Skal du ta historie som privatist? Her er HIS1010 og HIS1011, muntlig eksamen, kildekritikk, oppgaver, modellsvar og en realistisk 10-ukers plan.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-13
Riktig start
Eksamen måler mer enn om du kan gjengi en kronologi. Du skal bruke historisk kunnskap til å undersøke spørsmål, vurdere materiale, forklare endring og drøfte ulike tolkninger.
Avgrens tid, sted, aktører og hva som skal forklares. Deretter velger du eksempler som faktisk fungerer som bevis.
En tidslinje er grunnmuren, men karakteren løftes når du rangerer årsaker, skiller perioder og viser sammenhenger.
Beskriv ikke bare kilden. Forklar hva den kan belyse, hvorfor perspektivet ser slik ut, og hvilke begrensninger materialet har.
ArbeidsregelBruk kjeden i presentasjonen og i fagsamtalen. Den gjør resonnementet synlig for sensor og hindrer at svaret blir en oppramsing.
02Oppmelding
Historie har ulike koder for studieforberedende og påbygg. Feil kode kan gi feil dokumentasjon, så kontroller både navn, kode og utdanningsløp i privatistportalen.
HIS1010For kandidater som følger studieforberedende løp.
For kandidater som tar påbygging til generell studiekompetanse.
Oppmelding skjer i fylket der du vil ta eksamen. Kontroller at betaling og oppmelding er registrert, og at fagkoden passer vitnemålet ditt.
Lokale datoerMuntlige eksamensdatoer, oppmøtested og gjennomføringsinformasjon kommer fra privatistkontoret. Historie står derfor ikke som en sentral skriftlig eksamensdato i Udirs nasjonale plan.
Ikke bruk de gamle kodene HIS1002 eller HIS1003.De er utgått og erstattet av HIS1010 og HIS1011.
03Eksamensrammer
Udir fastsetter at privatister skal opp til muntlig eksamen, men fylkeskommunen organiserer den lokalt. Derfor må siden skille mellom sikre nasjonale krav og forhold som kan variere.
Du skal kunne presentere, forklare, bruke materiale og svare på oppfølgingsspørsmål.
Eksamen utarbeides og sensureres lokalt, normalt med eksaminator og ekstern sensor.
Fylkeskommunen avgjør om privatister får forberedelsesdel og hvor lenge den varer.
Oppgaven og samtalen skal gi mulighet til å vise kompetanse i så stor del av faget som mulig.
1Få tema eller oppgaveLes instruksjonsverb og avgrens hva du faktisk skal undersøke.
2Bygg en påstandLag en tydelig hovedvurdering som kan nyanseres underveis.
3Velg bevisBruk perioder, hendelser, aktører og kilder som støtter argumentet.
4Presenter strukturertLa hvert punkt svare på problemstillingen, ikke bare følge lærebokas kapittelrekkefølge.
5Utvid i samtalenVis bredde, sammenligninger og evne til å tenke videre når sensor spør.
Varighet og hjelpemidler er lokale forhold.Ikke bygg forberedelsen på en antatt fast presentasjonslengde. Bruk innkallingen og fylkets retningslinjer som fasit.
04Kronologisk ryggrad
Kronologi hjelper deg å plassere prosesser, men hver periode må knyttes til endring i makt, økonomi, ideer, miljø og menneskers handlingsrom.
01Tidlige samfunnressurser, jordbruk, makt02Antikkenstat, demokrati, imperium03Middelalderreligion, føydalitet, handel04Globalisering 1500kolonisering, handel, kulturmøter05Revolusjoneropplysning, rettigheter, nasjon06Industrisamfunnkapital, klasse, imperialisme071900-talletverdenskriger, velferd, avkoloniseringVelg hendelser som endrer retning, tempo eller maktforhold. Forklar hvorfor akkurat de er vendepunkter.
