman i den forstand at den skildrer Anwars utvikling og dannelse idet han forsøker å finne sin plass i verden og konstruere sin egen identitet. Videre kan man finne essayistiske trekk i romanen, spesielt i Anwars reflekterende monologer over kultur, historie og eksistensielle spørsmål, hvor fortellingen ofte vies til tankevirksomhet fremfor ytre handling.
Romanen Eit anna blikk forteller historien om Anwar, en ung hazarisk mann som har flyktet fra Afghanistan og nå lever som asylsøker i et lite lokalsamfunn i Nord-Norge. Anwar er preget av savnet etter sitt hjemland, sin familie og kulturen han har måttet forlate, samtidig som han prøver å tilpasse seg et nytt og fremmed samfunn. Handlingen er ikke primært drevet av en ytre spenningskurve, men snarere av Anwars indre reise, hans observasjoner, minner og refleksjoner.
Vi følger Anwars dagligliv på asylmottaket og i lokalsamfunnet. Han deltar i norskkurs, prøver å knytte kontakter, og observerer det norske samfunnet med et skarpt og undrende blikk – «eit anna blikk». Sentralt i romanen står hans møte med den samiske og kvenske kulturen i Nord-Norge. Gjennom disse møtene oppdager Anwar paralleller til sin egen minoritetserfaring og kamp for anerkjennelse. Han reflekterer over temaer som identitet, tilhørighet, rasisme, fordommer og håpet om en fremtid. Selv om romanen bygger på en rekke enkeltstående episoder og observasjoner, veves de sammen til et helhetlig portrett av en ung mann som navigerer mellom to kulturer, søkende etter sin plass i verden. Analysen videre vil primært referere til de utdragene som er gitt, men med en forståelse av romanens helhetlige kontekst.
Fortellerstemmen i Eit anna blikk er en førstepersons forteller, nemlig jeg-personen Anwar. Dette valget er avgjørende for romanens intimitet og emosjonelle dybde. Ved å få direkte tilgang til Anwars tanker, følelser og indre monologer, oppstår det en sterk nærhet og empati mellom leseren og fortelleren. Denne fortellerteknikken skaper en dyp innlevelse i en virkelighet som for mange lesere ellers kunne virke fjern eller fremmed. Skjetne veksler sømløst mellom ytre observasjoner av omgivelsene og de indre refleksjonene disse observasjonene utløser hos Anwar, noe som gir teksten både dybde og dynamikk. Han benytter en poetisk og sanselig stil, spesielt tydelig når Anwar beskriver den samiske jentas sang som «sommarregn» og «rullande tore», eller når han fabulerer rundt fantasien om fjellturen. Samtidig er språket enkelt, muntlig og direkte, noe som bidrar til tekstens tilgjengelighet og autentisitet.
Romanens komposisjon er ikke lineær i tradisjonell forstand, men fremstår mer som en samling av erindringer, observasjoner og essayistiske refleksjoner. Den har en episodisk struktur, der enkelte scener eller tanker står sentralt i hvert avsnitt, forbundet av Anwars reflekterende bevissthet. Denne formen, som kan minne om en dagbok eller et slags minnebrev, forsterker det nostalgiske og personlige preget. Fortellingen er ikke primært handlingsdrevet; i stedet dreier den seg mer om opplevelser, inntrykk, minner og følelser – en erfaringsbasert form som tillater en grundig utforskning av Anwars indre landskap. Gjennom denne formen gis leseren anledning til å reflektere over de eksistensielle spørsmålene Anwar stiller seg, og til å dele hans emosjonelle reise. Bruken av nynorsk forsterker også tekstens nærhet og det autentiske preget, og knytter romanen til en tradisjon av litteratur som ofte utforsker det personlige og det nære. …