Beveg deg mellom individ, gruppe, stat og globale forbindelser. Det hindrer at forklaringen blir for enkel.
Spør hva som er nytt, hva som fortsetter, og om endringen er lik for alle grupper.
05Læreplanen som kart
Kartet kombinerer sentrale mål fra studieforberedende og påbygg. Kontroller alltid den konkrete målgruppen som er knyttet til fagkoden din.
01HistoriebevissthetReflektere over hvordan fortiden former identitet, samfunn og forventninger til framtiden.
+Sensorblikk: Knytt alltid fortid, nåtid og mulige framtider sammen uten å gjøre historien til en enkel moralsk fasit.
02HistoriebrukAnalysere hvordan stater, grupper, medier, museer og lokalsamfunn bruker fortiden.
+Sensorblikk: Spør hvem som bruker historien, med hvilket formål, hva som fremheves og hva som utelates.
03Problemstilling og undersøkelseFormulere historiske spørsmål, finne materiale og presentere begrunnede slutninger.
+Sensorblikk: En sterk problemstilling avgrenser tid, sted, aktører og hva som skal forklares eller vurderes.
04KildekritikkVurdere opphav, formål, tendens, nærhet, avhengighet, representativitet og relevans.
+Sensorblikk: Kilder er ikke bare sanne eller falske. De er mer eller mindre egnet til bestemte spørsmål.
05Perspektiver og framstillingerSammenligne ulike framstillinger av samme hendelse og forklare forskjellene.
+Sensorblikk: Koble forskjeller til ståsted, tid, tilgang på kilder, metode og hensikt.
06Brudd og kontinuitetDrøfte hva som endres, hva som består og hvem endringen gjelder for.
+Sensorblikk: Unngå å kalle en revolusjon fullstendig uten å undersøke langsomme strukturer og sosial ulikhet.
07Årsak og konsekvensSkille mellom langsiktige, kortsiktige, utløsende og medvirkende årsaker.
+Sensorblikk: Ranger årsakene og vis hvordan de virker sammen. Gjør det samme med konsekvenser på kort og lang sikt.
08Historisk betydningVurdere hvorfor en hendelse blir oppfattet som viktig.
+Sensorblikk: Bruk kriterier som omfang, varighet, dybde, ettervirkning, symbolverdi og relevans for ulike grupper.
09Handlingsrom og aktørerUtforske historiske personer og grupper i lys av samtidens rammer.
+Sensorblikk: Unngå både heltedyrking og enkel fordømmelse. Vurder alternativer, begrensninger og konsekvenser.
10Demokrati og myndiggjøringForklare hvordan mennesker har arbeidet for politiske og sosiale rettigheter.
+Sensorblikk: Ta med både formelle institusjoner og kamp nedenfra: arbeidere, kvinner, minoriteter og urfolk.
11Ideologier og revolusjonerKoble opplysningstid, liberalisme, konservatisme, sosialisme og nasjonalisme til politiske omveltninger.
+Sensorblikk: Vis hvordan ideer får ulik betydning i forskjellige sosiale og historiske kontekster.
12Økonomi, handel og maktAnalysere hvordan økonomiske systemer, handel, teknologi og arbeidsdeling påvirker samfunn.
+Sensorblikk: Koble produksjon og ressurser til makt, klasse, stat, miljø og globale forbindelser.
13Imperialisme og kolonialismeForklare maktforhold, motstand og langvarige konsekvenser av kolonisering.
+Sensorblikk: Inkluder perspektiver fra koloniserte samfunn og skill mellom samtidige begrunnelser og historisk analyse.
14Krig, konflikt og folkemordUndersøke årsaker, erfaringer, ideologi, teknologi og ettervirkninger.
+Sensorblikk: Kombiner storpolitikk med sivile erfaringer, minoritetsperspektiver og minnekultur.
15Norsk og samisk historieAnalysere statsbygging, demokratisering, fornorsking, motstand og rettighetskamp.
+Sensorblikk: Norsk historie må forstås som flerstemt og koblet til nordiske, europeiske og globale prosesser.
16Velferd og samfunnsendringForklare velferdsstatens framvekst og drøfte konsekvenser for menneskers liv.
+Sensorblikk: Koble politikk, økonomi, organisering, kjønn, arbeid og forventninger til staten.
17Avkolonisering og kald krigAnalysere frigjøring, supermaktsrivalisering og nye staters handlingsrom.
+Sensorblikk: Unngå å redusere hele perioden til USA mot Sovjetunionen. Vis lokale mål og konflikter.
18Migrasjon og møter mellom kulturerForklare drivkrefter, erfaringer og samfunnsendringer knyttet til migrasjon.
+Sensorblikk: Vurder både individuelle valg og strukturelle forhold som arbeid, konflikt, lovverk og nettverk.
07Historiske resonnementer
Sterke svar forklarer hvordan faktorer virker sammen og vurderer betydningen deres. Drøfting betyr ikke å si «på den ene siden» tilfeldig, men å undersøke reelle alternative forklaringer.
Strukturelle forholdLangsomme rammer som økonomi, teknologi, demografi og institusjoner.
Aktører og valgBeslutninger tatt innenfor et bestemt handlingsrom.
Utløsende hendelserHendelser som endrer tempo eller setter prosessen i gang.
Tilfeldighet og usikkerhetUforutsette hendelser og alternativer som kunne gitt et annet forløp.
BruddInstitusjoner, lover, ideer, teknologi, maktforhold eller menneskers forventninger kan endres raskt eller gradvis.
↔KontinuitetSosiale hierarkier, økonomiske strukturer, normer eller geografiske rammer kan fortsette selv gjennom revolusjoner.
En nødvendig, men ikke tilstrekkelig forklaringBetydningen økte fordiDette gjaldt særlig forPå kort sikt, men på lang siktEt motargument erVurderingen avhenger av08Aktører og historiebruk
Historisk kontekst betyr ikke at alle handlinger blir akseptable. Det betyr at du forklarer hvilke alternativer, kunnskaper og maktforhold aktørene faktisk stod overfor.
Hva visste aktøren? Hvilke normer, institusjoner og ressurser formet valgene?
Bevegelser, klasser, minoriteter og organisasjoner handler ikke alltid samlet. Vis intern variasjon.
Hvordan er personen eller gruppen senere brukt som helt, skurk, offer eller symbol?
Politisk historiebrukFortiden brukes til å legitimere grenser, styreformer, konflikter eller reformer.IdentitetsskapendeGrupper skaper fellesskap gjennom minnesmerker, jubileer, helter og tapserfaringer.KommersiellHistoriske steder og fortellinger brukes i turisme, film, spill og markedsføring.VitenskapeligHistorikere undersøker fortiden med åpne spørsmål, etterprøvbar metode og faglig debatt.09Muntlig struktur
Sensor må høre hvordan du tenker. Bruk notater som støtte, etabler en tydelig linje og vær forberedt på å endre eller nyansere vurderingen når nye spørsmål kommer.
1Problemstilling2Hovedpåstand32–3 analytiske deler4Kilder og perspektiver5Konklusjon og overgang til samtaleSvakt svarPåstanden er generell, uten forklaring på hvorfor, hvordan eller hvilke forhold som var viktigst.
→Sterkere svarSvaret etablerer en vurdering og åpner for rangering av forklaringer.
PresentasjonProblemstilling, argument og utvalgte bevisFagsamtaleUtdyping, sammenligning, kilder og nye sammenhengerSensorblikkRelevans, selvstendighet, presisjon og historiefaglig metode10Realistisk øving
Scenarioene er åpne nok til å teste selvstendig valg, men konkrete nok til at du kan bygge et målrettet svar med historiefaglige begreper og kilder.
01KildekritikkperspektivmaktDu får en europeisk politisk tale og et vitnesbyrd fra et kolonisert samfunn. Sammenlign perspektivene og vurder hva kildene kan brukes til.
Sensor kan følge opp med:Hvilke kilder ville du brukt? Hvilket motargument er sterkest? Hva endres dersom du velger en annen gruppe eller tidsavgrensning?
02Revolusjonrettighetersosial strukturDrøft brudd og kontinuitet før, under og etter revolusjonen.
Sensor kan følge opp med:Hvilke kilder ville du brukt? Hvilket motargument er sterkest? Hva endres dersom du velger en annen gruppe eller tidsavgrensning?
03ÅrsakerkonsekvenserulikhetForklar hvorfor industrialiseringen oppstod og vurder konsekvenser for arbeid, familie, byer og miljø.
Sensor kan følge opp med:Hvilke kilder ville du brukt? Hvilket motargument er sterkest? Hva endres dersom du velger en annen gruppe eller tidsavgrensning?
04GrunnlovdeltakelseekskluderingVurder i hvilken grad 1814 skapte demokrati i Norge.
Sensor kan følge opp med:Hvilke kilder ville du brukt? Hvilket motargument er sterkest? Hva endres dersom du velger en annen gruppe eller tidsavgrensning?
05IdeologiidentitetkonfliktSammenlign hvordan nasjonalisme virket i to historiske sammenhenger.
Sensor kan følge opp med:Hvilke kilder ville du brukt? Hvilket motargument er sterkest? Hva endres dersom du velger en annen gruppe eller tidsavgrensning?
06MinoritetmyndiggjøringhistoriebrukAnalyser politikk, erfaringer, motstand og ettervirkninger.
Sensor kan følge opp med:Hvilke kilder ville du brukt? Hvilket motargument er sterkest? Hva endres dersom du velger en annen gruppe eller tidsavgrensning?
07AllianserimperialismehandlingsromRanger strukturelle og utløsende årsaker og begrunn rangeringen.
Sensor kan følge opp med:Hvilke kilder ville du brukt? Hvilket motargument er sterkest? Hva endres dersom du velger en annen gruppe eller tidsavgrensning?
08ØkonomiinstitusjonerideologiForklar hvorfor demokratiet overlevde noen steder, men brøt sammen andre steder.
Sensor kan følge opp med:Hvilke kilder ville du brukt? Hvilket motargument er sterkest? Hva endres dersom du velger en annen gruppe eller tidsavgrensning?
09Historiebrukkollektivt minneDrøft hvordan okkupasjon og motstand har blitt fremstilt og brukt etter 1945.
Sensor kan følge opp med:Hvilke kilder ville du brukt? Hvilket motargument er sterkest? Hva endres dersom du velger en annen gruppe eller tidsavgrensning?
10GlobalhistorieavkoloniseringUndersøk hvordan en konflikt i Asia, Afrika eller Latin-Amerika kombinerte lokal konflikt og supermaktsrivalisering.
Sensor kan følge opp med:Hvilke kilder ville du brukt? Hvilket motargument er sterkest? Hva endres dersom du velger en annen gruppe eller tidsavgrensning?
11ArbeidpolitikkkjønnøkonomiForklar hvorfor den norske velferdsstaten vokste fram og vurder hvem som fikk nye muligheter.
Sensor kan følge opp med:Hvilke kilder ville du brukt? Hvilket motargument er sterkest? Hva endres dersom du velger en annen gruppe eller tidsavgrensning?
12Push/pullnettverkidentitetSammenlign to migrasjonsprosesser og vurder drivkrefter, mottak og konsekvenser.
Sensor kan følge opp med:Hvilke kilder ville du brukt? Hvilket motargument er sterkest? Hva endres dersom du velger en annen gruppe eller tidsavgrensning?
11Komplette eksempler
Modellsvarene demonstrerer hvordan kunnskap organiseres som analyse. De skal brukes til sammenligning og omskriving – ikke pugges som ferdige manus.
Modellsvar 1 · årsaker og konsekvenser
OppgaveForklar sentrale årsaker og vurder hvilke som var viktigst.
Den industrielle revolusjonen oppstod ikke på grunn av én oppfinnelse. Den ble mulig fordi flere økonomiske, sosiale, politiske og teknologiske forhold virket sammen i Storbritannia fra 1700-tallet. Den viktigste forklaringen er derfor kombinasjonen av tilgjengelig kapital, energi, markeder og institusjoner som gjorde det lønnsomt å investere i mekanisert produksjon.
Jordbruksendringene var en sentral forutsetning. Mer effektiv drift økte matproduksjonen og bidro til befolkningsvekst. Samtidig mistet noen tilgang til jord og måtte søke lønnsarbeid. Dette skapte både arbeidskraft og etterspørsel i voksende byer. Likevel forklarer ikke jordbruket alene hvorfor industrialiseringen startet nettopp i Storbritannia. Flere europeiske områder opplevde befolkningsvekst uten samme industrielle gjennombrudd.
Tilgangen på kull var viktig fordi den ga konsentrert energi til dampmaskiner, jernproduksjon og transport. Geografisk nærhet mellom kullfelt, havner og byer reduserte kostnader. Men naturressurser blir ikke automatisk til industri. De måtte kobles til teknologisk kunnskap, håndverk, kapital og investorer som var villige til å forbedre maskiner og organisere fabrikker.
Storbritannias handel og imperium ga råvarer, kapital og markeder. Bomull fra slavebaserte plantasjer var avgjørende for tekstilindustrien. Dermed var industrialiseringen også en global prosess knyttet til makt og utnyttelse. Samtidig hadde staten, eiendomsretten og finanssystemet betydning fordi de gjorde investeringer og kreditt lettere. Dette betyr ikke at systemet var fritt eller likt; lovverket beskyttet ofte eiernes interesser sterkere enn arbeidernes.
Jeg vil derfor rangere kombinasjonen av kull, kapital og markeder som mest avgjørende, fordi disse forholdene gjorde mekanisering lønnsom og mulig i stor skala. Oppfinnelser var nødvendige, men de fikk gjennomslag fordi de passet inn i en økonomi med energi, arbeidskraft og etterspørsel. Den industrielle revolusjonen bør dermed forstås som et samspill mellom lokale britiske forhold og globale forbindelser.
Hvorfor svaret fungererHva ville endret vurderingen din? Hvilket eksempel er mest avgjørende, og hvilken begrensning har forklaringen?
Modellsvar 2 · brudd og kontinuitet
OppgaveDrøft politiske og sosiale endringer, og vis hva som fortsatte.
Den franske revolusjonen var et dypt politisk og ideologisk brudd, men den skapte ikke umiddelbart et likt eller stabilt samfunn. Hvor revolusjonerende den var, avhenger derfor av hvilket område og hvilken gruppe vi undersøker.
Det tydeligste bruddet var angrepet på eneveldet og stendersamfunnet. Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter hevdet at politisk autoritet kom fra nasjonen, ikke fra kongen alene. Privilegier knyttet til stand ble avskaffet, og likhet for loven ble et viktig prinsipp. Disse ideene fikk betydning langt utenfor Frankrike og ga senere reformbevegelser et nytt språk for rettigheter og folkesuverenitet.
Samtidig var utviklingen preget av ustabilitet. Monarki, republikk, terror og keiserdømme fulgte hverandre på kort tid. Napoleons styre videreførte flere revolusjonære reformer, blant annet et mer enhetlig lovverk, men samlet også makten hos én leder. Politisk deltakelse ble dermed både utvidet som prinsipp og begrenset i praksis.
Sosialt var kontinuiteten tydelig. Kvinner deltok i protester og politiske klubber, men fikk ikke lik politisk myndighet. Eiendom og økonomisk posisjon fortsatte å påvirke hvem som hadde reell makt. I koloniene avslørte slaverispørsmålet også grensene for de universelle rettighetene. Opprøret i Saint-Domingue, senere Haiti, presset fram en langt mer radikal anvendelse av frihetsprinsippene enn mange franske revolusjonære ønsket.
Revolusjonen var derfor et varig brudd i måten politisk legitimitet ble begrunnet på. Den gjorde rettigheter, nasjon og borgerstatus til sentrale politiske begreper. Men den var ikke et fullført brudd med sosial ulikhet, kjønnsforskjeller eller autoritær makt. En presis konklusjon er at revolusjonen endret de politiske spillereglene og framtidens forventninger raskere enn den endret alle menneskers faktiske liv.
Hvorfor svaret fungererHva ville endret vurderingen din? Hvilket eksempel er mest avgjørende, og hvilken begrensning har forklaringen?
Modellsvar 3 · demokratisering
OppgaveVurder betydningen av Grunnloven og begrensningene i den politiske deltakelsen.
1814 skapte ikke et moderne demokrati, men etablerte institusjoner og prinsipper som gjorde senere demokratisering mulig. Året bør derfor forstås som et viktig startpunkt, ikke som fullføringen av demokratiet.
Grunnloven bygde på maktfordeling, representasjon og folkesuverenitet. Sammenlignet med mange europeiske stater var stemmeretten relativt vid for enkelte grupper av menn, og Stortinget fikk en varig rolle. Den norske staten fikk dessuten en egen grunnlov selv om landet gikk inn i union med Sverige. Dette begrenset kongemakten og ga politiske konflikter en konstitusjonell ramme.
Likevel var deltakelsen ekskluderende. Kvinner hadde ikke stemmerett, og politisk myndighet var knyttet til kjønn, eiendom, embete og sosial posisjon. Jødeparagrafen viste at forestillingen om nasjonalt fellesskap også kunne bygges gjennom utestenging. Samer, arbeidere uten eiendom og mange fattige hadde liten direkte innflytelse. Embetsmenn dominerte lenge statsapparatet og den politiske offentligheten.
Betydningen av 1814 ligger derfor også i hvordan institusjonene senere ble brukt og utfordret. Bøndenes representasjon på Stortinget, formannskapslovene, framveksten av organisasjoner, parlamentarismen i 1884 og utvidelser av stemmeretten endret maktforholdene gradvis. Arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen presset demokratiet videre. Demokratiseringen var med andre ord en prosess der nye grupper brukte og utvidet rammene fra 1814.
Konklusjonen er at 1814 innebar et tydelig konstitusjonelt brudd med eneveldet, men betydelig sosial og politisk kontinuitet. Grunnloven skapte et politisk system som kunne demokratiseres, men demokratiet oppstod først gjennom senere konflikter om hvem som skulle regnes som fullverdige borgere.
Hvorfor svaret fungererHva ville endret vurderingen din? Hvilket eksempel er mest avgjørende, og hvilken begrensning har forklaringen?
Modellsvar 4 · kildeanalyse
OppgaveVurder en politisk tale som forsvarer kolonisering som historisk kilde.
En tale som forsvarer kolonisering kan ikke uten videre brukes som en nøytral beskrivelse av forholdene i koloniene. Den kan derimot være en svært verdifull kilde til hvordan imperialisme ble legitimert, hvilke interesser taleren representerte, og hvilket publikum argumentasjonen skulle påvirke.
Først må opphavet undersøkes. Dersom taleren er en politiker, administrator eller forretningsmann i kolonimakten, har personen sannsynligvis interesser knyttet til ekspansjon. Det betyr ikke at alt i talen er usant, men at utvalg og språk kan være strategisk. Formålet kan være å skaffe støtte, penger eller moralsk legitimitet. Begreper som sivilisasjon, orden eller utvikling kan skjule tvang, ressursuttak og rasisme.
Talen er særlig relevant som levning etter samtidens ideologi. Ordvalg og metaforer kan vise hvordan koloniserte mennesker ble framstilt som mindre utviklet eller ute av stand til selvstyre. Samtidig må representativiteten vurderes. Én tale viser ikke hva alle i kolonimakten mente. Det fantes kritikere, antikoloniale bevegelser og uenighet om kostnader og moral.
For å undersøke forholdene i kolonien må talen kombineres med andre kilder: lokale aviser, brev, muntlige tradisjoner, administrative rapporter, økonomiske data og vitnesbyrd fra koloniserte grupper. Også disse kildene må vurderes kritisk. En kolonial rapport kan undervurdere vold, mens et senere minne kan være påvirket av ettertidens konflikter. Poenget er ikke å finne én perfekt kilde, men å sammenholde materiale med ulike perspektiver.
Kildens verdi avhenger dermed av spørsmålet. Som bevis for at kolonisering faktisk forbedret befolkningens liv, er talen svak alene. Som kilde til imperialistisk retorikk, interesser og maktforståelse kan den være svært sterk. En god kildevurdering konkluderer derfor ikke bare med troverdig eller utroverdig, men forklarer hva kilden kan og ikke kan brukes til.
Hvorfor svaret fungererHva ville endret vurderingen din? Hvilket eksempel er mest avgjørende, og hvilken begrensning har forklaringen?
Modellsvar 5 · historiebruk
OppgaveDrøft endringer i norsk minnekultur etter andre verdenskrig.
Fortellingen om motstand under okkupasjonen har vært viktig for norsk identitet etter 1945, men den har også endret seg. I de første etterkrigsårene bidro en samlende motstandsfortelling til å legitimere staten, hedre ofre og skape avstand til nazismen. Samtidig kunne denne fortellingen gjøre andre erfaringer mindre synlige.
Den nasjonale fortellingen la stor vekt på hjemmefronten, kongen, Milorg og motstandsvilje. Dette hadde en forståelig funksjon i et samfunn som skulle gjenoppbygges. Historiebruken var identitetsskapende og moralsk: den viste hvilke verdier det nye Norge ønsket å bygge på. Men når en samlende fortelling blir dominerende, kan den gi inntrykk av at hele befolkningen stod samlet i aktiv motstand.
Senere forskning og offentlig debatt har i større grad undersøkt variasjonene i hverdagslivet. Noen gjorde motstand, mange forsøkte å overleve, enkelte samarbeidet, og andre tjente økonomisk på situasjonen. Behandlingen av norske jøder har fått større plass, blant annet fordi norsk medvirkning i arrestasjoner og deportasjoner utfordrer et rent bilde av Norge som offer og motstandsnasjon. Også krigsseilere, kvinner, barn, partisaner i nord og mennesker med minoritetsbakgrunn har fått tydeligere plass.
Endringen betyr ikke at motstanden var uviktig eller at alle fortellinger er like riktige. Den viser at historisk kunnskap utvikles når nye spørsmål stilles og nye kilder brukes. Minnesmerker, filmer, jubileer og museer velger alltid hva de fremhever. Derfor bør vi spørre hvem som inkluderes, hvilke handlinger som forklares, og hvilke moralske budskap fortellingen formidler.
Motstandsfortellingen har altså både samlet og forenklet. En mer kompleks minnekultur svekker ikke nødvendigvis den demokratiske betydningen av motstand. Den kan tvert imot gjøre historien mer ansvarlig ved å anerkjenne både mot, passivitet, samarbeid, forfølgelse og etterkrigstidens behov for bestemte fortellinger.
Hvorfor svaret fungererHva ville endret vurderingen din? Hvilket eksempel er mest avgjørende, og hvilken begrensning har forklaringen?